|
207
|
1 Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke <stigb@tihlde.hist.no>
|
|
|
2 Se i slutten av dokumentet for vilkår og betingelser.
|
|
|
3
|
|
|
4 Dette dokumentet er basert på den engelske veiledningen, som er
|
|
|
5 Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc.
|
|
|
6
|
|
|
7
|
|
|
8 Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs.
|
|
|
9
|
|
|
10 Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger
|
|
|
11 merket CTRL eller CTL) eller META-tasten. På noen tastaturer er
|
|
215
|
12 META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (på Sun-tastaturer
|
|
207
|
13 for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten).
|
|
215
|
14 Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor å skrive
|
|
|
15 META eller CONTROL vil vi her bruke følgende forkortelser:
|
|
207
|
16
|
|
|
17 C-<chr> betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker
|
|
|
18 bokstaven <chr>. Dermed vil C-f bety: hold nede
|
|
|
19 CONTROL-tasten og trykk f.
|
|
|
20 M-<chr> betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker
|
|
|
21 <chr>. Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>,
|
|
|
22 slippe tasten, og så trykke bokstaven <chr>.
|
|
|
23
|
|
|
24 Viktig: for å avslutte Emacs trykker du C-x C-c. (To tegn.)
|
|
|
25 Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan prøve
|
|
|
26 ut en kommando. For eksempel:
|
|
209
|
27 <<Blanke linjer, av pedagogiske grunner. Teksten fortsetter nedenfor>>
|
|
207
|
28 >> Trykk C-v (View next screen) for å hoppe til neste skjermbilde.
|
|
|
29 (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v). Fra nå av
|
|
|
30 bør du gjøre dette hver gang du er ferdig med å lese et
|
|
|
31 skjermbilde.
|
|
|
32
|
|
|
33 Merk at det er en overlapping på to linjer når du skifter fra
|
|
|
34 skjermbilde til skjermbilde. Dette er for at det skal bli en viss
|
|
|
35 kontinuitet når du skal bevege deg gjennom filen.
|
|
|
36
|
|
|
37 Det første du trenger å vite er hvordan du manøvrerer deg i fra plass
|
|
|
38 til plass i teksten. Du har allerede lært hvordan du flytter deg ett
|
|
|
39 skjermbilde framover, med C-v. For å flytte deg et skjermbilde
|
|
|
40 bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk
|
|
|
41 <ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast).
|
|
|
42
|
|
|
43 >> Prøv å trykke M-v og så C-v noen ganger.
|
|
|
44
|
|
|
45
|
|
|
46 * OPPSUMMERING
|
|
|
47 --------------
|
|
|
48
|
|
|
49 Følgende kommandoer er nyttige for å se hele skjermbilder:
|
|
|
50
|
|
|
51 C-v Flytt ett skjermbilde framover.
|
|
|
52 M-v Flytt ett skjermbilde bakover.
|
|
|
53 C-l Rensker skjermen og plasser teksten der markøren står
|
|
|
54 på midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L),
|
|
|
55 ikke control-1. Control-1 har en helt annen mening,
|
|
|
56 som beskrevet nedenfor.)
|
|
|
57
|
|
|
58 >> Finn markøren og se hva slags tekst som står der.
|
|
|
59 Trykk C-l.
|
|
|
60 Finn markøren igjen og se hva slags tekst som står der nå.
|
|
|
61
|
|
|
62
|
|
|
63 * GRUNNLEGGENDE MARKØRBEVEGELSER
|
|
|
64 --------------------------------
|
|
|
65
|
|
|
66 Det å flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men
|
|
|
67 hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet?
|
|
|
68
|
|
|
69 Det er flere måter å gjøre dette på. Den vanligste måter er å bruke
|
|
|
70 kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n. Hver av disse kommandoene flytter
|
|
|
71 markøren en rad eller kolonne i en bestemt retning på skjermen. Her
|
|
|
72 vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter markøren:
|
|
|
73
|
|
|
74
|
|
|
75 Forrige linje (previous), C-p
|
|
|
76 :
|
|
|
77 :
|
|
|
78 Bakover, C-b .... Nåværende markørposisjon .... Framover, C-f
|
|
|
79 :
|
|
|
80 :
|
|
|
81 Neste linje (next), C-n
|
|
|
82
|
|
|
83 >> Flytt markøren til linjen midt i diagrammet ved å bruke C-n og C-p.
|
|
|
84 Bruk så C-l for å sentrere diagrammet på skjermbildet.
|
|
|
85
|
|
|
86 Dette er sikkert litt enklere å huske hvis du tenker på disse
|
|
|
87 forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for
|
|
|
88 bakover og F for framover. Dette er de grunnleggende kommandoene for
|
|
215
|
89 å flytte markøren, og du kommer sikkert til å bruke dem hele tiden, så
|
|
207
|
90 det vil være en stor fordel om du lærer dem nå.
|
|
|
91
|
|
|
92 >> Gjør noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen.
|
|
|
93
|
|
|
94 >> Flytt deg innover på linjen ved hjelp av noen C-f og så oppover med
|
|
|
95 noen C-p. Legg merke til hva C-p gjør når markøren står midt i en
|
|
|
96 linje.
|
|
|
97
|
|
|
98 Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten
|
|
|
99 avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har
|
|
|
100 det.
|
|
|
101
|
|
|
102 >> Prøv en C-b i begynnelsen av en linje. Dette gjør at markøren
|
|
|
103 flyttes til slutten av forrige linje. Dette er fordi den flytter
|
|
|
104 markøren over linjeskiftet.
|
|
|
105
|
|
|
106 C-f flytter også over linjeskift, akkurat som C-b.
|
|
|
107
|
|
|
108 >> Utfør noen flere C-b slik at du får en følelse av hvor markøren
|
|
|
109 er. Trykk så noen C-f til du kommer til slutten av linjen. Trykk
|
|
|
110 da en C-f til slik at du flytter markøren til neste linje.
|
|
|
111
|
|
|
112 Når du flytter markøren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil
|
|
|
113 teksten utenfor skjermen komme til syne. Dette kalles "scrolling" og
|
|
|
114 gjør det mulig for Emacs å flytte markøren uten at den forsvinner ut
|
|
|
115 av skjermbildet.
|
|
|
116
|
|
|
117 >> Prøv å flytte markøren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n
|
|
|
118 og se hva som skjer.
|
|
|
119
|
|
|
120 Hvis det går for tregt å flytte markøren ett og ett tegn kan du flytte
|
|
|
121 den ett og ett ord. M-f (Meta-f) flytter markøren ett ord framover,
|
|
|
122 og M-b flytter den ett ord bakover.
|
|
|
123
|
|
|
124 >> Utfør noen M-f og M-b.
|
|
|
125
|
|
|
126 Hvis markøren står midt i et ord vil M-f flytte markøren til slutten
|
|
215
|
127 av ordet. Hvis du står midt mellom to ord vil M-f flytte markøren til
|
|
207
|
128 slutten av det kommende ordet. M-b fungerer på samme måte, bare i
|
|
|
129 motsatt retning.
|
|
|
130
|
|
|
131 >> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift markørposisjon med noen C-f
|
|
|
132 og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppfører seg ved
|
|
|
133 forskjellig plassering av markøren både i og mellom ord.
|
|
|
134
|
|
215
|
135 Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b på en side, og M-f og M-b
|
|
207
|
136 på den andre. Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert
|
|
|
137 til enheter definert av språket (ord, setninger, avsnitt), mens
|
|
|
138 Control-kommandoer blir brukt på grunnleggende enheter som er
|
|
|
139 uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.).
|
|
|
140
|
|
|
141 Denne parallellen finnes også mellom linjer og setninger: C-a og C-e
|
|
|
142 flytter markøren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av
|
|
|
143 linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av
|
|
|
144 setningen.
|
|
|
145
|
|
|
146 >> Prøv noen C-a, og så noen C-e
|
|
|
147 Prøv også noen M-a, og så noen M-e
|
|
|
148
|
|
|
149 Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gjør noe, mens flere M-a
|
|
|
150 fortsetter å flytte markøren til neste setning. Selv om dette ikke
|
|
|
151 virker selvfølgelig er det ganske naturlig.
|
|
|
152
|
|
|
153 Her er en kort oppsummering av de enkleste markørforflyttnings-
|
|
|
154 kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene:
|
|
|
155
|
|
|
156 C-f Flytte markøren en plass framover
|
|
|
157 C-b Flytte markøren en plass bakover
|
|
|
158
|
|
|
159 M-f Flytte markøren ett ord framover
|
|
|
160 M-b Flytte markøren ett ord bakover
|
|
|
161
|
|
|
162 C-n Flytte markøren til neste linje
|
|
|
163 C-p Flytte markøren til forrige linje
|
|
|
164
|
|
|
165 C-a Flytte markøren til begynnelsen av linjen
|
|
|
166 C-e Flytte markøren til slutten av linjen
|
|
|
167
|
|
|
168 M-a Flytte markøren til begynnelsen av setningen
|
|
|
169 M-e Flytte markøren til slutten av sentingen
|
|
|
170
|
|
|
171 >> Prøv ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening.
|
|
|
172 Dette er de mest brukte kommandoene.
|
|
|
173
|
|
215
|
174 To andre viktige markørbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn),
|
|
207
|
175 som flytter markøren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta
|
|
|
176 større-enn), som flytter den til slutten av teksten.
|
|
|
177
|
|
|
178 På noen tastaturer er ">" plassert over komma, så man må bruke shift
|
|
215
|
179 for å få den fram. På disse tastaturene må man også bruke shift for å
|
|
207
|
180 taste M-<. Uten shift-tasten vil det bli M-komma.
|
|
|
181
|
|
|
182 >> Prøv M-< nå for å flytte markøren til begynnelsen av veiledningen.
|
|
|
183 Bruk så C-v for å flytte markøren tilbake hit igjen.
|
|
|
184
|
|
|
185 >> Prøv også M-> for å flytte markøren til slutten av veiledningen.
|
|
|
186 Bruk så M-v for å flytte markøren tilbake hit igjen.
|
|
|
187
|
|
|
188 Du kan også flytte markøren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen
|
|
|
189 har piltaster. Vi anbefaler at du lærer deg C-b, C-f, C-n og C-p av
|
|
|
190 tre grunner. Først fordi de vil fungere på alle slags terminaler.
|
|
|
191 Nummer to fordi når du først får litt trening i bruk av Emacs vil du
|
|
|
192 finne ut at det går mye kjappere å bruke control-kombinasjoner enn
|
|
|
193 piltastene (fordi du slipper å flytte hendene bort fra
|
|
|
194 touch-plasseringen). Den tredje grunnen er at når du først har lært
|
|
|
195 deg til å bruke control-tastene blir det lettere å lære seg de mer
|
|
|
196 avanserte control-funksjonene.
|
|
|
197
|
|
|
198 De fleste av kommandoene i Emacs tar også et numerisk argument. For
|
|
|
199 de fleste av kommandoene vil dette si repetert utførelse. Måten du
|
|
|
200 gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter
|
|
|
201 tallet, før du taster kommandoen. Hvis du har en META- (eller EDIT-
|
|
|
202 eller ALT-) tast så finnes det et annet alternativ for å gi numeriske
|
|
215
|
203 argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi
|
|
207
|
204 anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer på alle slags
|
|
|
205 terminaler.
|
|
|
206
|
|
|
207 For eksempel: C-u 8 C-f flytter markøren åtte plasser framover.
|
|
|
208
|
|
|
209 >> Prøv kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du
|
|
|
210 kommer nærmest mulig denne linjen med bare en kommando.
|
|
|
211
|
|
|
212 De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert
|
|
|
213 utførelse. Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes. C-v
|
|
|
214 og M-v er blant disse unntakene. Hvis man gir et argument til en av
|
|
|
215 disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned så mange
|
|
|
216 linjer som argumentet, isteden for så mange skjermbilder. For
|
|
|
217 eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover.
|
|
|
218
|
|
|
219 >> Prøv å taste C-u 8 C-v nå.
|
|
|
220
|
|
|
221 Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover. Hvis du ønsker å
|
|
|
222 flytte det tilbake igjen er det bare å gi samme argument til M-v.
|
|
|
223
|
|
|
224 Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet område
|
|
|
225 på høyresiden av Emacs-vinduene, også kalt rullefelt. Dette kan du
|
|
|
226 også bruker for å forflytte deg innenfor teksten.
|
|
|
227
|
|
|
228 >> Prøv å trykk på den midterste musknappen i det uthevete området på
|
|
|
229 rullefeltet. Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i
|
|
|
230 teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket.
|
|
|
231
|
|
|
232 >> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og
|
|
|
233 trykk på venstre musknapp noen ganger.
|
|
|
234
|
|
|
235
|
|
|
236 * MARKØRBEVEGELSE PÅ EN X-TERMINAL
|
|
|
237 ----------------------------------
|
|
|
238
|
|
|
239 Hvis du sitter på en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye
|
|
215
|
240 enklere å bruke piltastene for å bevege markøren. Venstre-, høyre-,
|
|
|
241 opp- og ned-pilene beveger markøren i ønsket retning. De fungerer på
|
|
|
242 samme måte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere å taste og huske.
|
|
|
243 Du kan også bruke C-venstre og C-høyre for å bevege den innenfor ord,
|
|
|
244 og C-opp og C-ned for å bevege den innenfor blokker (For eksempel
|
|
207
|
245 avsnitt hvis du redigerer tekst). Hvis du har tastene merket HOME
|
|
|
246 (eller BEGIN) og END kan du bruke disse for å gå til henholdsvis
|
|
|
247 begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil gå
|
|
|
248 til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen. Hvis
|
|
|
249 tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for å gå opp og
|
|
|
250 ned et skjermbilde av gangen, på samme måte som M-v og C-v.
|
|
|
251
|
|
|
252 Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor. Du kan
|
|
|
253 også benytte en snarvei for å skrive inn disse argumentene: hold ned
|
|
|
254 CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for å gå
|
|
|
255 12 ord til høyre taster du C-1 C-2 C-høyre. Legg merke til at dette
|
|
|
256 blir svært enkelt å taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom
|
|
|
257 tastetrykkene.
|
|
|
258
|
|
|
259
|
|
|
260 * HVIS EMACS HENGER
|
|
|
261 -------------------
|
|
|
262
|
|
215
|
263 Hvis Emacs slutter å reagere på kommandoer kan du trygt stoppe den ved
|
|
207
|
264 å trykke C-g. Du kan også bruke C-g for å stoppe en kommando som tar
|
|
|
265 for lang tid å utføre.
|
|
|
266
|
|
215
|
267 Det er også mulig å bruke C-g for å avbryte et numerisk argument eller
|
|
207
|
268 begynnelsen på en kommando du ikke ønsker å utføre.
|
|
|
269
|
|
|
270 >> Tast C-u 100 for å lage et numerisk argument på 100 og trykk C-g.
|
|
|
271 Trykk nå C-f. Markøren skal nå flytte seg bare ett steg,
|
|
|
272 fordi du avbrøt argumentet med C-g.
|
|
|
273
|
|
|
274 Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved å
|
|
|
275 trykke C-g.
|
|
|
276
|
|
|
277
|
|
|
278 * UTILGJENGELIGE KOMMANDOER
|
|
|
279 ---------------------------
|
|
|
280
|
|
|
281 Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere
|
|
|
282 ikke kan bruke dem uten at de ønsker det.
|
|
|
283
|
|
|
284 Hvis du prøver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme
|
|
215
|
285 med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil spørre om
|
|
207
|
286 du virkelig vil fortsette å utføre denne kommandoen.
|
|
|
287
|
|
215
|
288 Hvis du virkelig ønsker å prøve denne kommandoen trykker du
|
|
|
289 mellomromstast som svar på spørsmålet. Normalt, hvis du ikke ønsker å
|
|
|
290 kjøre denne kommandoen, svarer du "n" på spørsmålet.
|
|
207
|
291
|
|
|
292 >> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando),
|
|
|
293 tast n som svar på spørsmålet.
|
|
|
294
|
|
|
295
|
|
|
296 * VINDUER
|
|
|
297 ---------
|
|
|
298
|
|
|
299 Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst.
|
|
|
300 Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate
|
|
|
301 overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer
|
|
215
|
302 innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan også ha flere X-vinduer, eller
|
|
207
|
303 "rammer" i Emacs-terminologi. Dette blir beskrevet senere.)
|
|
|
304
|
|
|
305 Akkurat nå er det best at vi ikke går inn på teknikker for å bruke
|
|
|
306 flere vinduer, men du trenger å vite hvordan du blir kvitt ekstra
|
|
215
|
307 vinduer som kan dukke opp for å vise hjelp, eller utskrift fra enkelte
|
|
207
|
308 kommandoer. Det er enkelt:
|
|
|
309
|
|
|
310 C-x 1 Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer).
|
|
|
311
|
|
|
312 Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1. C-x 1 utvider vinduet der
|
|
|
313 markøren står, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle
|
|
|
314 andre vinduer.
|
|
|
315
|
|
|
316 >> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l.
|
|
|
317
|
|
215
|
318 (Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der markøren står.
|
|
|
319 Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det "rensk
|
|
|
320 skjermen og legg linjen der markøren står på linjen angitt av
|
|
|
321 argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og linjen
|
|
|
322 der markøren står plasseres øverst.)
|
|
207
|
323
|
|
|
324 >> Tast Control-x 2.
|
|
|
325 Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme
|
|
|
326 innhold som dette.
|
|
|
327
|
|
|
328 >> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne.
|
|
|
329
|
|
|
330
|
|
|
331 * INNSETTING OG SLETTING
|
|
|
332 ------------------------
|
|
|
333
|
|
|
334 Hvis du ønsker å sette inn tekst er det bare å skrive teksten. Tegn
|
|
|
335 som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir
|
|
|
336 satt rett inn. Tast <Retur> (enter-tasten) for å sette inn et
|
|
|
337 linjeskift.
|
|
|
338
|
|
|
339 Du kan slette det siste tastete tegnet ved å trykke <Delete>.
|
|
|
340 <Delete> er en tast på tastaturet, og kan også være merket "Del". I
|
|
|
341 noen tilfeller fungerer også "Backspace" som <Delete>, men ikke
|
|
|
342 alltid!
|
|
|
343
|
|
|
344 Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der markøren er
|
|
|
345 plassert.
|
|
|
346
|
|
|
347 >> Gjør dette nå -- skriv inn noen tegn og slett dem ved å bruke
|
|
|
348 <Delete>. Ikke vær redd for å skrive i denne filen, du vil ikke
|
|
|
349 kunne forandre på den originale veiledningen. Dette er bare en
|
|
|
350 lokal kopi.
|
|
|
351
|
|
|
352 Når en linje blir for lang til å passe inn på en skjermbredde så
|
|
|
353 fortsetter den på linjen under. En backslash ("\") i enden av høyre
|
|
|
354 marg indikerer at linjen fortsetter. Om du kjører Emacs under X vil
|
|
|
355 du se en liten pil som peker ned til neste linje.
|
|
|
356
|
|
|
357 >> Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og
|
|
|
358 fortsett å skrive litt til. Du vil da se hvordan
|
|
|
359 fortsettelseslinjen blir.
|
|
|
360
|
|
|
361 >> Bruk <Delete> for å slette teksten inntil linjen passer på en
|
|
|
362 skjermbredde igjen. Fortsettelseslinjen vil da forsvinne.
|
|
|
363
|
|
|
364 Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn. Ved å slette
|
|
|
365 linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en. Hvis
|
|
|
366 resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til å passe på en
|
|
|
367 skjermbredde så vil den bli vist med en fortsettelseslinje.
|
|
|
368
|
|
|
369 >> Flytt markøren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>.
|
|
|
370 Dette vil spleise sammen linjen med linjen over.
|
|
|
371
|
|
|
372 >> Trykk <Return> for å sette inn linjeskiftet du slettet.
|
|
|
373
|
|
|
374 Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter.
|
|
|
375 Dette gjelder også tekst-tegn. Ved å repetere et tekst-tegn vil det
|
|
|
376 komme flere ganger.
|
|
|
377
|
|
|
378 >> Prøv det nå: tast C-u 8 * for å sette inn ********.
|
|
|
379
|
|
|
380 Du har nå lært de mest grunnleggende måtene å skrive noe inn i Emacs,
|
|
|
381 og å rette feil. Du kan slette ord eller linjer også. Her er en
|
|
|
382 oversikt over kommandoer for sletting:
|
|
|
383
|
|
|
384 <Delete> sletter tegnet som står rett foran markøren
|
|
|
385 C-d sletter tegnet som står rett under markøren
|
|
|
386
|
|
|
387 M-<Delete> sletter ordet rett foran markøren
|
|
|
388 M-d sletter ordet rett etter markøren
|
|
|
389
|
|
|
390 C-k sletter fra markøren til slutten av linjen
|
|
|
391 M-k sletter til slutten av setningen
|
|
|
392
|
|
|
393 Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter
|
|
|
394 parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke
|
|
|
395 akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det). C-k og
|
|
|
396 M-k fungerer på samme måte som C-e og M-e (nesten).
|
|
|
397
|
|
|
398 Når du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den
|
|
|
399 slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen. Denne
|
|
|
400 teksten blir kalt "killed text". Å bringe tilbake "killed text" blir
|
|
|
401 kalt "yanking". Du kan enten hente tilbake "killed text" på samme
|
|
|
402 plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass
|
|
|
403 i teksten. Du kan også hente den tilbake flere ganger etter hverandre
|
|
|
404 slik at du får flere like forekomster av den. Kommandoen for å hente
|
|
|
405 tilbake teksten er C-y.
|
|
|
406
|
|
|
407 Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text"
|
|
|
408 er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke
|
|
|
409 kan det. Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett
|
|
|
410 tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og
|
|
|
411 kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom
|
|
|
412 ikke lagrer det.
|
|
|
413
|
|
|
414 >> Flytt markøren til begynnelsen av en linje som ikke er tom.
|
|
|
415 Trykk så C-k for å "kille" teksten på denne linjen.
|
|
|
416 >> Trykk C-k en gang til. Du vil nå se at den sletter den tomme
|
|
|
417 linjen som ble stående igjen etter teksten.
|
|
|
418
|
|
|
419 Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten på linjen, og at
|
|
|
420 enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten på linjen under en
|
|
|
421 linje opp. C-k takler numeriske argumenter litt spesielt. Den
|
|
|
422 sletter så mange linjer OG innholdet i dem. Dette er ikke bare
|
|
|
423 repetisjon av kommandoen. C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme
|
|
|
424 linjene, mens C-k to ganger ikke vil gjøre det.
|
|
|
425
|
|
|
426 Trykk C-y for å hente tilbake teksten som sist ble "killet" der
|
|
|
427 markøren står.
|
|
|
428
|
|
|
429 >> Prøv dette. Trykk C-k etpar ganger.
|
|
|
430
|
|
|
431 Og hent dem så tilbake igjen:
|
|
|
432
|
|
|
433 >> Trykk C-y. Flytt markøren noen linjer ned og trykk C-y igjen.
|
|
|
434 Dette er måten å kopiere tekst på.
|
|
|
435
|
|
|
436 Men hva gjør du hvis du har en tekst du ønsker å hente tilbake, og så
|
|
|
437 "killer" noe nytt? C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble
|
|
|
438 "killet". Men den forrige teksten er ikke fortapt. Du kan få den
|
|
|
439 tilbake ved å bruke kommandoen M-y. Etter at du har brukt C-y for å
|
|
|
440 hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten
|
|
|
441 med teksten fra den forrige "killed text". Når du har funnet fram til
|
|
|
442 ønsket tekst trenger du ikke gjøre noe mere for å beholde den.
|
|
|
443
|
|
|
444 Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten
|
|
|
445 igjen (teksten som sist ble "killet")
|
|
|
446
|
|
|
447 >> "Kill" en linje, flytt markøren til en ny linje og "kill" denne
|
|
|
448 også. Bruk så C-y for å hente tilbake den siste linjen. Trykk M-y
|
|
|
449 for å bytte den med den forrige "killete" linjen. Trykk flere M-y
|
|
|
450 og se hva du får. Fortsett med dette til du får tilbake den første
|
|
|
451 linjen igjen, og så noen ganger til. Hvis du ønsker kan du prøve
|
|
|
452 med positive og negative argumenter til M-y.
|
|
|
453
|
|
|
454
|
|
|
455 * ANGRE
|
|
|
456 -------
|
|
|
457
|
|
|
458 Hvis du gjør en forandring i teksten og finner ut at du angrer på det
|
|
|
459 du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo).
|
|
|
460
|
|
|
461 Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utførte
|
|
|
462 kommandoen. Hvis du repeterer C-x u flere ganger på rad vil hver
|
|
|
463 repetisjon oppheve enda en utført kommando.
|
|
|
464
|
|
|
465 Men det er to unntak her. Kommandoer som ikke forandrer i teksten
|
|
|
466 teller ikke (dette inkluderer markørbevegelser og flytte-kommandoer),
|
|
215
|
467 og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper på opp
|
|
207
|
468 til 20 tegn. (Dette er for å redusere antall C-x u'er som trengs for
|
|
|
469 å angre inntastet tekst.)
|
|
|
470
|
|
|
471 >> "Kill" denne linjen med C-k. C-x u vil få den tilbake igjen.
|
|
|
472
|
|
|
473 C-_ er en alternativ angre-kommando. Den fungerer på samme måte som
|
|
215
|
474 C-x u, men er enklere å taste flere ganger på rad. Ulempen med C-_ er
|
|
207
|
475 at den er vanskelig å finne fram til på enkelte tastaturer. Det er
|
|
|
476 derfor vi i tillegg har C-x u. På enkelte terminaler kan du få fram
|
|
|
477 C-_ ved å trykke / mens CTRL er holdt nede.
|
|
|
478
|
|
|
479 Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall
|
|
|
480 angringer.
|
|
|
481
|
|
|
482
|
|
|
483 * FILER
|
|
|
484 -------
|
|
|
485
|
|
|
486 For at teksten du har forandret på skal lagres permanent må du legge
|
|
|
487 den i en fil. Hvis ikke vil den forsvinne når du avslutter Emacs. Du
|
|
|
488 legger teksten i en fil ved først å "finne" denne filen. (Dette blir
|
|
|
489 også kalt å "besøke" filen.)
|
|
|
490
|
|
|
491 Det å finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs.
|
|
|
492 På mange måter er det som om du forandrer på selve filen, men
|
|
|
493 forandringene du gjør på filen mens du benytter Emacs vil ikke bli
|
|
|
494 permanente får du lagrer filen. Dette er fordi du skal slippe å legge
|
|
|
495 igjen halv-forandrete filer hvis du ikke ønsker det. Og selv når du
|
|
|
496 lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere
|
|
|
497 bestemmer deg for at du ikke ønsker disse forandringene.
|
|
|
498
|
|
|
499 Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet så vil du se en linje som
|
|
|
500 begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs:
|
|
|
501 TUTORIAL.no". Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet på
|
|
|
502 filen du er "inne i". Akkurat nå er du inne i en fil som heter
|
|
|
503 "TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen.
|
|
|
504 Samme hvilken fil du er inne i så vil filnavnet stå akkurat på denne
|
|
|
505 plassen.
|
|
|
506
|
|
|
507 Kommandoene for å finne filer og lagre filer er litt ulike de andre
|
|
|
508 kommandoene du har lært fordi de består av to tegn. Begge starter med
|
|
|
509 tegnet Control-x. Det er faktisk mange kommandoer som starter med
|
|
|
510 Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting å
|
|
|
511 gjøre. Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange.
|
|
|
512
|
|
|
513 En annen ting med kommandoen for å finne filer er at du må fortelle
|
|
|
514 hvilket filnavn du ønsker. Vi sier at kommandoen "leser et argument
|
|
|
515 fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet være navnet på
|
|
|
516 filen). Etter at du har trykket kommandoen
|
|
|
517
|
|
|
518 C-x C-f Finn en fil
|
|
|
519
|
|
|
520 vil Emacs spørre etter et filnavn. Filnavnet du skriver vil komme
|
|
|
521 fram på den nederste linjen i skjermbildet. Denne linjen blir kalt
|
|
|
522 minibuffer når det blir brukt slik. Du kan bruke vanlige
|
|
|
523 Emacs-redigeringskommandoer for å forandre på filnavnet.
|
|
|
524
|
|
|
525 Mens du holder på å skrive inn filnavnet (eller noe annet i
|
|
|
526 minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g.
|
|
|
527
|
|
|
528 >> Tast C-x C-f og så C-g. Dette avbryter minibuffret og avbryter
|
|
|
529 også C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret.
|
|
|
530
|
|
|
531 Når du er ferdig med å skrive filnavnet trykker du <Return> for å
|
|
|
532 fullføre kommandoen. Da vil C-x C-f kommandoen begynne å lete fram
|
|
|
533 filen. Minibuffret forsvinner når C-x C-f kommandoen er ferdig.
|
|
|
534
|
|
215
|
535 Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne
|
|
207
|
536 å redigere innholdet. Når du ønsker å lagre filen kan du bruke denne
|
|
|
537 kommandoen
|
|
|
538
|
|
|
539 C-x C-s Lagre fil
|
|
|
540
|
|
|
541 Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen. Første gang
|
|
|
542 dette gjøres vil Emacs døpe om det originale filnavnet til et nytt
|
|
|
543 navn slik at den ikke går tapt. Det nye filnavnet blir laget ved at
|
|
|
544 det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet.
|
|
|
545
|
|
|
546 Når lagringen er utført vil Emacs skrive ut navnet på filen som ble
|
|
215
|
547 lagret. Du bør lagre ofte slik at du ikke mister så mye om det skulle
|
|
207
|
548 oppstå en system-krasj.
|
|
|
549
|
|
|
550 >> Trykk C-x C-s for å lagre en kopi av denne veiledningen.
|
|
|
551 Dette skal føre til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir
|
|
|
552 skrevet ut nederst i skjermbildet.
|
|
|
553
|
|
|
554 NB: På noen systemer vil C-x C-s føre til at skjermen "fryses" og du
|
|
|
555 vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette
|
|
215
|
556 indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget
|
|
|
557 opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette må du
|
|
|
558 trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental
|
|
207
|
559 Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges.
|
|
|
560
|
|
215
|
561 Du kan finne en eksisterende fil, enten for å forandre den eller for å
|
|
207
|
562 se på den. Du kan også finne en fil som ikke eksisterer. Dette er
|
|
215
|
563 måten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til å
|
|
|
564 begynne med, og start å skrive teksten som skal inn i denne filen.
|
|
|
565 Først når du lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den
|
|
|
566 teksten du har skrevet. Fra nå av kan du betrakte deg selv som om du
|
|
|
567 skriver i en fil som allerede eksisterer.
|
|
207
|
568
|
|
|
569
|
|
|
570 * BUFFER
|
|
|
571 --------
|
|
|
572
|
|
|
573 Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den første filen fortsatt
|
|
|
574 være åpen i Emacs. Du kan bytte tilbake til den ved å finne den på
|
|
|
575 nytt med C-x C-f. På denne måten kan du ha et stort antall åpne filer
|
|
|
576 i Emacs.
|
|
|
577
|
|
|
578 >> Lag en fil med navnet "foo" ved å trykke C-x C-f foo <Return>.
|
|
|
579 Sett inn litt tekst, forandre litt på den, og lagre "foo" ved å
|
|
|
580 bruke C-x C-s. Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return>
|
|
|
581 for å komme tilbake til denne veiledningen.
|
|
|
582
|
|
|
583 Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer". Når
|
|
|
584 du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs. For å
|
|
|
585 se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke
|
|
|
586
|
|
|
587 C-x C-b Utlisting av buffrene.
|
|
|
588
|
|
|
589 >> Prøv C-x C-b nå.
|
|
|
590
|
|
|
591 Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de også kan ha
|
|
|
592 et filnavn på den filen der innholdet kommer fra. Noen buffre er ikke
|
|
|
593 knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List". Det er det
|
|
|
594 buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x
|
|
|
595 C-b. All teksten du ser i et Emacs-vindu tilhører et buffer.
|
|
|
596
|
|
|
597 >> Tast C-x 1 for å bli kvitt buffer-listen.
|
|
|
598
|
|
215
|
599 Hvis du gjør forandringer i en av filene og åpner en ny fil så vil
|
|
|
600 ikke den første filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt være
|
|
|
601 i buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke påvirke
|
|
|
602 den første filens buffer. Dette er nyttig, men betyr også at du
|
|
|
603 trenger en passende måte å lagre den første filens buffer. Det vil
|
|
|
604 bli alt for omstendig å skifte tilbake til det forrige buffret med C-x
|
|
|
605 C-f for så å lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen
|
|
207
|
606
|
|
|
607 C-x s Lagre noen buffer
|
|
|
608
|
|
|
609 C-x s spør for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden
|
|
|
610 forrige lagring om du ønsker å lagre dette.
|
|
|
611
|
|
|
612 >> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s
|
|
|
613 Du skal nå få et spørsmål om du ønsker å lagre buffret
|
|
|
614 TUTORIAL.no. Svar ja på spørsmålet ved å taste "y" (yes).
|
|
|
615
|
|
|
616
|
|
|
617 * BRUK AV MENYEN
|
|
|
618 ----------------
|
|
|
619
|
|
|
620 Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen på
|
|
|
621 toppen av skjermbildet. Via denne menyen får du tilgang til de mest
|
|
|
622 brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file". Dette er svært enkelt
|
|
|
623 i begynnelsen, når du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for
|
|
|
624 hver av kommandoene. Men når du begynner å kjenne Emacs vil det være
|
|
|
625 lettere å begynne å bruke tastekombinasjonene. Disse står rett ved
|
|
|
626 siden av menynavnet i menyen.
|
|
|
627
|
|
|
628 Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt
|
|
|
629 tastekombinasjon. For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle
|
|
|
630 tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkefølge. Du kan enkelt
|
|
|
631 skifte til et buffer ved å finne navnet på det i "Buffers"-menyen og
|
|
|
632 velge det.
|
|
|
633
|
|
|
634
|
|
|
635 * BRUK AV MUSA
|
|
|
636 ---------------
|
|
|
637
|
|
|
638 Når du kjører Emacs under X er det muligheter for å bruke musen. Du
|
|
|
639 kan plassere markøren ved å trykke venstre mustast der du ønsker at
|
|
|
640 den skal være, og du kan markere tekst ved å holde nede venstre
|
|
|
641 mustast mens du beveger markøren over teksten du ønsker å markere.
|
|
|
642 (Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten
|
|
|
643 du ønsker å markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk
|
|
|
644 Shift-klikk for å markere teksten.)
|
|
|
645
|
|
|
646 For å "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller
|
|
|
647 velge Cut fra "Edit"-menyen. Legg merke til at disse *ikke* er
|
|
|
648 likeverdige. C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som
|
|
|
649 beskrevet ovenfor), mens Cut legger også teksten i X sitt "clipboard",
|
|
|
650 der den også blir tilgjengelig for andre applikasjoner.
|
|
|
651
|
|
|
652 For å hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"-
|
|
|
653 menyen.
|
|
|
654
|
|
|
655 Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for å velge "linker" som
|
|
|
656 er tilgjengelig i skjermbildet. Hvis du for eksempel går inn i Info
|
|
|
657 (on-line dokumentasjonen til Emacs) ved å bruke C-h i, eller "Help"-
|
|
|
658 menyen, kan du følge linkene ved å trykke den midterste musknappen.
|
|
|
659 Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og
|
|
215
|
660 trykker TAB for å få fram en fillisting, så kan du komplettere
|
|
|
661 filnavnet ved å trykke den midterste musknappen på filnavnet.
|
|
207
|
662
|
|
215
|
663 Ved å trykke høyre musknapp vil du få fram en popup-meny. Innholdet i
|
|
207
|
664 denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis
|
|
|
665 inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir
|
|
|
666 lett tilgjengelige.
|
|
|
667
|
|
|
668 >> Trykk høyre mustast nå.
|
|
|
669
|
|
|
670 Du er nødt til å holde knappen nede for at menyen skal vises.
|
|
|
671
|
|
|
672
|
|
|
673 * UTVIDING AV KOMMANDOSETTET
|
|
|
674 ----------------------------
|
|
|
675
|
|
215
|
676 Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig å tilegne
|
|
207
|
677 control- eller meta-taster. For å komme rundt dette har Emacs en "X"-
|
|
|
678 (eXtend) kommando. Denne kommer i to utgaver:
|
|
|
679
|
|
|
680 C-x Tegn-utvidelse. Etterfulgt av et tegn.
|
|
|
681 M-x Navngitt kommandoutvidelse. Etterfulgt av et
|
|
|
682 kommandonavn.
|
|
|
683
|
|
|
684 Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre
|
|
|
685 enn de kommandoene du allerede har lært. Du har allerede sett to av
|
|
|
686 dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save. Et annet eksempel er
|
|
|
687 kommandoen for å avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c. (Ikke
|
|
|
688 vær redd for å miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil
|
|
|
689 sørge for at du får lagret de forandringene du ønsker før Emacs
|
|
|
690 avslutter.)
|
|
|
691
|
|
|
692 C-z er kommandoen for å avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan
|
|
|
693 vende tilbake til samme Emacs senere.
|
|
|
694
|
|
|
695 På systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere
|
|
|
696 tilbake til skallet uten å drepe Emacs-prosessen. I de fleste
|
|
|
697 skallene kan du få tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'.
|
|
|
698
|
|
|
699 På systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z
|
|
|
700 opprette et skall som kjører under Emacs, og som gir deg sjansen til å
|
|
215
|
701 kjøre andre programmer og så returnere til Emacs etterpå. Den gir
|
|
|
702 ingen eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis
|
|
207
|
703 kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs.
|
|
|
704
|
|
|
705 C-x C-c benyttes når du skal avslutte Emacs. Det er også fornuftig å
|
|
|
706 avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program,
|
|
|
707 eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier å
|
|
|
708 håndtere suspendering av Emacs. Under normale omstendigheter, hvis du
|
|
|
709 ikke har tenkt å logge ut, er det bedre å suspendere Emacs med C-z
|
|
|
710 isteden for å avslutte.
|
|
|
711
|
|
|
712 Det finnes mange C-x kommandoer. Her er en liste over dem du har
|
|
|
713 lært:
|
|
|
714
|
|
|
715 C-x C-f Finne fil.
|
|
|
716 C-x C-s Lagre fil.
|
|
|
717 C-x C-b Utlisting av buffrene.
|
|
|
718 C-x C-c Avslutte Emacs.
|
|
|
719 C-x u Angre.
|
|
|
720
|
|
|
721 Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller
|
|
|
722 kommandoer som bare brukes i bestemte modus. Et eksempel på en slik
|
|
|
723 kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med
|
|
|
724 en annen. Når du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i
|
|
|
725 skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du ønsker å kjøre, i
|
|
|
726 dette tilfellet "replace-string". Det er bare å skrive "repl s<TAB>",
|
|
|
727 Emacs vil da fullføre kommandonavnet. Avslutt kommandoen med
|
|
|
728 <Return>.
|
|
|
729
|
|
|
730 Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som
|
|
|
731 skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med. Du må
|
|
|
732 avslutte begge argumentene med <Return>.
|
|
|
733
|
|
|
734 >> Flytt markøren til den blanke linjen to linjer under denne.
|
|
|
735 Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>.
|
|
|
736
|
|
|
737 Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har
|
|
|
738 erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der
|
|
|
739 ordet "forandret" forekommer, etter markørpossisjonen.
|
|
|
740
|
|
|
741
|
|
|
742 * AUTOMATISK LAGRING
|
|
|
743 --------------------
|
|
|
744
|
|
|
745 Når du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det
|
|
|
746 gå tapt hvis maskinen krasjer. Som en beskyttelse mot dette vil Emacs
|
|
|
747 periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer.
|
|
215
|
748 Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du
|
|
207
|
749 for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" så vil navnet på
|
|
|
750 "autosave"-filen bli "#hallo.c#". Når du lagrer filen på vanlig måte
|
|
|
751 vil Emacs slette unna "autosave"-filen.
|
|
|
752
|
|
215
|
753 Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved å finne
|
|
|
754 filen på vanlig måte (filen du redigerte på, ikke "auto-save"- filen)
|
|
|
755 og trykke M-x recover file<Return>. Når Emacs vil ha bekreftelse
|
|
|
756 svarer du yes<Return> for å gjenvinne "autosave"-filen.
|
|
207
|
757
|
|
|
758
|
|
|
759 * ECHO-OMRÅDE
|
|
|
760 -------------
|
|
|
761
|
|
215
|
762 Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt så vil den vise dem
|
|
|
763 på den nederste linjen i skjermbildet i et område som blir kalt "echo
|
|
207
|
764 area". Dette området inneholder den nederste linjen i skjermbildet.
|
|
|
765
|
|
|
766
|
|
|
767 * MODUSLINJEN
|
|
|
768 -------------
|
|
|
769
|
|
|
770 Linjen like over echoområdet blir kalt "moduslinje". Denne ser
|
|
|
771 omtrent slik ut:
|
|
|
772
|
|
|
773 --**-XEmacs: TUTORIAL.no (Fundamental)--L773--68%--------
|
|
|
774
|
|
|
775 Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og
|
|
|
776 teksten du redigerer på.
|
|
|
777
|
|
|
778 Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet.
|
|
|
779 -NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av
|
|
|
780 teksten befinner seg over toppen av skjermbildet. Hvis toppen av
|
|
|
781 filen er i skjermbildet vil det stå --Top-- isteden for --00%--, og
|
|
|
782 hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det stå --Bot--. Hvis du
|
|
|
783 ser på en fil der hele teksten passer inn på en side vil det stå
|
|
|
784 --All--.
|
|
|
785
|
|
|
786 Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt
|
|
215
|
787 endringer i filen siden den sist ble lagret. Når du nettopp har åpnet
|
|
207
|
788 en fil vil det ikke stå noe her, bare minustegn.
|
|
|
789
|
|
|
790 Den delen av moduslinjen som står inne i parenteser forteller hvilken
|
|
|
791 redigeringsmodus du bruker. Standardmodusen er "Fundamental", som er
|
|
|
792 den du bruker nå. Det er et eksempel på en "hovedmodus".
|
|
|
793
|
|
|
794 Emacs har mange forskjellige hovedmoduser. Noen av dem er tiltenkt
|
|
|
795 redigering av forskjellige programmeringsspråk og/eller typer tekst,
|
|
|
796 for eksempel Lisp mode, Text mode, ol. Det kan bare være en
|
|
|
797 hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid stå der det står
|
|
|
798 Fundamental nå.
|
|
|
799
|
|
215
|
800 Hver hovedmodus gjør at endel kommandoer oppfører seg annerledes. Det
|
|
|
801 finnes for eksempel kommandoer for å sette inn kommentarer i
|
|
207
|
802 programkode, og siden hvert programmeringsspråk har forskjellige måter
|
|
|
803 å angi kommentarer på må de ulike hovedmodusene sette inn disse
|
|
|
804 kommentarene på forskjellige måter. Hver hovedmodus har en kommando
|
|
|
805 som brukes for å skifte til denne modusen på. For eksempel M-x
|
|
|
806 fundamental-mode er kommandoen for å skifte til Fundamental mode.
|
|
|
807
|
|
|
808 Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne
|
|
|
809 filen, bør du bruke "Text Mode".
|
|
|
810
|
|
|
811 >> Tast M-x text-mode<Return>.
|
|
|
812
|
|
|
813 Ingen av kommandoene du har lært hittil vil forandre Emacs i noe
|
|
|
814 særlig grad. Men du kan legge merke til at M-f og M-b nå behandler
|
|
|
815 apostrofer som en del av ordet. Tidligere, i Fundamental mode,
|
|
|
816 behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere.
|
|
|
817
|
|
215
|
818 Hver hovedmodus gjør vanligvis små forandringer slik som denne, og de
|
|
|
819 fleste kommandoene gjør det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare
|
|
207
|
820 litt annerledes.
|
|
|
821
|
|
|
822 For å få fram dokumentasjonen på den hovedmodusen du er inne i nå kan
|
|
|
823 du trykke C-h m.
|
|
|
824
|
|
|
825 >> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer nær toppen av
|
|
|
826 skjermbildet.
|
|
|
827 >> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental
|
|
|
828 mode.
|
|
|
829 >> Trykk q for å fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet.
|
|
|
830
|
|
|
831 Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det også finnes bimodus.
|
|
|
832 Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem.
|
|
|
833 Hver bimodus kan bli slått av og på uavhenging av andre bimoduser, og
|
|
|
834 uavhengig av hovedmodus. Derfor kan du bruke ingen bimodus, en
|
|
|
835 bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser.
|
|
|
836
|
|
|
837 En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto
|
|
|
838 Fill mode". Når denne er slått på vil Emacs dele linjene automatisk
|
|
|
839 hvis linjen blir for lang for å passe inn på ett skjermbilde.
|
|
|
840
|
|
|
841 Du kan slå på Auto Fill mode ved å utføre en M-x
|
|
215
|
842 auto-fill-mode<Return>. Når denne modusen er på kan du slå den av
|
|
|
843 igjen ved å utføre en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne kommandoen
|
|
|
844 bytter mellom av og på, også kalt "toggle the mode".
|
|
207
|
845
|
|
|
846 >> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> nå. Skriv så inn en linje med
|
|
|
847 "aoeu " inntil linjen deler seg. Du er nødt til å putte inn
|
|
|
848 ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere.
|
|
|
849
|
|
|
850 Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved å
|
|
|
851 bruke kommandoen C-x f. Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom
|
|
|
852 et numerisk argument.
|
|
|
853
|
|
|
854 >> Tast C-x f med et argument på 20. (C-u 20 C-x f). Skriv så inn
|
|
|
855 noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre
|
|
|
856 enn 20 tegn. Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved å bruke
|
|
|
857 C-x f en gang til.
|
|
|
858
|
|
|
859 Hvis du gjør forandringer midt i en linje så vil ikke Auto Fill mode
|
|
|
860 kunne reformatere linjene for deg. For å gjøre dette kan du taste M-q
|
|
|
861 (Meta-q) med markøren inne i det avsnittet du ønsker å reformatere.
|
|
|
862
|
|
|
863 >> Flytt markøren inn i forrige avsnitt og trykk M-q.
|
|
|
864
|
|
|
865
|
|
|
866 * SØKING
|
|
|
867 --------
|
|
|
868
|
|
|
869 Emacs kan utføre søk etter tekststrenger (grupper med sammenhengende
|
|
|
870 bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten. Når du
|
|
|
871 søker etter tekst vil markøren flytte seg til den neste plassen der
|
|
|
872 tekststrengen opptrer.
|
|
|
873
|
|
|
874 Søkemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre søkemetoder
|
|
|
875 implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer på den måten at
|
|
215
|
876 den er inkrementell. Dette betyr at søket foregår mens du taster inn
|
|
|
877 tekststrengen du skal søke etter.
|
|
207
|
878
|
|
|
879 Kommandoen for å innlede et søk er C-s for å søke framover, og C-r for
|
|
|
880 å søke bakover. MEN VENT! Ikke prøv dem enda.
|
|
|
881
|
|
|
882 Når du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker
|
|
|
883 opp i echoområdet. Dette forteller deg at Emacs er inne i det som
|
|
|
884 kalles inkrementellt søk, og venter på at du skal skrive inn det du
|
|
|
885 leter etter. <Return> avslutter søket.
|
|
|
886
|
|
|
887 >> Trykk nå C-s for å starte et søk. Skriv så, en bokstav om gangen,
|
|
|
888 ordet 'markør', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en
|
|
|
889 bokstav slik at du får med deg hva som skjer med markøren.
|
|
|
890 Nå har du søkt etter ordet "markør" en gang.
|
|
|
891 >> Tast C-s en gang til for å søke etter neste forekomst av ordet
|
|
|
892 "markør".
|
|
|
893 >> Trykk nå <Delete> fire ganger og se hvordan markøren beveger seg
|
|
|
894 >> Trykk <Return> for å avslutte søket.
|
|
|
895
|
|
|
896 La du merke til hva som skjedde? I inkrementell søk prøver Emacs å gå
|
|
|
897 til den forekomsten av teksten som du har skrevet så langt, og uthever
|
|
|
898 det slik at du ser hvor den er. For å gå til neste forekomst av ordet
|
|
|
899 'markør' er det bare å taste C-s en gang til. Hvis det ikke er flere
|
|
|
900 forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at søket
|
|
|
901 midlertidig har feilet. C-g vil også avbryte søket.
|
|
|
902
|
|
215
|
903 NB: På noen systemer vil C-s føre til at skjermen "fryses" og du vil
|
|
|
904 ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette indikerer
|
|
|
905 at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget opp
|
|
|
906 C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette må trykke
|
|
|
907 C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i
|
|
|
908 Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges.
|
|
207
|
909
|
|
215
|
910 Hvis du er inne i et inkrementellt søk og trykker <Delete> vil du
|
|
|
911 legge merke til at den siste bokstaven i søkestrengen blir slettet og
|
|
|
912 søket hopper tilbake til den forrige forekomsten fra søket. Hvis du
|
|
|
913 for eksempel taster "m" for å søke etter den første forekomsten av
|
|
|
914 "m", og så trykker "a" så vil markøren bevege seg til første forekomst
|
|
|
915 av "ma". Trykk nå <Delete>. Dette fjerner "a" fra søkestrengen, og
|
|
|
916 markøren beveger seg tilbake til den første forekomsten av "m".
|
|
207
|
917
|
|
215
|
918 Hvis du er midt i et søk og trykker en control- eller meta-kombinasjon
|
|
207
|
919 (med et par unntak: tegn som blir brukt under søkingen, slik som C-s
|
|
|
920 og C-r), vil søket avbrytes.
|
|
|
921
|
|
|
922 C-s starter et søk som leter etter enhver forekomst av søkestrengen
|
|
215
|
923 ETTER markørposisjonen. Hvis du skal søke etter en streng tidligere i
|
|
|
924 teksten må du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer også for
|
|
|
925 C-r, bortsett fra at retningen på søket er i motsatt retning.
|
|
207
|
926
|
|
|
927
|
|
|
928 * FLERE VINDUER
|
|
|
929 ---------------
|
|
|
930
|
|
|
931 En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer på
|
|
|
932 skjermen samtidig.
|
|
|
933
|
|
|
934 >> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l
|
|
|
935
|
|
|
936 >> Tast nå C-x 2, som vil føre til at skjermen deles i to vinduer.
|
|
|
937 Begge vinduene viser denne veiledningen. Markøren står i det
|
|
|
938 øverste vinduet.
|
|
|
939
|
|
|
940 >> Tast C-M-v for å "scrolle" det nederste vinduet.
|
|
|
941 (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.)
|
|
|
942
|
|
|
943 >> Tast C-x o ("o" for "other") for å flytte markøren til det
|
|
|
944 nederste vinduet.
|
|
|
945
|
|
|
946 >> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for å flytte deg opp og ned
|
|
|
947 i teksten. Fortsett å les denne anvisningen i det øverste vinduet.
|
|
|
948
|
|
|
949 >> Tast C-x o igjen for å flytte markøren tilbake til det øverste
|
|
|
950 vinduet. Markøren i det øverste vinduet står på samme plass som
|
|
|
951 det gjorde før du forlot det.
|
|
|
952
|
|
|
953 Du kan fortsette å bruke C-x o for å bytte mellom de to vinduene.
|
|
|
954 Hvert av vinduene har sin egen plassering av markøren, men det er bare
|
|
|
955 ett av vinduene som viser den. Alle redigeringskommandoer fungerer på
|
|
|
956 det vinduet markøren er synlig i. Vi kaller dette vinduet det valgte
|
|
|
957 vinduet, eller "selected window".
|
|
|
958
|
|
|
959 Kommandoen C-M-v er nyttig når du redigerer tekst i et vindu og bruker
|
|
|
960 det andre vinduet for referanser. Da kan du kan ha markøren i det
|
|
|
961 samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for å flytte deg i det
|
|
|
962 andre vinduet.
|
|
|
963
|
|
|
964 C-M-v er et eksempel på en CONTROL-META-kombinasjon. Hvis du har
|
|
215
|
965 META-tast holder du både CTRL og META nedtrykt mens du trykker v. Det
|
|
|
966 er ikke nøye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes først, fordi
|
|
|
967 begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du trykker.
|
|
207
|
968
|
|
|
969 Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkefølgen
|
|
|
970 viktig. Du må trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke
|
|
215
|
971 fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke
|
|
207
|
972 som "modifikator".
|
|
|
973
|
|
|
974 >> Tast C-x 1 (i det øverste vinduet) for å bli kvitt det nederste
|
|
|
975 vinduet.
|
|
|
976
|
|
|
977 (Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det øverste
|
|
|
978 forsvunnet. Tenk på denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det
|
|
|
979 som markøren står i.")
|
|
|
980
|
|
|
981 Du er ikke nødt til å ha samme buffer i begge vinduene. Du kan bruke
|
|
|
982 C-x C-f for å finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet
|
|
|
983 forblir uforandret. Du vil merke at vinduene er helt uavhengige.
|
|
|
984
|
|
|
985 Her er en annen måte å bruke to vinduer til å vise to forskjellige
|
|
|
986 filer:
|
|
|
987
|
|
|
988 >> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn. Avslutt med <Return>.
|
|
|
989 Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet. Markøren
|
|
|
990 blir også flyttet dit.
|
|
|
991
|
|
215
|
992 >> Tast C-x o for å gå tilbake til det øverste vinduet, og C-x 1 for å
|
|
207
|
993 bli kvitt det nederste igjen.
|
|
|
994
|
|
|
995
|
|
|
996 * REKURSIVE REDIGERINGSNIVÅER
|
|
|
997 -----------------------------
|
|
|
998
|
|
|
999 Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing
|
|
|
1000 level". Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil
|
|
|
1001 omringe parentesene rundt hovedmodusen. For eksempel vil det da stå
|
|
|
1002 [(Fundamental)] istedenfor (Fundamental).
|
|
|
1003
|
|
|
1004 For å komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC.
|
|
|
1005 Dette er en generell "kom seg ut" kommando. Du kan også bruke den for
|
|
|
1006 å bli kvitt ekstra vinduer og for å komme deg ut av minibuffret.
|
|
|
1007
|
|
|
1008 >> Tast M-x for å komme inn i minibuffren. Tast så ESC ESC ESC for å
|
|
|
1009 komme ut.
|
|
|
1010
|
|
|
1011 Du kan ikke bruke C-g for å komme ut av "recursive editing mode".
|
|
|
1012 Dette er fordi C-g blir brukt for å avbryte kommandoer og argumenter
|
|
|
1013 INNENFOR "recursive editing level".
|
|
|
1014
|
|
|
1015
|
|
|
1016 * HVORDAN FINNE MERE HJELP
|
|
|
1017 --------------------------
|
|
|
1018
|
|
|
1019 I denne veiledningen har vi prøvd å inkludere akkurat nok informasjon
|
|
|
1020 til at du kan begynne å bruke Emacs. Det er så mange muligheter i
|
|
|
1021 Emacs at det ville vært umulig å forklare her. Men du ønsker sikkert
|
|
|
1022 å lære mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper. Emacs
|
|
|
1023 tilbyr kommandoer for å lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer.
|
|
|
1024 Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h,
|
|
|
1025 som blir kalt "the Help character".
|
|
|
1026
|
|
|
1027 For å bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som
|
|
215
|
1028 forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort
|
|
207
|
1029 kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er
|
|
|
1030 tilgjengelig. Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke
|
|
|
1031 vil ha noen hjelp så kan du taste C-g for å avbryte.
|
|
|
1032
|
|
|
1033 (På noen servere er C-h rekonfigurert. Dette skal vanligvis ikke
|
|
|
1034 gjøres, og hvis det er det så klag til systemadministratoren. Imens
|
|
|
1035 kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.)
|
|
|
1036
|
|
|
1037 Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c. Tast C-h, en "c" og
|
|
|
1038 en kommandosekvens. Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne
|
|
|
1039 kommandoen.
|
|
|
1040
|
|
|
1041 >> Tast C-h c Control-p.
|
|
|
1042 Meldingen skal da bli noe slik som
|
|
|
1043
|
|
|
1044 C-p runs the command previous-line
|
|
|
1045
|
|
|
1046 Dette forteller navnet til funksjonen. Funksjonsnavn blir stort sett
|
|
|
1047 brukt for å spesialtilpasse og utvide Emacs. Men siden
|
|
|
1048 funksjonsnavnet er valgt for å indikere hvilken kommando den utfører
|
|
|
1049 kan de også fungere som en enkel dokumentasjon, nok for å minne deg på
|
|
|
1050 kommandoer du allerede har lært.
|
|
|
1051
|
|
|
1052 Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT
|
|
|
1053 eller ALT tast) <ESC>v, er også tillatt etter C-h c.
|
|
|
1054
|
|
|
1055 For å få mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden
|
|
|
1056 for C-h c.
|
|
|
1057
|
|
|
1058 >> Tast C-h k Control-p.
|
|
|
1059
|
|
215
|
1060 Dette vil komme med en dokumentasjon på funksjonen og navnet i et eget
|
|
207
|
1061 vindu. For å avslutte hjelpvinduet kan du trykke q.
|
|
|
1062
|
|
|
1063 Her er flere nyttige C-h opsjoner:
|
|
|
1064
|
|
|
1065 C-h f Beskrive en funksjon. Du skriver inn funksjonsnavnet.
|
|
|
1066
|
|
|
1067 >> Prøv å tast C-h f previous-line<Return>.
|
|
|
1068 Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som
|
|
|
1069 implementerer C-p kommandoen.
|
|
|
1070
|
|
|
1071 C-h a Apropos. Vil liste ut alle funksjoner og variabler
|
|
|
1072 som søkestrengen angir. Kommandoer som kan bli utført
|
|
|
1073 med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre
|
|
|
1074 for funksjonsnavnet.
|
|
|
1075
|
|
|
1076 >> Tast C-h a newline<Return>.
|
|
|
1077
|
|
|
1078 Dette vil få fram en liste over alle funksjoner og variabler der
|
|
|
1079 "newline" inngår i navnet. Du kan trykke <Return> eller klikk den
|
|
|
1080 midterste musknappen for å finne ut mere om en funksjon eller
|
|
|
1081 variabel. Trykk `q' for å avslutte.
|
|
|
1082
|
|
|
1083
|
|
|
1084 * TIL SLUTT
|
|
|
1085 -----------
|
|
|
1086
|
|
|
1087 Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent. For å gå midlertidig
|
|
215
|
1088 til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du
|
|
|
1089 C-z. (Under X vil dette minimere Emacs.)
|
|
207
|
1090
|
|
|
1091 Denne veiledningen er laget for at den skal være forståelig for nye
|
|
|
1092 brukere, så hvis det er noe som er uklart holder det ikke å synes synd
|
|
|
1093 på seg selv: send en mail og klag!
|
|
|
1094
|
|
|
1095
|
|
|
1096 KOPIERING / DISTRIBUSJON
|
|
|
1097 ------------------------
|
|
|
1098
|
|
|
1099 Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den
|
|
|
1100 første ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs. Ben
|
|
|
1101 Wing oppdaterte veiledningen for X Windows. Martin Buchholz og Hrvoje
|
|
|
1102 Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bjørlykke oversatte den
|
|
|
1103 til norsk.
|
|
|
1104
|
|
|
1105
|
|
|
1106 This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and
|
|
|
1107 comes with permission to distribute copies on certain conditions:
|
|
|
1108
|
|
|
1109 Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke.
|
|
|
1110
|
|
|
1111 Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies
|
|
|
1112 of this document as received, in any medium, provided that the
|
|
|
1113 copyright notice and permission notice are preserved,
|
|
|
1114 and that the distributor grants the recipient permission
|
|
|
1115 for further redistribution as permitted by this notice.
|
|
|
1116
|
|
|
1117 Permission is granted to distribute modified versions
|
|
|
1118 of this document, or of portions of it,
|
|
|
1119 under the above conditions, provided also that they
|
|
|
1120 carry prominent notices stating who last altered them.
|
|
|
1121
|
|
|
1122 The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the
|
|
|
1123 same spirit. Please read the file COPYING and then do give copies of
|
|
|
1124 GNU Emacs to your friends. Help stamp out software obstructionism
|
|
|
1125 ("ownership") by using, writing, and sharing free software!
|
