Mercurial > hg > xemacs-beta
diff etc/TUTORIAL.no @ 207:e45d5e7c476e r20-4b2
Import from CVS: tag r20-4b2
| author | cvs |
|---|---|
| date | Mon, 13 Aug 2007 10:03:52 +0200 |
| parents | |
| children | 41ff10fd062f |
line wrap: on
line diff
--- /dev/null Thu Jan 01 00:00:00 1970 +0000 +++ b/etc/TUTORIAL.no Mon Aug 13 10:03:52 2007 +0200 @@ -0,0 +1,1126 @@ +Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke <stigb@tihlde.hist.no> +Se i slutten av dokumentet for vilkår og betingelser. + +Dette dokumentet er basert på den engelske veiledningen, som er +Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc. + + +Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs. + +Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger +merket CTRL eller CTL) eller META-tasten. På noen tastaturer er +META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (på Sun-tastaturer +for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten). +Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor å skrive META +eller CONTROL vil vi her bruke følgende forkortelser: + + C-<chr> betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker + bokstaven <chr>. Dermed vil C-f bety: hold nede + CONTROL-tasten og trykk f. + M-<chr> betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker + <chr>. Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>, + slippe tasten, og så trykke bokstaven <chr>. + +Viktig: for å avslutte Emacs trykker du C-x C-c. (To tegn.) +Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan prøve +ut en kommando. For eksempel: +<<Blank lines inserted here by startup of help-with-tutorial>> +>> Trykk C-v (View next screen) for å hoppe til neste skjermbilde. + (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v). Fra nå av + bør du gjøre dette hver gang du er ferdig med å lese et + skjermbilde. + +Merk at det er en overlapping på to linjer når du skifter fra +skjermbilde til skjermbilde. Dette er for at det skal bli en viss +kontinuitet når du skal bevege deg gjennom filen. + +Det første du trenger å vite er hvordan du manøvrerer deg i fra plass +til plass i teksten. Du har allerede lært hvordan du flytter deg ett +skjermbilde framover, med C-v. For å flytte deg et skjermbilde +bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk +<ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast). + +>> Prøv å trykke M-v og så C-v noen ganger. + + +* OPPSUMMERING +-------------- + +Følgende kommandoer er nyttige for å se hele skjermbilder: + + C-v Flytt ett skjermbilde framover. + M-v Flytt ett skjermbilde bakover. + C-l Rensker skjermen og plasser teksten der markøren står + på midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L), + ikke control-1. Control-1 har en helt annen mening, + som beskrevet nedenfor.) + +>> Finn markøren og se hva slags tekst som står der. + Trykk C-l. + Finn markøren igjen og se hva slags tekst som står der nå. + + +* GRUNNLEGGENDE MARKØRBEVEGELSER +-------------------------------- + +Det å flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men +hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet? + +Det er flere måter å gjøre dette på. Den vanligste måter er å bruke +kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n. Hver av disse kommandoene flytter +markøren en rad eller kolonne i en bestemt retning på skjermen. Her +vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter markøren: + + + Forrige linje (previous), C-p + : + : + Bakover, C-b .... Nåværende markørposisjon .... Framover, C-f + : + : + Neste linje (next), C-n + +>> Flytt markøren til linjen midt i diagrammet ved å bruke C-n og C-p. + Bruk så C-l for å sentrere diagrammet på skjermbildet. + +Dette er sikkert litt enklere å huske hvis du tenker på disse +forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for +bakover og F for framover. Dette er de grunnleggende kommandoene for +å flytte markøren, og du kommer sikkert til å bruke dem hele tiden, så +det vil være en stor fordel om du lærer dem nå. + +>> Gjør noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen. + +>> Flytt deg innover på linjen ved hjelp av noen C-f og så oppover med + noen C-p. Legg merke til hva C-p gjør når markøren står midt i en + linje. + +Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten +avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har +det. + +>> Prøv en C-b i begynnelsen av en linje. Dette gjør at markøren + flyttes til slutten av forrige linje. Dette er fordi den flytter + markøren over linjeskiftet. + +C-f flytter også over linjeskift, akkurat som C-b. + +>> Utfør noen flere C-b slik at du får en følelse av hvor markøren + er. Trykk så noen C-f til du kommer til slutten av linjen. Trykk + da en C-f til slik at du flytter markøren til neste linje. + +Når du flytter markøren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil +teksten utenfor skjermen komme til syne. Dette kalles "scrolling" og +gjør det mulig for Emacs å flytte markøren uten at den forsvinner ut +av skjermbildet. + +>> Prøv å flytte markøren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n + og se hva som skjer. + +Hvis det går for tregt å flytte markøren ett og ett tegn kan du flytte +den ett og ett ord. M-f (Meta-f) flytter markøren ett ord framover, +og M-b flytter den ett ord bakover. + +>> Utfør noen M-f og M-b. + +Hvis markøren står midt i et ord vil M-f flytte markøren til slutten +av ordet. Hvis du står midt mellom to ord vil M-f flytte markøren til +slutten av det kommende ordet. M-b fungerer på samme måte, bare i +motsatt retning. + +>> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift markørposisjon med noen C-f + og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppfører seg ved + forskjellig plassering av markøren både i og mellom ord. + +Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b på en side, og M-f og M-b +på den andre. Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert +til enheter definert av språket (ord, setninger, avsnitt), mens +Control-kommandoer blir brukt på grunnleggende enheter som er +uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.). + +Denne parallellen finnes også mellom linjer og setninger: C-a og C-e +flytter markøren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av +linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av +setningen. + +>> Prøv noen C-a, og så noen C-e + Prøv også noen M-a, og så noen M-e + +Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gjør noe, mens flere M-a +fortsetter å flytte markøren til neste setning. Selv om dette ikke +virker selvfølgelig er det ganske naturlig. + +Her er en kort oppsummering av de enkleste markørforflyttnings- +kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene: + + C-f Flytte markøren en plass framover + C-b Flytte markøren en plass bakover + + M-f Flytte markøren ett ord framover + M-b Flytte markøren ett ord bakover + + C-n Flytte markøren til neste linje + C-p Flytte markøren til forrige linje + + C-a Flytte markøren til begynnelsen av linjen + C-e Flytte markøren til slutten av linjen + + M-a Flytte markøren til begynnelsen av setningen + M-e Flytte markøren til slutten av sentingen + +>> Prøv ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening. + Dette er de mest brukte kommandoene. + +To andre viktige markørbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn), +som flytter markøren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta +større-enn), som flytter den til slutten av teksten. + +På noen tastaturer er ">" plassert over komma, så man må bruke shift +for å få den fram. På disse tastaturene må man også bruke shift for å +taste M-<. Uten shift-tasten vil det bli M-komma. + +>> Prøv M-< nå for å flytte markøren til begynnelsen av veiledningen. + Bruk så C-v for å flytte markøren tilbake hit igjen. + +>> Prøv også M-> for å flytte markøren til slutten av veiledningen. + Bruk så M-v for å flytte markøren tilbake hit igjen. + +Du kan også flytte markøren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen +har piltaster. Vi anbefaler at du lærer deg C-b, C-f, C-n og C-p av +tre grunner. Først fordi de vil fungere på alle slags terminaler. +Nummer to fordi når du først får litt trening i bruk av Emacs vil du +finne ut at det går mye kjappere å bruke control-kombinasjoner enn +piltastene (fordi du slipper å flytte hendene bort fra +touch-plasseringen). Den tredje grunnen er at når du først har lært +deg til å bruke control-tastene blir det lettere å lære seg de mer +avanserte control-funksjonene. + +De fleste av kommandoene i Emacs tar også et numerisk argument. For +de fleste av kommandoene vil dette si repetert utførelse. Måten du +gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter +tallet, før du taster kommandoen. Hvis du har en META- (eller EDIT- +eller ALT-) tast så finnes det et annet alternativ for å gi numeriske +argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi +anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer på alle slags +terminaler. + +For eksempel: C-u 8 C-f flytter markøren åtte plasser framover. + +>> Prøv kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du + kommer nærmest mulig denne linjen med bare en kommando. + +De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert +utførelse. Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes. C-v +og M-v er blant disse unntakene. Hvis man gir et argument til en av +disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned så mange +linjer som argumentet, isteden for så mange skjermbilder. For +eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover. + +>> Prøv å taste C-u 8 C-v nå. + +Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover. Hvis du ønsker å +flytte det tilbake igjen er det bare å gi samme argument til M-v. + +Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet område +på høyresiden av Emacs-vinduene, også kalt rullefelt. Dette kan du +også bruker for å forflytte deg innenfor teksten. + +>> Prøv å trykk på den midterste musknappen i det uthevete området på + rullefeltet. Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i + teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket. + +>> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og + trykk på venstre musknapp noen ganger. + + +* MARKØRBEVEGELSE PÅ EN X-TERMINAL +---------------------------------- + +Hvis du sitter på en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye +enklere å bruke piltastene for å bevege markøren. Venstre-, høyre-, opp- +og ned-pilene beveger markøren i ønsket retning. De fungerer på samme +måte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere å taste og huske. Du +kan også bruke C-venstre og C-høyre for å bevege den innenfor ord, og +C-opp og C-ned for å bevege den innenfor blokker (For eksempel +avsnitt hvis du redigerer tekst). Hvis du har tastene merket HOME +(eller BEGIN) og END kan du bruke disse for å gå til henholdsvis +begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil gå +til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen. Hvis +tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for å gå opp og +ned et skjermbilde av gangen, på samme måte som M-v og C-v. + +Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor. Du kan +også benytte en snarvei for å skrive inn disse argumentene: hold ned +CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for å gå +12 ord til høyre taster du C-1 C-2 C-høyre. Legg merke til at dette +blir svært enkelt å taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom +tastetrykkene. + + +* HVIS EMACS HENGER +------------------- + +Hvis Emacs slutter å reagere på kommandoer kan du trygt stoppe den ved +å trykke C-g. Du kan også bruke C-g for å stoppe en kommando som tar +for lang tid å utføre. + +Det er også mulig å bruke C-g for å avbryte et numerisk argument eller +begynnelsen på en kommando du ikke ønsker å utføre. + +>> Tast C-u 100 for å lage et numerisk argument på 100 og trykk C-g. + Trykk nå C-f. Markøren skal nå flytte seg bare ett steg, + fordi du avbrøt argumentet med C-g. + +Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved å +trykke C-g. + + +* UTILGJENGELIGE KOMMANDOER +--------------------------- + +Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere +ikke kan bruke dem uten at de ønsker det. + +Hvis du prøver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme +med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil spørre om +du virkelig vil fortsette å utføre denne kommandoen. + +Hvis du virkelig ønsker å prøve denne kommandoen trykker du mellomromstast +som svar på spørsmålet. Normalt, hvis du ikke ønsker å kjøre denne +kommandoen, svarer du "n" på spørsmålet. + +>> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando), + tast n som svar på spørsmålet. + + +* VINDUER +--------- + +Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst. +Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate +overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer +innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan også ha flere X-vinduer, eller +"rammer" i Emacs-terminologi. Dette blir beskrevet senere.) + +Akkurat nå er det best at vi ikke går inn på teknikker for å bruke +flere vinduer, men du trenger å vite hvordan du blir kvitt ekstra +vinduer som kan dukke opp for å vise hjelp, eller utskrift fra enkelte +kommandoer. Det er enkelt: + + C-x 1 Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer). + +Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1. C-x 1 utvider vinduet der +markøren står, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle +andre vinduer. + +>> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l. + +(Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der markøren +står. Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det +"rensk skjermen og legg linjen der markøren står på linjen angitt av +argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og +linjen der markøren står plasseres øverst.) + +>> Tast Control-x 2. + Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme + innhold som dette. + +>> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne. + + +* INNSETTING OG SLETTING +------------------------ + +Hvis du ønsker å sette inn tekst er det bare å skrive teksten. Tegn +som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir +satt rett inn. Tast <Retur> (enter-tasten) for å sette inn et +linjeskift. + +Du kan slette det siste tastete tegnet ved å trykke <Delete>. +<Delete> er en tast på tastaturet, og kan også være merket "Del". I +noen tilfeller fungerer også "Backspace" som <Delete>, men ikke +alltid! + +Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der markøren er +plassert. + +>> Gjør dette nå -- skriv inn noen tegn og slett dem ved å bruke + <Delete>. Ikke vær redd for å skrive i denne filen, du vil ikke + kunne forandre på den originale veiledningen. Dette er bare en + lokal kopi. + +Når en linje blir for lang til å passe inn på en skjermbredde så +fortsetter den på linjen under. En backslash ("\") i enden av høyre +marg indikerer at linjen fortsetter. Om du kjører Emacs under X vil +du se en liten pil som peker ned til neste linje. + +>> Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og + fortsett å skrive litt til. Du vil da se hvordan + fortsettelseslinjen blir. + +>> Bruk <Delete> for å slette teksten inntil linjen passer på en + skjermbredde igjen. Fortsettelseslinjen vil da forsvinne. + +Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn. Ved å slette +linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en. Hvis +resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til å passe på en +skjermbredde så vil den bli vist med en fortsettelseslinje. + +>> Flytt markøren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>. + Dette vil spleise sammen linjen med linjen over. + +>> Trykk <Return> for å sette inn linjeskiftet du slettet. + +Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter. +Dette gjelder også tekst-tegn. Ved å repetere et tekst-tegn vil det +komme flere ganger. + +>> Prøv det nå: tast C-u 8 * for å sette inn ********. + +Du har nå lært de mest grunnleggende måtene å skrive noe inn i Emacs, +og å rette feil. Du kan slette ord eller linjer også. Her er en +oversikt over kommandoer for sletting: + + <Delete> sletter tegnet som står rett foran markøren + C-d sletter tegnet som står rett under markøren + + M-<Delete> sletter ordet rett foran markøren + M-d sletter ordet rett etter markøren + + C-k sletter fra markøren til slutten av linjen + M-k sletter til slutten av setningen + +Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter +parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke +akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det). C-k og +M-k fungerer på samme måte som C-e og M-e (nesten). + +Når du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den +slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen. Denne +teksten blir kalt "killed text". Å bringe tilbake "killed text" blir +kalt "yanking". Du kan enten hente tilbake "killed text" på samme +plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass +i teksten. Du kan også hente den tilbake flere ganger etter hverandre +slik at du får flere like forekomster av den. Kommandoen for å hente +tilbake teksten er C-y. + +Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text" +er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke +kan det. Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett +tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og +kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom +ikke lagrer det. + +>> Flytt markøren til begynnelsen av en linje som ikke er tom. + Trykk så C-k for å "kille" teksten på denne linjen. +>> Trykk C-k en gang til. Du vil nå se at den sletter den tomme + linjen som ble stående igjen etter teksten. + +Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten på linjen, og at +enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten på linjen under en +linje opp. C-k takler numeriske argumenter litt spesielt. Den +sletter så mange linjer OG innholdet i dem. Dette er ikke bare +repetisjon av kommandoen. C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme +linjene, mens C-k to ganger ikke vil gjøre det. + +Trykk C-y for å hente tilbake teksten som sist ble "killet" der +markøren står. + +>> Prøv dette. Trykk C-k etpar ganger. + +Og hent dem så tilbake igjen: + +>> Trykk C-y. Flytt markøren noen linjer ned og trykk C-y igjen. + Dette er måten å kopiere tekst på. + +Men hva gjør du hvis du har en tekst du ønsker å hente tilbake, og så +"killer" noe nytt? C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble +"killet". Men den forrige teksten er ikke fortapt. Du kan få den +tilbake ved å bruke kommandoen M-y. Etter at du har brukt C-y for å +hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten +med teksten fra den forrige "killed text". Når du har funnet fram til +ønsket tekst trenger du ikke gjøre noe mere for å beholde den. + +Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten +igjen (teksten som sist ble "killet") + +>> "Kill" en linje, flytt markøren til en ny linje og "kill" denne + også. Bruk så C-y for å hente tilbake den siste linjen. Trykk M-y + for å bytte den med den forrige "killete" linjen. Trykk flere M-y + og se hva du får. Fortsett med dette til du får tilbake den første + linjen igjen, og så noen ganger til. Hvis du ønsker kan du prøve + med positive og negative argumenter til M-y. + + +* ANGRE +------- + +Hvis du gjør en forandring i teksten og finner ut at du angrer på det +du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo). + +Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utførte +kommandoen. Hvis du repeterer C-x u flere ganger på rad vil hver +repetisjon oppheve enda en utført kommando. + +Men det er to unntak her. Kommandoer som ikke forandrer i teksten +teller ikke (dette inkluderer markørbevegelser og flytte-kommandoer), +og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper på opp +til 20 tegn. (Dette er for å redusere antall C-x u'er som trengs for +å angre inntastet tekst.) + +>> "Kill" denne linjen med C-k. C-x u vil få den tilbake igjen. + +C-_ er en alternativ angre-kommando. Den fungerer på samme måte som +C-x u, men er enklere å taste flere ganger på rad. Ulempen med C-_ er +at den er vanskelig å finne fram til på enkelte tastaturer. Det er +derfor vi i tillegg har C-x u. På enkelte terminaler kan du få fram +C-_ ved å trykke / mens CTRL er holdt nede. + +Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall +angringer. + + +* FILER +------- + +For at teksten du har forandret på skal lagres permanent må du legge +den i en fil. Hvis ikke vil den forsvinne når du avslutter Emacs. Du +legger teksten i en fil ved først å "finne" denne filen. (Dette blir +også kalt å "besøke" filen.) + +Det å finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs. +På mange måter er det som om du forandrer på selve filen, men +forandringene du gjør på filen mens du benytter Emacs vil ikke bli +permanente får du lagrer filen. Dette er fordi du skal slippe å legge +igjen halv-forandrete filer hvis du ikke ønsker det. Og selv når du +lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere +bestemmer deg for at du ikke ønsker disse forandringene. + +Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet så vil du se en linje som +begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs: +TUTORIAL.no". Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet på +filen du er "inne i". Akkurat nå er du inne i en fil som heter +"TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen. +Samme hvilken fil du er inne i så vil filnavnet stå akkurat på denne +plassen. + +Kommandoene for å finne filer og lagre filer er litt ulike de andre +kommandoene du har lært fordi de består av to tegn. Begge starter med +tegnet Control-x. Det er faktisk mange kommandoer som starter med +Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting å +gjøre. Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange. + +En annen ting med kommandoen for å finne filer er at du må fortelle +hvilket filnavn du ønsker. Vi sier at kommandoen "leser et argument +fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet være navnet på +filen). Etter at du har trykket kommandoen + + C-x C-f Finn en fil + +vil Emacs spørre etter et filnavn. Filnavnet du skriver vil komme +fram på den nederste linjen i skjermbildet. Denne linjen blir kalt +minibuffer når det blir brukt slik. Du kan bruke vanlige +Emacs-redigeringskommandoer for å forandre på filnavnet. + +Mens du holder på å skrive inn filnavnet (eller noe annet i +minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g. + +>> Tast C-x C-f og så C-g. Dette avbryter minibuffret og avbryter + også C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret. + +Når du er ferdig med å skrive filnavnet trykker du <Return> for å +fullføre kommandoen. Da vil C-x C-f kommandoen begynne å lete fram +filen. Minibuffret forsvinner når C-x C-f kommandoen er ferdig. + +Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne +å redigere innholdet. Når du ønsker å lagre filen kan du bruke denne +kommandoen + + C-x C-s Lagre fil + +Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen. Første gang +dette gjøres vil Emacs døpe om det originale filnavnet til et nytt +navn slik at den ikke går tapt. Det nye filnavnet blir laget ved at +det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet. + +Når lagringen er utført vil Emacs skrive ut navnet på filen som ble +lagret. Du bør lagre ofte slik at du ikke mister så mye om det skulle +oppstå en system-krasj. + +>> Trykk C-x C-s for å lagre en kopi av denne veiledningen. + Dette skal føre til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir + skrevet ut nederst i skjermbildet. + +NB: På noen systemer vil C-x C-s føre til at skjermen "fryses" og du +vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette +indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har +fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette +må du trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental +Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges. + +Du kan finne en eksisterende fil, enten for å forandre den eller for å +se på den. Du kan også finne en fil som ikke eksisterer. Dette er +måten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til å begynne +med, og start å skrive teksten som skal inn i denne filen. Først når du +lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den teksten du har +skrevet. Fra nå av kan du betrakte deg selv som om du skriver i en +fil som allerede eksisterer. + + +* BUFFER +-------- + +Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den første filen fortsatt +være åpen i Emacs. Du kan bytte tilbake til den ved å finne den på +nytt med C-x C-f. På denne måten kan du ha et stort antall åpne filer +i Emacs. + +>> Lag en fil med navnet "foo" ved å trykke C-x C-f foo <Return>. + Sett inn litt tekst, forandre litt på den, og lagre "foo" ved å + bruke C-x C-s. Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return> + for å komme tilbake til denne veiledningen. + +Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer". Når +du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs. For å +se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke + + C-x C-b Utlisting av buffrene. + +>> Prøv C-x C-b nå. + +Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de også kan ha +et filnavn på den filen der innholdet kommer fra. Noen buffre er ikke +knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List". Det er det +buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x +C-b. All teksten du ser i et Emacs-vindu tilhører et buffer. + +>> Tast C-x 1 for å bli kvitt buffer-listen. + +Hvis du gjør forandringer i en av filene og åpner en ny fil så vil ikke +den første filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt være i +buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke påvirke den +første filens buffer. Dette er nyttig, men betyr også at du trenger +en passende måte å lagre den første filens buffer. Det vil bli alt +for omstendig å skifte tilbake til det forrige buffret med C-x C-f for +så å lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen + + C-x s Lagre noen buffer + +C-x s spør for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden +forrige lagring om du ønsker å lagre dette. + +>> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s + Du skal nå få et spørsmål om du ønsker å lagre buffret + TUTORIAL.no. Svar ja på spørsmålet ved å taste "y" (yes). + + +* BRUK AV MENYEN +---------------- + +Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen på +toppen av skjermbildet. Via denne menyen får du tilgang til de mest +brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file". Dette er svært enkelt +i begynnelsen, når du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for +hver av kommandoene. Men når du begynner å kjenne Emacs vil det være +lettere å begynne å bruke tastekombinasjonene. Disse står rett ved +siden av menynavnet i menyen. + +Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt +tastekombinasjon. For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle +tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkefølge. Du kan enkelt +skifte til et buffer ved å finne navnet på det i "Buffers"-menyen og +velge det. + + +* BRUK AV MUSA +--------------- + +Når du kjører Emacs under X er det muligheter for å bruke musen. Du +kan plassere markøren ved å trykke venstre mustast der du ønsker at +den skal være, og du kan markere tekst ved å holde nede venstre +mustast mens du beveger markøren over teksten du ønsker å markere. +(Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten +du ønsker å markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk +Shift-klikk for å markere teksten.) + +For å "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller +velge Cut fra "Edit"-menyen. Legg merke til at disse *ikke* er +likeverdige. C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som +beskrevet ovenfor), mens Cut legger også teksten i X sitt "clipboard", +der den også blir tilgjengelig for andre applikasjoner. + +For å hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"- +menyen. + +Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for å velge "linker" som +er tilgjengelig i skjermbildet. Hvis du for eksempel går inn i Info +(on-line dokumentasjonen til Emacs) ved å bruke C-h i, eller "Help"- +menyen, kan du følge linkene ved å trykke den midterste musknappen. +Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og +trykker TAB for å få fram en fillisting, så kan du komplettere filnavnet +ved å trykke den midterste musknappen på filnavnet. + +Ved å trykke høyre musknapp vil du få fram en popup-meny. Innholdet i +denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis +inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir +lett tilgjengelige. + +>> Trykk høyre mustast nå. + +Du er nødt til å holde knappen nede for at menyen skal vises. + + +* UTVIDING AV KOMMANDOSETTET +---------------------------- + +Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig å tilegne +control- eller meta-taster. For å komme rundt dette har Emacs en "X"- +(eXtend) kommando. Denne kommer i to utgaver: + + C-x Tegn-utvidelse. Etterfulgt av et tegn. + M-x Navngitt kommandoutvidelse. Etterfulgt av et + kommandonavn. + +Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre +enn de kommandoene du allerede har lært. Du har allerede sett to av +dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save. Et annet eksempel er +kommandoen for å avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c. (Ikke +vær redd for å miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil +sørge for at du får lagret de forandringene du ønsker før Emacs +avslutter.) + +C-z er kommandoen for å avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan +vende tilbake til samme Emacs senere. + +På systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere +tilbake til skallet uten å drepe Emacs-prosessen. I de fleste +skallene kan du få tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'. + +På systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z +opprette et skall som kjører under Emacs, og som gir deg sjansen til å +kjøre andre programmer og så returnere til Emacs etterpå. Den gir ingen +eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis +kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs. + +C-x C-c benyttes når du skal avslutte Emacs. Det er også fornuftig å +avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program, +eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier å +håndtere suspendering av Emacs. Under normale omstendigheter, hvis du +ikke har tenkt å logge ut, er det bedre å suspendere Emacs med C-z +isteden for å avslutte. + +Det finnes mange C-x kommandoer. Her er en liste over dem du har +lært: + + C-x C-f Finne fil. + C-x C-s Lagre fil. + C-x C-b Utlisting av buffrene. + C-x C-c Avslutte Emacs. + C-x u Angre. + +Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller +kommandoer som bare brukes i bestemte modus. Et eksempel på en slik +kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med +en annen. Når du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i +skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du ønsker å kjøre, i +dette tilfellet "replace-string". Det er bare å skrive "repl s<TAB>", +Emacs vil da fullføre kommandonavnet. Avslutt kommandoen med +<Return>. + +Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som +skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med. Du må +avslutte begge argumentene med <Return>. + +>> Flytt markøren til den blanke linjen to linjer under denne. + Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>. + + Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har + erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der + ordet "forandret" forekommer, etter markørpossisjonen. + + +* AUTOMATISK LAGRING +-------------------- + +Når du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det +gå tapt hvis maskinen krasjer. Som en beskyttelse mot dette vil Emacs +periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer. +Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du +for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" så vil navnet på +"autosave"-filen bli "#hallo.c#". Når du lagrer filen på vanlig måte +vil Emacs slette unna "autosave"-filen. + +Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved å +finne filen på vanlig måte (filen du redigerte på, ikke "auto-save"- +filen) og trykke M-x recover file<Return>. Når Emacs vil ha +bekreftelse svarer du yes<Return> for å gjenvinne "autosave"-filen. + + +* ECHO-OMRÅDE +------------- + +Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt så vil den vise dem på +den nederste linjen i skjermbildet i et område som blir kalt "echo +area". Dette området inneholder den nederste linjen i skjermbildet. + + +* MODUSLINJEN +------------- + +Linjen like over echoområdet blir kalt "moduslinje". Denne ser +omtrent slik ut: + +--**-XEmacs: TUTORIAL.no (Fundamental)--L773--68%-------- + +Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og +teksten du redigerer på. + +Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet. +-NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av +teksten befinner seg over toppen av skjermbildet. Hvis toppen av +filen er i skjermbildet vil det stå --Top-- isteden for --00%--, og +hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det stå --Bot--. Hvis du +ser på en fil der hele teksten passer inn på en side vil det stå +--All--. + +Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt +endringer i filen siden den sist ble lagret. Når du nettopp har åpnet +en fil vil det ikke stå noe her, bare minustegn. + +Den delen av moduslinjen som står inne i parenteser forteller hvilken +redigeringsmodus du bruker. Standardmodusen er "Fundamental", som er +den du bruker nå. Det er et eksempel på en "hovedmodus". + +Emacs har mange forskjellige hovedmoduser. Noen av dem er tiltenkt +redigering av forskjellige programmeringsspråk og/eller typer tekst, +for eksempel Lisp mode, Text mode, ol. Det kan bare være en +hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid stå der det står +Fundamental nå. + +Hver hovedmodus gjør at endel kommandoer oppfører seg annerledes. +Det finnes for eksempel kommandoer for å sette inn kommentarer i +programkode, og siden hvert programmeringsspråk har forskjellige måter +å angi kommentarer på må de ulike hovedmodusene sette inn disse +kommentarene på forskjellige måter. Hver hovedmodus har en kommando +som brukes for å skifte til denne modusen på. For eksempel M-x +fundamental-mode er kommandoen for å skifte til Fundamental mode. + +Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne +filen, bør du bruke "Text Mode". + +>> Tast M-x text-mode<Return>. + +Ingen av kommandoene du har lært hittil vil forandre Emacs i noe +særlig grad. Men du kan legge merke til at M-f og M-b nå behandler +apostrofer som en del av ordet. Tidligere, i Fundamental mode, +behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere. + +Hver hovedmodus gjør vanligvis små forandringer slik som denne, og de +fleste kommandoene gjør det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare +litt annerledes. + +For å få fram dokumentasjonen på den hovedmodusen du er inne i nå kan +du trykke C-h m. + +>> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer nær toppen av + skjermbildet. +>> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental + mode. +>> Trykk q for å fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet. + +Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det også finnes bimodus. +Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem. +Hver bimodus kan bli slått av og på uavhenging av andre bimoduser, og +uavhengig av hovedmodus. Derfor kan du bruke ingen bimodus, en +bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser. + +En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto +Fill mode". Når denne er slått på vil Emacs dele linjene automatisk +hvis linjen blir for lang for å passe inn på ett skjermbilde. + +Du kan slå på Auto Fill mode ved å utføre en M-x +auto-fill-mode<Return>. Når denne modusen er på kan du slå den av +igjen ved å utføre en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne +kommandoen bytter mellom av og på, også kalt "toggle the mode". + +>> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> nå. Skriv så inn en linje med + "aoeu " inntil linjen deler seg. Du er nødt til å putte inn + ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere. + +Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved å +bruke kommandoen C-x f. Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom +et numerisk argument. + +>> Tast C-x f med et argument på 20. (C-u 20 C-x f). Skriv så inn + noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre + enn 20 tegn. Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved å bruke + C-x f en gang til. + +Hvis du gjør forandringer midt i en linje så vil ikke Auto Fill mode +kunne reformatere linjene for deg. For å gjøre dette kan du taste M-q +(Meta-q) med markøren inne i det avsnittet du ønsker å reformatere. + +>> Flytt markøren inn i forrige avsnitt og trykk M-q. + + +* SØKING +-------- + +Emacs kan utføre søk etter tekststrenger (grupper med sammenhengende +bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten. Når du +søker etter tekst vil markøren flytte seg til den neste plassen der +tekststrengen opptrer. + +Søkemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre søkemetoder +implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer på den måten at +den er inkrementell. Dette betyr at søket foregår mens du taster +inn tekststrengen du skal søke etter. + +Kommandoen for å innlede et søk er C-s for å søke framover, og C-r for +å søke bakover. MEN VENT! Ikke prøv dem enda. + +Når du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker +opp i echoområdet. Dette forteller deg at Emacs er inne i det som +kalles inkrementellt søk, og venter på at du skal skrive inn det du +leter etter. <Return> avslutter søket. + +>> Trykk nå C-s for å starte et søk. Skriv så, en bokstav om gangen, + ordet 'markør', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en + bokstav slik at du får med deg hva som skjer med markøren. + Nå har du søkt etter ordet "markør" en gang. +>> Tast C-s en gang til for å søke etter neste forekomst av ordet + "markør". +>> Trykk nå <Delete> fire ganger og se hvordan markøren beveger seg +>> Trykk <Return> for å avslutte søket. + +La du merke til hva som skjedde? I inkrementell søk prøver Emacs å gå +til den forekomsten av teksten som du har skrevet så langt, og uthever +det slik at du ser hvor den er. For å gå til neste forekomst av ordet +'markør' er det bare å taste C-s en gang til. Hvis det ikke er flere +forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at søket +midlertidig har feilet. C-g vil også avbryte søket. + +NB: På noen systemer vil C-s føre til at skjermen "fryses" og du +vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette +indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har +fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette +må trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental +Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges. + +Hvis du er inne i et inkrementellt søk og trykker <Delete> vil du legge +merke til at den siste bokstaven i søkestrengen blir slettet og søket +hopper tilbake til den forrige forekomsten fra søket. Hvis du for +eksempel taster "m" for å søke etter den første forekomsten av "m", og +så trykker "a" så vil markøren bevege seg til første forekomst av "ma". +Trykk nå <Delete>. Dette fjerner "a" fra søkestrengen, og markøren +beveger seg tilbake til den første forekomsten av "m". + +Hvis du er midt i et søk og trykker en control- eller meta-kombinasjon +(med et par unntak: tegn som blir brukt under søkingen, slik som C-s +og C-r), vil søket avbrytes. + +C-s starter et søk som leter etter enhver forekomst av søkestrengen +ETTER markørposisjonen. Hvis du skal søke etter en streng tidligere +i teksten må du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer også +for C-r, bortsett fra at retningen på søket er i motsatt retning. + + +* FLERE VINDUER +--------------- + +En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer på +skjermen samtidig. + +>> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l + +>> Tast nå C-x 2, som vil føre til at skjermen deles i to vinduer. + Begge vinduene viser denne veiledningen. Markøren står i det + øverste vinduet. + +>> Tast C-M-v for å "scrolle" det nederste vinduet. + (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.) + +>> Tast C-x o ("o" for "other") for å flytte markøren til det + nederste vinduet. + +>> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for å flytte deg opp og ned + i teksten. Fortsett å les denne anvisningen i det øverste vinduet. + +>> Tast C-x o igjen for å flytte markøren tilbake til det øverste + vinduet. Markøren i det øverste vinduet står på samme plass som + det gjorde før du forlot det. + +Du kan fortsette å bruke C-x o for å bytte mellom de to vinduene. +Hvert av vinduene har sin egen plassering av markøren, men det er bare +ett av vinduene som viser den. Alle redigeringskommandoer fungerer på +det vinduet markøren er synlig i. Vi kaller dette vinduet det valgte +vinduet, eller "selected window". + +Kommandoen C-M-v er nyttig når du redigerer tekst i et vindu og bruker +det andre vinduet for referanser. Da kan du kan ha markøren i det +samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for å flytte deg i det +andre vinduet. + +C-M-v er et eksempel på en CONTROL-META-kombinasjon. Hvis du har +META-tast holder du både CTRL og META nedtrykt mens du trykker v. +Det er ikke nøye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes først, +fordi begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du +trykker. + +Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkefølgen +viktig. Du må trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke +fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke +som "modifikator". + +>> Tast C-x 1 (i det øverste vinduet) for å bli kvitt det nederste + vinduet. + +(Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det øverste +forsvunnet. Tenk på denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det +som markøren står i.") + +Du er ikke nødt til å ha samme buffer i begge vinduene. Du kan bruke +C-x C-f for å finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet +forblir uforandret. Du vil merke at vinduene er helt uavhengige. + +Her er en annen måte å bruke to vinduer til å vise to forskjellige +filer: + +>> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn. Avslutt med <Return>. + Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet. Markøren + blir også flyttet dit. + +>> Tast C-x o for å gå tilbake til det øverste vinduet, og C-x 1 for å + bli kvitt det nederste igjen. + + +* REKURSIVE REDIGERINGSNIVÅER +----------------------------- + +Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing +level". Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil +omringe parentesene rundt hovedmodusen. For eksempel vil det da stå +[(Fundamental)] istedenfor (Fundamental). + +For å komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC. +Dette er en generell "kom seg ut" kommando. Du kan også bruke den for +å bli kvitt ekstra vinduer og for å komme deg ut av minibuffret. + +>> Tast M-x for å komme inn i minibuffren. Tast så ESC ESC ESC for å + komme ut. + +Du kan ikke bruke C-g for å komme ut av "recursive editing mode". +Dette er fordi C-g blir brukt for å avbryte kommandoer og argumenter +INNENFOR "recursive editing level". + + +* HVORDAN FINNE MERE HJELP +-------------------------- + +I denne veiledningen har vi prøvd å inkludere akkurat nok informasjon +til at du kan begynne å bruke Emacs. Det er så mange muligheter i +Emacs at det ville vært umulig å forklare her. Men du ønsker sikkert +å lære mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper. Emacs +tilbyr kommandoer for å lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer. +Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h, +som blir kalt "the Help character". + +For å bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som +forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort +kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er +tilgjengelig. Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke +vil ha noen hjelp så kan du taste C-g for å avbryte. + +(På noen servere er C-h rekonfigurert. Dette skal vanligvis ikke +gjøres, og hvis det er det så klag til systemadministratoren. Imens +kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.) + +Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c. Tast C-h, en "c" og +en kommandosekvens. Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne +kommandoen. + +>> Tast C-h c Control-p. + Meldingen skal da bli noe slik som + + C-p runs the command previous-line + +Dette forteller navnet til funksjonen. Funksjonsnavn blir stort sett +brukt for å spesialtilpasse og utvide Emacs. Men siden +funksjonsnavnet er valgt for å indikere hvilken kommando den utfører +kan de også fungere som en enkel dokumentasjon, nok for å minne deg på +kommandoer du allerede har lært. + +Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT +eller ALT tast) <ESC>v, er også tillatt etter C-h c. + +For å få mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden +for C-h c. + +>> Tast C-h k Control-p. + +Dette vil komme med en dokumentasjon på funksjonen og navnet i et eget +vindu. For å avslutte hjelpvinduet kan du trykke q. + +Her er flere nyttige C-h opsjoner: + + C-h f Beskrive en funksjon. Du skriver inn funksjonsnavnet. + +>> Prøv å tast C-h f previous-line<Return>. + Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som + implementerer C-p kommandoen. + + C-h a Apropos. Vil liste ut alle funksjoner og variabler + som søkestrengen angir. Kommandoer som kan bli utført + med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre + for funksjonsnavnet. + +>> Tast C-h a newline<Return>. + +Dette vil få fram en liste over alle funksjoner og variabler der +"newline" inngår i navnet. Du kan trykke <Return> eller klikk den +midterste musknappen for å finne ut mere om en funksjon eller +variabel. Trykk `q' for å avslutte. + + +* TIL SLUTT +----------- + +Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent. For å gå midlertidig +til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du C-z. +(Under X vil dette minimere Emacs.) + +Denne veiledningen er laget for at den skal være forståelig for nye +brukere, så hvis det er noe som er uklart holder det ikke å synes synd +på seg selv: send en mail og klag! + + +KOPIERING / DISTRIBUSJON +------------------------ + +Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den +første ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs. Ben +Wing oppdaterte veiledningen for X Windows. Martin Buchholz og Hrvoje +Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bjørlykke oversatte den +til norsk. + + +This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and +comes with permission to distribute copies on certain conditions: + +Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke. + + Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies + of this document as received, in any medium, provided that the + copyright notice and permission notice are preserved, + and that the distributor grants the recipient permission + for further redistribution as permitted by this notice. + + Permission is granted to distribute modified versions + of this document, or of portions of it, + under the above conditions, provided also that they + carry prominent notices stating who last altered them. + +The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the +same spirit. Please read the file COPYING and then do give copies of +GNU Emacs to your friends. Help stamp out software obstructionism +("ownership") by using, writing, and sharing free software!