Mercurial > hg > xemacs-beta
diff etc/TUTORIAL.no @ 215:1f0dabaa0855 r20-4b6
Import from CVS: tag r20-4b6
author | cvs |
---|---|
date | Mon, 13 Aug 2007 10:07:35 +0200 |
parents | 41ff10fd062f |
children |
line wrap: on
line diff
--- a/etc/TUTORIAL.no Mon Aug 13 10:06:48 2007 +0200 +++ b/etc/TUTORIAL.no Mon Aug 13 10:07:35 2007 +0200 @@ -9,10 +9,10 @@ Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger merket CTRL eller CTL) eller META-tasten. På noen tastaturer er -META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (på Sun-tastaturer +META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (på Sun-tastaturer for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten). -Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor å skrive META -eller CONTROL vil vi her bruke følgende forkortelser: +Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor å skrive +META eller CONTROL vil vi her bruke følgende forkortelser: C-<chr> betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker bokstaven <chr>. Dermed vil C-f bety: hold nede @@ -86,7 +86,7 @@ Dette er sikkert litt enklere å huske hvis du tenker på disse forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for bakover og F for framover. Dette er de grunnleggende kommandoene for -å flytte markøren, og du kommer sikkert til å bruke dem hele tiden, så +å flytte markøren, og du kommer sikkert til å bruke dem hele tiden, så det vil være en stor fordel om du lærer dem nå. >> Gjør noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen. @@ -124,7 +124,7 @@ >> Utfør noen M-f og M-b. Hvis markøren står midt i et ord vil M-f flytte markøren til slutten -av ordet. Hvis du står midt mellom to ord vil M-f flytte markøren til +av ordet. Hvis du står midt mellom to ord vil M-f flytte markøren til slutten av det kommende ordet. M-b fungerer på samme måte, bare i motsatt retning. @@ -132,7 +132,7 @@ og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppfører seg ved forskjellig plassering av markøren både i og mellom ord. -Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b på en side, og M-f og M-b +Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b på en side, og M-f og M-b på den andre. Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert til enheter definert av språket (ord, setninger, avsnitt), mens Control-kommandoer blir brukt på grunnleggende enheter som er @@ -171,12 +171,12 @@ >> Prøv ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening. Dette er de mest brukte kommandoene. -To andre viktige markørbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn), +To andre viktige markørbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn), som flytter markøren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta større-enn), som flytter den til slutten av teksten. På noen tastaturer er ">" plassert over komma, så man må bruke shift -for å få den fram. På disse tastaturene må man også bruke shift for å +for å få den fram. På disse tastaturene må man også bruke shift for å taste M-<. Uten shift-tasten vil det bli M-komma. >> Prøv M-< nå for å flytte markøren til begynnelsen av veiledningen. @@ -200,7 +200,7 @@ gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter tallet, før du taster kommandoen. Hvis du har en META- (eller EDIT- eller ALT-) tast så finnes det et annet alternativ for å gi numeriske -argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi +argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer på alle slags terminaler. @@ -237,11 +237,11 @@ ---------------------------------- Hvis du sitter på en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye -enklere å bruke piltastene for å bevege markøren. Venstre-, høyre-, opp- -og ned-pilene beveger markøren i ønsket retning. De fungerer på samme -måte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere å taste og huske. Du -kan også bruke C-venstre og C-høyre for å bevege den innenfor ord, og -C-opp og C-ned for å bevege den innenfor blokker (For eksempel +enklere å bruke piltastene for å bevege markøren. Venstre-, høyre-, +opp- og ned-pilene beveger markøren i ønsket retning. De fungerer på +samme måte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere å taste og huske. +Du kan også bruke C-venstre og C-høyre for å bevege den innenfor ord, +og C-opp og C-ned for å bevege den innenfor blokker (For eksempel avsnitt hvis du redigerer tekst). Hvis du har tastene merket HOME (eller BEGIN) og END kan du bruke disse for å gå til henholdsvis begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil gå @@ -260,11 +260,11 @@ * HVIS EMACS HENGER ------------------- -Hvis Emacs slutter å reagere på kommandoer kan du trygt stoppe den ved +Hvis Emacs slutter å reagere på kommandoer kan du trygt stoppe den ved å trykke C-g. Du kan også bruke C-g for å stoppe en kommando som tar for lang tid å utføre. -Det er også mulig å bruke C-g for å avbryte et numerisk argument eller +Det er også mulig å bruke C-g for å avbryte et numerisk argument eller begynnelsen på en kommando du ikke ønsker å utføre. >> Tast C-u 100 for å lage et numerisk argument på 100 og trykk C-g. @@ -282,12 +282,12 @@ ikke kan bruke dem uten at de ønsker det. Hvis du prøver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme -med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil spørre om +med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil spørre om du virkelig vil fortsette å utføre denne kommandoen. -Hvis du virkelig ønsker å prøve denne kommandoen trykker du mellomromstast -som svar på spørsmålet. Normalt, hvis du ikke ønsker å kjøre denne -kommandoen, svarer du "n" på spørsmålet. +Hvis du virkelig ønsker å prøve denne kommandoen trykker du +mellomromstast som svar på spørsmålet. Normalt, hvis du ikke ønsker å +kjøre denne kommandoen, svarer du "n" på spørsmålet. >> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando), tast n som svar på spørsmålet. @@ -299,12 +299,12 @@ Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst. Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer -innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan også ha flere X-vinduer, eller +innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan også ha flere X-vinduer, eller "rammer" i Emacs-terminologi. Dette blir beskrevet senere.) Akkurat nå er det best at vi ikke går inn på teknikker for å bruke flere vinduer, men du trenger å vite hvordan du blir kvitt ekstra -vinduer som kan dukke opp for å vise hjelp, eller utskrift fra enkelte +vinduer som kan dukke opp for å vise hjelp, eller utskrift fra enkelte kommandoer. Det er enkelt: C-x 1 Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer). @@ -315,11 +315,11 @@ >> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l. -(Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der markøren -står. Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det -"rensk skjermen og legg linjen der markøren står på linjen angitt av -argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og -linjen der markøren står plasseres øverst.) +(Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der markøren står. +Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det "rensk +skjermen og legg linjen der markøren står på linjen angitt av +argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og linjen +der markøren står plasseres øverst.) >> Tast Control-x 2. Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme @@ -464,14 +464,14 @@ Men det er to unntak her. Kommandoer som ikke forandrer i teksten teller ikke (dette inkluderer markørbevegelser og flytte-kommandoer), -og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper på opp +og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper på opp til 20 tegn. (Dette er for å redusere antall C-x u'er som trengs for å angre inntastet tekst.) >> "Kill" denne linjen med C-k. C-x u vil få den tilbake igjen. C-_ er en alternativ angre-kommando. Den fungerer på samme måte som -C-x u, men er enklere å taste flere ganger på rad. Ulempen med C-_ er +C-x u, men er enklere å taste flere ganger på rad. Ulempen med C-_ er at den er vanskelig å finne fram til på enkelte tastaturer. Det er derfor vi i tillegg har C-x u. På enkelte terminaler kan du få fram C-_ ved å trykke / mens CTRL er holdt nede. @@ -532,7 +532,7 @@ fullføre kommandoen. Da vil C-x C-f kommandoen begynne å lete fram filen. Minibuffret forsvinner når C-x C-f kommandoen er ferdig. -Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne +Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne å redigere innholdet. Når du ønsker å lagre filen kan du bruke denne kommandoen @@ -544,7 +544,7 @@ det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet. Når lagringen er utført vil Emacs skrive ut navnet på filen som ble -lagret. Du bør lagre ofte slik at du ikke mister så mye om det skulle +lagret. Du bør lagre ofte slik at du ikke mister så mye om det skulle oppstå en system-krasj. >> Trykk C-x C-s for å lagre en kopi av denne veiledningen. @@ -553,18 +553,18 @@ NB: På noen systemer vil C-x C-s føre til at skjermen "fryses" og du vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette -indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har -fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette -må du trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental +indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget +opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette må du +trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges. -Du kan finne en eksisterende fil, enten for å forandre den eller for å +Du kan finne en eksisterende fil, enten for å forandre den eller for å se på den. Du kan også finne en fil som ikke eksisterer. Dette er -måten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til å begynne -med, og start å skrive teksten som skal inn i denne filen. Først når du -lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den teksten du har -skrevet. Fra nå av kan du betrakte deg selv som om du skriver i en -fil som allerede eksisterer. +måten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til å +begynne med, og start å skrive teksten som skal inn i denne filen. +Først når du lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den +teksten du har skrevet. Fra nå av kan du betrakte deg selv som om du +skriver i en fil som allerede eksisterer. * BUFFER @@ -596,13 +596,13 @@ >> Tast C-x 1 for å bli kvitt buffer-listen. -Hvis du gjør forandringer i en av filene og åpner en ny fil så vil ikke -den første filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt være i -buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke påvirke den -første filens buffer. Dette er nyttig, men betyr også at du trenger -en passende måte å lagre den første filens buffer. Det vil bli alt -for omstendig å skifte tilbake til det forrige buffret med C-x C-f for -så å lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen +Hvis du gjør forandringer i en av filene og åpner en ny fil så vil +ikke den første filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt være +i buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke påvirke +den første filens buffer. Dette er nyttig, men betyr også at du +trenger en passende måte å lagre den første filens buffer. Det vil +bli alt for omstendig å skifte tilbake til det forrige buffret med C-x +C-f for så å lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen C-x s Lagre noen buffer @@ -657,10 +657,10 @@ (on-line dokumentasjonen til Emacs) ved å bruke C-h i, eller "Help"- menyen, kan du følge linkene ved å trykke den midterste musknappen. Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og -trykker TAB for å få fram en fillisting, så kan du komplettere filnavnet -ved å trykke den midterste musknappen på filnavnet. +trykker TAB for å få fram en fillisting, så kan du komplettere +filnavnet ved å trykke den midterste musknappen på filnavnet. -Ved å trykke høyre musknapp vil du få fram en popup-meny. Innholdet i +Ved å trykke høyre musknapp vil du få fram en popup-meny. Innholdet i denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir lett tilgjengelige. @@ -673,7 +673,7 @@ * UTVIDING AV KOMMANDOSETTET ---------------------------- -Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig å tilegne +Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig å tilegne control- eller meta-taster. For å komme rundt dette har Emacs en "X"- (eXtend) kommando. Denne kommer i to utgaver: @@ -698,8 +698,8 @@ På systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z opprette et skall som kjører under Emacs, og som gir deg sjansen til å -kjøre andre programmer og så returnere til Emacs etterpå. Den gir ingen -eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis +kjøre andre programmer og så returnere til Emacs etterpå. Den gir +ingen eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs. C-x C-c benyttes når du skal avslutte Emacs. Det er også fornuftig å @@ -745,22 +745,22 @@ Når du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det gå tapt hvis maskinen krasjer. Som en beskyttelse mot dette vil Emacs periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer. -Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du +Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" så vil navnet på "autosave"-filen bli "#hallo.c#". Når du lagrer filen på vanlig måte vil Emacs slette unna "autosave"-filen. -Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved å -finne filen på vanlig måte (filen du redigerte på, ikke "auto-save"- -filen) og trykke M-x recover file<Return>. Når Emacs vil ha -bekreftelse svarer du yes<Return> for å gjenvinne "autosave"-filen. +Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved å finne +filen på vanlig måte (filen du redigerte på, ikke "auto-save"- filen) +og trykke M-x recover file<Return>. Når Emacs vil ha bekreftelse +svarer du yes<Return> for å gjenvinne "autosave"-filen. * ECHO-OMRÅDE ------------- -Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt så vil den vise dem på -den nederste linjen i skjermbildet i et område som blir kalt "echo +Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt så vil den vise dem +på den nederste linjen i skjermbildet i et område som blir kalt "echo area". Dette området inneholder den nederste linjen i skjermbildet. @@ -784,7 +784,7 @@ --All--. Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt -endringer i filen siden den sist ble lagret. Når du nettopp har åpnet +endringer i filen siden den sist ble lagret. Når du nettopp har åpnet en fil vil det ikke stå noe her, bare minustegn. Den delen av moduslinjen som står inne i parenteser forteller hvilken @@ -797,8 +797,8 @@ hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid stå der det står Fundamental nå. -Hver hovedmodus gjør at endel kommandoer oppfører seg annerledes. -Det finnes for eksempel kommandoer for å sette inn kommentarer i +Hver hovedmodus gjør at endel kommandoer oppfører seg annerledes. Det +finnes for eksempel kommandoer for å sette inn kommentarer i programkode, og siden hvert programmeringsspråk har forskjellige måter å angi kommentarer på må de ulike hovedmodusene sette inn disse kommentarene på forskjellige måter. Hver hovedmodus har en kommando @@ -815,8 +815,8 @@ apostrofer som en del av ordet. Tidligere, i Fundamental mode, behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere. -Hver hovedmodus gjør vanligvis små forandringer slik som denne, og de -fleste kommandoene gjør det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare +Hver hovedmodus gjør vanligvis små forandringer slik som denne, og de +fleste kommandoene gjør det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare litt annerledes. For å få fram dokumentasjonen på den hovedmodusen du er inne i nå kan @@ -839,9 +839,9 @@ hvis linjen blir for lang for å passe inn på ett skjermbilde. Du kan slå på Auto Fill mode ved å utføre en M-x -auto-fill-mode<Return>. Når denne modusen er på kan du slå den av -igjen ved å utføre en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne -kommandoen bytter mellom av og på, også kalt "toggle the mode". +auto-fill-mode<Return>. Når denne modusen er på kan du slå den av +igjen ved å utføre en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne kommandoen +bytter mellom av og på, også kalt "toggle the mode". >> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> nå. Skriv så inn en linje med "aoeu " inntil linjen deler seg. Du er nødt til å putte inn @@ -873,8 +873,8 @@ Søkemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre søkemetoder implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer på den måten at -den er inkrementell. Dette betyr at søket foregår mens du taster -inn tekststrengen du skal søke etter. +den er inkrementell. Dette betyr at søket foregår mens du taster inn +tekststrengen du skal søke etter. Kommandoen for å innlede et søk er C-s for å søke framover, og C-r for å søke bakover. MEN VENT! Ikke prøv dem enda. @@ -900,29 +900,29 @@ forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at søket midlertidig har feilet. C-g vil også avbryte søket. -NB: På noen systemer vil C-s føre til at skjermen "fryses" og du -vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette -indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har -fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette -må trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental -Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges. +NB: På noen systemer vil C-s føre til at skjermen "fryses" og du vil +ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette indikerer +at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget opp +C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette må trykke +C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i +Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges. -Hvis du er inne i et inkrementellt søk og trykker <Delete> vil du legge -merke til at den siste bokstaven i søkestrengen blir slettet og søket -hopper tilbake til den forrige forekomsten fra søket. Hvis du for -eksempel taster "m" for å søke etter den første forekomsten av "m", og -så trykker "a" så vil markøren bevege seg til første forekomst av "ma". -Trykk nå <Delete>. Dette fjerner "a" fra søkestrengen, og markøren -beveger seg tilbake til den første forekomsten av "m". +Hvis du er inne i et inkrementellt søk og trykker <Delete> vil du +legge merke til at den siste bokstaven i søkestrengen blir slettet og +søket hopper tilbake til den forrige forekomsten fra søket. Hvis du +for eksempel taster "m" for å søke etter den første forekomsten av +"m", og så trykker "a" så vil markøren bevege seg til første forekomst +av "ma". Trykk nå <Delete>. Dette fjerner "a" fra søkestrengen, og +markøren beveger seg tilbake til den første forekomsten av "m". -Hvis du er midt i et søk og trykker en control- eller meta-kombinasjon +Hvis du er midt i et søk og trykker en control- eller meta-kombinasjon (med et par unntak: tegn som blir brukt under søkingen, slik som C-s og C-r), vil søket avbrytes. C-s starter et søk som leter etter enhver forekomst av søkestrengen -ETTER markørposisjonen. Hvis du skal søke etter en streng tidligere -i teksten må du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer også -for C-r, bortsett fra at retningen på søket er i motsatt retning. +ETTER markørposisjonen. Hvis du skal søke etter en streng tidligere i +teksten må du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer også for +C-r, bortsett fra at retningen på søket er i motsatt retning. * FLERE VINDUER @@ -962,14 +962,13 @@ andre vinduet. C-M-v er et eksempel på en CONTROL-META-kombinasjon. Hvis du har -META-tast holder du både CTRL og META nedtrykt mens du trykker v. -Det er ikke nøye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes først, -fordi begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du -trykker. +META-tast holder du både CTRL og META nedtrykt mens du trykker v. Det +er ikke nøye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes først, fordi +begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du trykker. Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkefølgen viktig. Du må trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke -fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke +fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke som "modifikator". >> Tast C-x 1 (i det øverste vinduet) for å bli kvitt det nederste @@ -990,7 +989,7 @@ Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet. Markøren blir også flyttet dit. ->> Tast C-x o for å gå tilbake til det øverste vinduet, og C-x 1 for å +>> Tast C-x o for å gå tilbake til det øverste vinduet, og C-x 1 for å bli kvitt det nederste igjen. @@ -1026,7 +1025,7 @@ som blir kalt "the Help character". For å bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som -forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort +forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er tilgjengelig. Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke vil ha noen hjelp så kan du taste C-g for å avbryte. @@ -1058,7 +1057,7 @@ >> Tast C-h k Control-p. -Dette vil komme med en dokumentasjon på funksjonen og navnet i et eget +Dette vil komme med en dokumentasjon på funksjonen og navnet i et eget vindu. For å avslutte hjelpvinduet kan du trykke q. Her er flere nyttige C-h opsjoner: @@ -1086,8 +1085,8 @@ ----------- Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent. For å gå midlertidig -til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du C-z. -(Under X vil dette minimere Emacs.) +til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du +C-z. (Under X vil dette minimere Emacs.) Denne veiledningen er laget for at den skal være forståelig for nye brukere, så hvis det er noe som er uklart holder det ikke å synes synd