Mercurial > hg > xemacs-beta
comparison etc/TUTORIAL.no @ 207:e45d5e7c476e r20-4b2
Import from CVS: tag r20-4b2
| author | cvs |
|---|---|
| date | Mon, 13 Aug 2007 10:03:52 +0200 |
| parents | |
| children | 41ff10fd062f |
comparison
equal
deleted
inserted
replaced
| 206:d3e9274cbc4e | 207:e45d5e7c476e |
|---|---|
| 1 Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke <stigb@tihlde.hist.no> | |
| 2 Se i slutten av dokumentet for vilkår og betingelser. | |
| 3 | |
| 4 Dette dokumentet er basert på den engelske veiledningen, som er | |
| 5 Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc. | |
| 6 | |
| 7 | |
| 8 Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs. | |
| 9 | |
| 10 Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger | |
| 11 merket CTRL eller CTL) eller META-tasten. På noen tastaturer er | |
| 12 META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (på Sun-tastaturer | |
| 13 for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten). | |
| 14 Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor å skrive META | |
| 15 eller CONTROL vil vi her bruke følgende forkortelser: | |
| 16 | |
| 17 C-<chr> betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker | |
| 18 bokstaven <chr>. Dermed vil C-f bety: hold nede | |
| 19 CONTROL-tasten og trykk f. | |
| 20 M-<chr> betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker | |
| 21 <chr>. Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>, | |
| 22 slippe tasten, og så trykke bokstaven <chr>. | |
| 23 | |
| 24 Viktig: for å avslutte Emacs trykker du C-x C-c. (To tegn.) | |
| 25 Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan prøve | |
| 26 ut en kommando. For eksempel: | |
| 27 <<Blank lines inserted here by startup of help-with-tutorial>> | |
| 28 >> Trykk C-v (View next screen) for å hoppe til neste skjermbilde. | |
| 29 (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v). Fra nå av | |
| 30 bør du gjøre dette hver gang du er ferdig med å lese et | |
| 31 skjermbilde. | |
| 32 | |
| 33 Merk at det er en overlapping på to linjer når du skifter fra | |
| 34 skjermbilde til skjermbilde. Dette er for at det skal bli en viss | |
| 35 kontinuitet når du skal bevege deg gjennom filen. | |
| 36 | |
| 37 Det første du trenger å vite er hvordan du manøvrerer deg i fra plass | |
| 38 til plass i teksten. Du har allerede lært hvordan du flytter deg ett | |
| 39 skjermbilde framover, med C-v. For å flytte deg et skjermbilde | |
| 40 bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk | |
| 41 <ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast). | |
| 42 | |
| 43 >> Prøv å trykke M-v og så C-v noen ganger. | |
| 44 | |
| 45 | |
| 46 * OPPSUMMERING | |
| 47 -------------- | |
| 48 | |
| 49 Følgende kommandoer er nyttige for å se hele skjermbilder: | |
| 50 | |
| 51 C-v Flytt ett skjermbilde framover. | |
| 52 M-v Flytt ett skjermbilde bakover. | |
| 53 C-l Rensker skjermen og plasser teksten der markøren står | |
| 54 på midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L), | |
| 55 ikke control-1. Control-1 har en helt annen mening, | |
| 56 som beskrevet nedenfor.) | |
| 57 | |
| 58 >> Finn markøren og se hva slags tekst som står der. | |
| 59 Trykk C-l. | |
| 60 Finn markøren igjen og se hva slags tekst som står der nå. | |
| 61 | |
| 62 | |
| 63 * GRUNNLEGGENDE MARKØRBEVEGELSER | |
| 64 -------------------------------- | |
| 65 | |
| 66 Det å flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men | |
| 67 hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet? | |
| 68 | |
| 69 Det er flere måter å gjøre dette på. Den vanligste måter er å bruke | |
| 70 kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n. Hver av disse kommandoene flytter | |
| 71 markøren en rad eller kolonne i en bestemt retning på skjermen. Her | |
| 72 vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter markøren: | |
| 73 | |
| 74 | |
| 75 Forrige linje (previous), C-p | |
| 76 : | |
| 77 : | |
| 78 Bakover, C-b .... Nåværende markørposisjon .... Framover, C-f | |
| 79 : | |
| 80 : | |
| 81 Neste linje (next), C-n | |
| 82 | |
| 83 >> Flytt markøren til linjen midt i diagrammet ved å bruke C-n og C-p. | |
| 84 Bruk så C-l for å sentrere diagrammet på skjermbildet. | |
| 85 | |
| 86 Dette er sikkert litt enklere å huske hvis du tenker på disse | |
| 87 forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for | |
| 88 bakover og F for framover. Dette er de grunnleggende kommandoene for | |
| 89 å flytte markøren, og du kommer sikkert til å bruke dem hele tiden, så | |
| 90 det vil være en stor fordel om du lærer dem nå. | |
| 91 | |
| 92 >> Gjør noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen. | |
| 93 | |
| 94 >> Flytt deg innover på linjen ved hjelp av noen C-f og så oppover med | |
| 95 noen C-p. Legg merke til hva C-p gjør når markøren står midt i en | |
| 96 linje. | |
| 97 | |
| 98 Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten | |
| 99 avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har | |
| 100 det. | |
| 101 | |
| 102 >> Prøv en C-b i begynnelsen av en linje. Dette gjør at markøren | |
| 103 flyttes til slutten av forrige linje. Dette er fordi den flytter | |
| 104 markøren over linjeskiftet. | |
| 105 | |
| 106 C-f flytter også over linjeskift, akkurat som C-b. | |
| 107 | |
| 108 >> Utfør noen flere C-b slik at du får en følelse av hvor markøren | |
| 109 er. Trykk så noen C-f til du kommer til slutten av linjen. Trykk | |
| 110 da en C-f til slik at du flytter markøren til neste linje. | |
| 111 | |
| 112 Når du flytter markøren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil | |
| 113 teksten utenfor skjermen komme til syne. Dette kalles "scrolling" og | |
| 114 gjør det mulig for Emacs å flytte markøren uten at den forsvinner ut | |
| 115 av skjermbildet. | |
| 116 | |
| 117 >> Prøv å flytte markøren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n | |
| 118 og se hva som skjer. | |
| 119 | |
| 120 Hvis det går for tregt å flytte markøren ett og ett tegn kan du flytte | |
| 121 den ett og ett ord. M-f (Meta-f) flytter markøren ett ord framover, | |
| 122 og M-b flytter den ett ord bakover. | |
| 123 | |
| 124 >> Utfør noen M-f og M-b. | |
| 125 | |
| 126 Hvis markøren står midt i et ord vil M-f flytte markøren til slutten | |
| 127 av ordet. Hvis du står midt mellom to ord vil M-f flytte markøren til | |
| 128 slutten av det kommende ordet. M-b fungerer på samme måte, bare i | |
| 129 motsatt retning. | |
| 130 | |
| 131 >> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift markørposisjon med noen C-f | |
| 132 og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppfører seg ved | |
| 133 forskjellig plassering av markøren både i og mellom ord. | |
| 134 | |
| 135 Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b på en side, og M-f og M-b | |
| 136 på den andre. Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert | |
| 137 til enheter definert av språket (ord, setninger, avsnitt), mens | |
| 138 Control-kommandoer blir brukt på grunnleggende enheter som er | |
| 139 uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.). | |
| 140 | |
| 141 Denne parallellen finnes også mellom linjer og setninger: C-a og C-e | |
| 142 flytter markøren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av | |
| 143 linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av | |
| 144 setningen. | |
| 145 | |
| 146 >> Prøv noen C-a, og så noen C-e | |
| 147 Prøv også noen M-a, og så noen M-e | |
| 148 | |
| 149 Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gjør noe, mens flere M-a | |
| 150 fortsetter å flytte markøren til neste setning. Selv om dette ikke | |
| 151 virker selvfølgelig er det ganske naturlig. | |
| 152 | |
| 153 Her er en kort oppsummering av de enkleste markørforflyttnings- | |
| 154 kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene: | |
| 155 | |
| 156 C-f Flytte markøren en plass framover | |
| 157 C-b Flytte markøren en plass bakover | |
| 158 | |
| 159 M-f Flytte markøren ett ord framover | |
| 160 M-b Flytte markøren ett ord bakover | |
| 161 | |
| 162 C-n Flytte markøren til neste linje | |
| 163 C-p Flytte markøren til forrige linje | |
| 164 | |
| 165 C-a Flytte markøren til begynnelsen av linjen | |
| 166 C-e Flytte markøren til slutten av linjen | |
| 167 | |
| 168 M-a Flytte markøren til begynnelsen av setningen | |
| 169 M-e Flytte markøren til slutten av sentingen | |
| 170 | |
| 171 >> Prøv ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening. | |
| 172 Dette er de mest brukte kommandoene. | |
| 173 | |
| 174 To andre viktige markørbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn), | |
| 175 som flytter markøren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta | |
| 176 større-enn), som flytter den til slutten av teksten. | |
| 177 | |
| 178 På noen tastaturer er ">" plassert over komma, så man må bruke shift | |
| 179 for å få den fram. På disse tastaturene må man også bruke shift for å | |
| 180 taste M-<. Uten shift-tasten vil det bli M-komma. | |
| 181 | |
| 182 >> Prøv M-< nå for å flytte markøren til begynnelsen av veiledningen. | |
| 183 Bruk så C-v for å flytte markøren tilbake hit igjen. | |
| 184 | |
| 185 >> Prøv også M-> for å flytte markøren til slutten av veiledningen. | |
| 186 Bruk så M-v for å flytte markøren tilbake hit igjen. | |
| 187 | |
| 188 Du kan også flytte markøren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen | |
| 189 har piltaster. Vi anbefaler at du lærer deg C-b, C-f, C-n og C-p av | |
| 190 tre grunner. Først fordi de vil fungere på alle slags terminaler. | |
| 191 Nummer to fordi når du først får litt trening i bruk av Emacs vil du | |
| 192 finne ut at det går mye kjappere å bruke control-kombinasjoner enn | |
| 193 piltastene (fordi du slipper å flytte hendene bort fra | |
| 194 touch-plasseringen). Den tredje grunnen er at når du først har lært | |
| 195 deg til å bruke control-tastene blir det lettere å lære seg de mer | |
| 196 avanserte control-funksjonene. | |
| 197 | |
| 198 De fleste av kommandoene i Emacs tar også et numerisk argument. For | |
| 199 de fleste av kommandoene vil dette si repetert utførelse. Måten du | |
| 200 gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter | |
| 201 tallet, før du taster kommandoen. Hvis du har en META- (eller EDIT- | |
| 202 eller ALT-) tast så finnes det et annet alternativ for å gi numeriske | |
| 203 argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi | |
| 204 anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer på alle slags | |
| 205 terminaler. | |
| 206 | |
| 207 For eksempel: C-u 8 C-f flytter markøren åtte plasser framover. | |
| 208 | |
| 209 >> Prøv kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du | |
| 210 kommer nærmest mulig denne linjen med bare en kommando. | |
| 211 | |
| 212 De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert | |
| 213 utførelse. Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes. C-v | |
| 214 og M-v er blant disse unntakene. Hvis man gir et argument til en av | |
| 215 disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned så mange | |
| 216 linjer som argumentet, isteden for så mange skjermbilder. For | |
| 217 eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover. | |
| 218 | |
| 219 >> Prøv å taste C-u 8 C-v nå. | |
| 220 | |
| 221 Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover. Hvis du ønsker å | |
| 222 flytte det tilbake igjen er det bare å gi samme argument til M-v. | |
| 223 | |
| 224 Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet område | |
| 225 på høyresiden av Emacs-vinduene, også kalt rullefelt. Dette kan du | |
| 226 også bruker for å forflytte deg innenfor teksten. | |
| 227 | |
| 228 >> Prøv å trykk på den midterste musknappen i det uthevete området på | |
| 229 rullefeltet. Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i | |
| 230 teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket. | |
| 231 | |
| 232 >> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og | |
| 233 trykk på venstre musknapp noen ganger. | |
| 234 | |
| 235 | |
| 236 * MARKØRBEVEGELSE PÅ EN X-TERMINAL | |
| 237 ---------------------------------- | |
| 238 | |
| 239 Hvis du sitter på en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye | |
| 240 enklere å bruke piltastene for å bevege markøren. Venstre-, høyre-, opp- | |
| 241 og ned-pilene beveger markøren i ønsket retning. De fungerer på samme | |
| 242 måte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere å taste og huske. Du | |
| 243 kan også bruke C-venstre og C-høyre for å bevege den innenfor ord, og | |
| 244 C-opp og C-ned for å bevege den innenfor blokker (For eksempel | |
| 245 avsnitt hvis du redigerer tekst). Hvis du har tastene merket HOME | |
| 246 (eller BEGIN) og END kan du bruke disse for å gå til henholdsvis | |
| 247 begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil gå | |
| 248 til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen. Hvis | |
| 249 tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for å gå opp og | |
| 250 ned et skjermbilde av gangen, på samme måte som M-v og C-v. | |
| 251 | |
| 252 Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor. Du kan | |
| 253 også benytte en snarvei for å skrive inn disse argumentene: hold ned | |
| 254 CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for å gå | |
| 255 12 ord til høyre taster du C-1 C-2 C-høyre. Legg merke til at dette | |
| 256 blir svært enkelt å taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom | |
| 257 tastetrykkene. | |
| 258 | |
| 259 | |
| 260 * HVIS EMACS HENGER | |
| 261 ------------------- | |
| 262 | |
| 263 Hvis Emacs slutter å reagere på kommandoer kan du trygt stoppe den ved | |
| 264 å trykke C-g. Du kan også bruke C-g for å stoppe en kommando som tar | |
| 265 for lang tid å utføre. | |
| 266 | |
| 267 Det er også mulig å bruke C-g for å avbryte et numerisk argument eller | |
| 268 begynnelsen på en kommando du ikke ønsker å utføre. | |
| 269 | |
| 270 >> Tast C-u 100 for å lage et numerisk argument på 100 og trykk C-g. | |
| 271 Trykk nå C-f. Markøren skal nå flytte seg bare ett steg, | |
| 272 fordi du avbrøt argumentet med C-g. | |
| 273 | |
| 274 Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved å | |
| 275 trykke C-g. | |
| 276 | |
| 277 | |
| 278 * UTILGJENGELIGE KOMMANDOER | |
| 279 --------------------------- | |
| 280 | |
| 281 Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere | |
| 282 ikke kan bruke dem uten at de ønsker det. | |
| 283 | |
| 284 Hvis du prøver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme | |
| 285 med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil spørre om | |
| 286 du virkelig vil fortsette å utføre denne kommandoen. | |
| 287 | |
| 288 Hvis du virkelig ønsker å prøve denne kommandoen trykker du mellomromstast | |
| 289 som svar på spørsmålet. Normalt, hvis du ikke ønsker å kjøre denne | |
| 290 kommandoen, svarer du "n" på spørsmålet. | |
| 291 | |
| 292 >> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando), | |
| 293 tast n som svar på spørsmålet. | |
| 294 | |
| 295 | |
| 296 * VINDUER | |
| 297 --------- | |
| 298 | |
| 299 Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst. | |
| 300 Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate | |
| 301 overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer | |
| 302 innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan også ha flere X-vinduer, eller | |
| 303 "rammer" i Emacs-terminologi. Dette blir beskrevet senere.) | |
| 304 | |
| 305 Akkurat nå er det best at vi ikke går inn på teknikker for å bruke | |
| 306 flere vinduer, men du trenger å vite hvordan du blir kvitt ekstra | |
| 307 vinduer som kan dukke opp for å vise hjelp, eller utskrift fra enkelte | |
| 308 kommandoer. Det er enkelt: | |
| 309 | |
| 310 C-x 1 Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer). | |
| 311 | |
| 312 Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1. C-x 1 utvider vinduet der | |
| 313 markøren står, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle | |
| 314 andre vinduer. | |
| 315 | |
| 316 >> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l. | |
| 317 | |
| 318 (Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der markøren | |
| 319 står. Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det | |
| 320 "rensk skjermen og legg linjen der markøren står på linjen angitt av | |
| 321 argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og | |
| 322 linjen der markøren står plasseres øverst.) | |
| 323 | |
| 324 >> Tast Control-x 2. | |
| 325 Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme | |
| 326 innhold som dette. | |
| 327 | |
| 328 >> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne. | |
| 329 | |
| 330 | |
| 331 * INNSETTING OG SLETTING | |
| 332 ------------------------ | |
| 333 | |
| 334 Hvis du ønsker å sette inn tekst er det bare å skrive teksten. Tegn | |
| 335 som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir | |
| 336 satt rett inn. Tast <Retur> (enter-tasten) for å sette inn et | |
| 337 linjeskift. | |
| 338 | |
| 339 Du kan slette det siste tastete tegnet ved å trykke <Delete>. | |
| 340 <Delete> er en tast på tastaturet, og kan også være merket "Del". I | |
| 341 noen tilfeller fungerer også "Backspace" som <Delete>, men ikke | |
| 342 alltid! | |
| 343 | |
| 344 Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der markøren er | |
| 345 plassert. | |
| 346 | |
| 347 >> Gjør dette nå -- skriv inn noen tegn og slett dem ved å bruke | |
| 348 <Delete>. Ikke vær redd for å skrive i denne filen, du vil ikke | |
| 349 kunne forandre på den originale veiledningen. Dette er bare en | |
| 350 lokal kopi. | |
| 351 | |
| 352 Når en linje blir for lang til å passe inn på en skjermbredde så | |
| 353 fortsetter den på linjen under. En backslash ("\") i enden av høyre | |
| 354 marg indikerer at linjen fortsetter. Om du kjører Emacs under X vil | |
| 355 du se en liten pil som peker ned til neste linje. | |
| 356 | |
| 357 >> Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og | |
| 358 fortsett å skrive litt til. Du vil da se hvordan | |
| 359 fortsettelseslinjen blir. | |
| 360 | |
| 361 >> Bruk <Delete> for å slette teksten inntil linjen passer på en | |
| 362 skjermbredde igjen. Fortsettelseslinjen vil da forsvinne. | |
| 363 | |
| 364 Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn. Ved å slette | |
| 365 linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en. Hvis | |
| 366 resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til å passe på en | |
| 367 skjermbredde så vil den bli vist med en fortsettelseslinje. | |
| 368 | |
| 369 >> Flytt markøren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>. | |
| 370 Dette vil spleise sammen linjen med linjen over. | |
| 371 | |
| 372 >> Trykk <Return> for å sette inn linjeskiftet du slettet. | |
| 373 | |
| 374 Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter. | |
| 375 Dette gjelder også tekst-tegn. Ved å repetere et tekst-tegn vil det | |
| 376 komme flere ganger. | |
| 377 | |
| 378 >> Prøv det nå: tast C-u 8 * for å sette inn ********. | |
| 379 | |
| 380 Du har nå lært de mest grunnleggende måtene å skrive noe inn i Emacs, | |
| 381 og å rette feil. Du kan slette ord eller linjer også. Her er en | |
| 382 oversikt over kommandoer for sletting: | |
| 383 | |
| 384 <Delete> sletter tegnet som står rett foran markøren | |
| 385 C-d sletter tegnet som står rett under markøren | |
| 386 | |
| 387 M-<Delete> sletter ordet rett foran markøren | |
| 388 M-d sletter ordet rett etter markøren | |
| 389 | |
| 390 C-k sletter fra markøren til slutten av linjen | |
| 391 M-k sletter til slutten av setningen | |
| 392 | |
| 393 Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter | |
| 394 parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke | |
| 395 akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det). C-k og | |
| 396 M-k fungerer på samme måte som C-e og M-e (nesten). | |
| 397 | |
| 398 Når du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den | |
| 399 slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen. Denne | |
| 400 teksten blir kalt "killed text". Å bringe tilbake "killed text" blir | |
| 401 kalt "yanking". Du kan enten hente tilbake "killed text" på samme | |
| 402 plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass | |
| 403 i teksten. Du kan også hente den tilbake flere ganger etter hverandre | |
| 404 slik at du får flere like forekomster av den. Kommandoen for å hente | |
| 405 tilbake teksten er C-y. | |
| 406 | |
| 407 Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text" | |
| 408 er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke | |
| 409 kan det. Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett | |
| 410 tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og | |
| 411 kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom | |
| 412 ikke lagrer det. | |
| 413 | |
| 414 >> Flytt markøren til begynnelsen av en linje som ikke er tom. | |
| 415 Trykk så C-k for å "kille" teksten på denne linjen. | |
| 416 >> Trykk C-k en gang til. Du vil nå se at den sletter den tomme | |
| 417 linjen som ble stående igjen etter teksten. | |
| 418 | |
| 419 Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten på linjen, og at | |
| 420 enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten på linjen under en | |
| 421 linje opp. C-k takler numeriske argumenter litt spesielt. Den | |
| 422 sletter så mange linjer OG innholdet i dem. Dette er ikke bare | |
| 423 repetisjon av kommandoen. C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme | |
| 424 linjene, mens C-k to ganger ikke vil gjøre det. | |
| 425 | |
| 426 Trykk C-y for å hente tilbake teksten som sist ble "killet" der | |
| 427 markøren står. | |
| 428 | |
| 429 >> Prøv dette. Trykk C-k etpar ganger. | |
| 430 | |
| 431 Og hent dem så tilbake igjen: | |
| 432 | |
| 433 >> Trykk C-y. Flytt markøren noen linjer ned og trykk C-y igjen. | |
| 434 Dette er måten å kopiere tekst på. | |
| 435 | |
| 436 Men hva gjør du hvis du har en tekst du ønsker å hente tilbake, og så | |
| 437 "killer" noe nytt? C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble | |
| 438 "killet". Men den forrige teksten er ikke fortapt. Du kan få den | |
| 439 tilbake ved å bruke kommandoen M-y. Etter at du har brukt C-y for å | |
| 440 hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten | |
| 441 med teksten fra den forrige "killed text". Når du har funnet fram til | |
| 442 ønsket tekst trenger du ikke gjøre noe mere for å beholde den. | |
| 443 | |
| 444 Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten | |
| 445 igjen (teksten som sist ble "killet") | |
| 446 | |
| 447 >> "Kill" en linje, flytt markøren til en ny linje og "kill" denne | |
| 448 også. Bruk så C-y for å hente tilbake den siste linjen. Trykk M-y | |
| 449 for å bytte den med den forrige "killete" linjen. Trykk flere M-y | |
| 450 og se hva du får. Fortsett med dette til du får tilbake den første | |
| 451 linjen igjen, og så noen ganger til. Hvis du ønsker kan du prøve | |
| 452 med positive og negative argumenter til M-y. | |
| 453 | |
| 454 | |
| 455 * ANGRE | |
| 456 ------- | |
| 457 | |
| 458 Hvis du gjør en forandring i teksten og finner ut at du angrer på det | |
| 459 du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo). | |
| 460 | |
| 461 Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utførte | |
| 462 kommandoen. Hvis du repeterer C-x u flere ganger på rad vil hver | |
| 463 repetisjon oppheve enda en utført kommando. | |
| 464 | |
| 465 Men det er to unntak her. Kommandoer som ikke forandrer i teksten | |
| 466 teller ikke (dette inkluderer markørbevegelser og flytte-kommandoer), | |
| 467 og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper på opp | |
| 468 til 20 tegn. (Dette er for å redusere antall C-x u'er som trengs for | |
| 469 å angre inntastet tekst.) | |
| 470 | |
| 471 >> "Kill" denne linjen med C-k. C-x u vil få den tilbake igjen. | |
| 472 | |
| 473 C-_ er en alternativ angre-kommando. Den fungerer på samme måte som | |
| 474 C-x u, men er enklere å taste flere ganger på rad. Ulempen med C-_ er | |
| 475 at den er vanskelig å finne fram til på enkelte tastaturer. Det er | |
| 476 derfor vi i tillegg har C-x u. På enkelte terminaler kan du få fram | |
| 477 C-_ ved å trykke / mens CTRL er holdt nede. | |
| 478 | |
| 479 Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall | |
| 480 angringer. | |
| 481 | |
| 482 | |
| 483 * FILER | |
| 484 ------- | |
| 485 | |
| 486 For at teksten du har forandret på skal lagres permanent må du legge | |
| 487 den i en fil. Hvis ikke vil den forsvinne når du avslutter Emacs. Du | |
| 488 legger teksten i en fil ved først å "finne" denne filen. (Dette blir | |
| 489 også kalt å "besøke" filen.) | |
| 490 | |
| 491 Det å finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs. | |
| 492 På mange måter er det som om du forandrer på selve filen, men | |
| 493 forandringene du gjør på filen mens du benytter Emacs vil ikke bli | |
| 494 permanente får du lagrer filen. Dette er fordi du skal slippe å legge | |
| 495 igjen halv-forandrete filer hvis du ikke ønsker det. Og selv når du | |
| 496 lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere | |
| 497 bestemmer deg for at du ikke ønsker disse forandringene. | |
| 498 | |
| 499 Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet så vil du se en linje som | |
| 500 begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs: | |
| 501 TUTORIAL.no". Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet på | |
| 502 filen du er "inne i". Akkurat nå er du inne i en fil som heter | |
| 503 "TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen. | |
| 504 Samme hvilken fil du er inne i så vil filnavnet stå akkurat på denne | |
| 505 plassen. | |
| 506 | |
| 507 Kommandoene for å finne filer og lagre filer er litt ulike de andre | |
| 508 kommandoene du har lært fordi de består av to tegn. Begge starter med | |
| 509 tegnet Control-x. Det er faktisk mange kommandoer som starter med | |
| 510 Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting å | |
| 511 gjøre. Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange. | |
| 512 | |
| 513 En annen ting med kommandoen for å finne filer er at du må fortelle | |
| 514 hvilket filnavn du ønsker. Vi sier at kommandoen "leser et argument | |
| 515 fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet være navnet på | |
| 516 filen). Etter at du har trykket kommandoen | |
| 517 | |
| 518 C-x C-f Finn en fil | |
| 519 | |
| 520 vil Emacs spørre etter et filnavn. Filnavnet du skriver vil komme | |
| 521 fram på den nederste linjen i skjermbildet. Denne linjen blir kalt | |
| 522 minibuffer når det blir brukt slik. Du kan bruke vanlige | |
| 523 Emacs-redigeringskommandoer for å forandre på filnavnet. | |
| 524 | |
| 525 Mens du holder på å skrive inn filnavnet (eller noe annet i | |
| 526 minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g. | |
| 527 | |
| 528 >> Tast C-x C-f og så C-g. Dette avbryter minibuffret og avbryter | |
| 529 også C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret. | |
| 530 | |
| 531 Når du er ferdig med å skrive filnavnet trykker du <Return> for å | |
| 532 fullføre kommandoen. Da vil C-x C-f kommandoen begynne å lete fram | |
| 533 filen. Minibuffret forsvinner når C-x C-f kommandoen er ferdig. | |
| 534 | |
| 535 Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne | |
| 536 å redigere innholdet. Når du ønsker å lagre filen kan du bruke denne | |
| 537 kommandoen | |
| 538 | |
| 539 C-x C-s Lagre fil | |
| 540 | |
| 541 Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen. Første gang | |
| 542 dette gjøres vil Emacs døpe om det originale filnavnet til et nytt | |
| 543 navn slik at den ikke går tapt. Det nye filnavnet blir laget ved at | |
| 544 det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet. | |
| 545 | |
| 546 Når lagringen er utført vil Emacs skrive ut navnet på filen som ble | |
| 547 lagret. Du bør lagre ofte slik at du ikke mister så mye om det skulle | |
| 548 oppstå en system-krasj. | |
| 549 | |
| 550 >> Trykk C-x C-s for å lagre en kopi av denne veiledningen. | |
| 551 Dette skal føre til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir | |
| 552 skrevet ut nederst i skjermbildet. | |
| 553 | |
| 554 NB: På noen systemer vil C-x C-s føre til at skjermen "fryses" og du | |
| 555 vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette | |
| 556 indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har | |
| 557 fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette | |
| 558 må du trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental | |
| 559 Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges. | |
| 560 | |
| 561 Du kan finne en eksisterende fil, enten for å forandre den eller for å | |
| 562 se på den. Du kan også finne en fil som ikke eksisterer. Dette er | |
| 563 måten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til å begynne | |
| 564 med, og start å skrive teksten som skal inn i denne filen. Først når du | |
| 565 lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den teksten du har | |
| 566 skrevet. Fra nå av kan du betrakte deg selv som om du skriver i en | |
| 567 fil som allerede eksisterer. | |
| 568 | |
| 569 | |
| 570 * BUFFER | |
| 571 -------- | |
| 572 | |
| 573 Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den første filen fortsatt | |
| 574 være åpen i Emacs. Du kan bytte tilbake til den ved å finne den på | |
| 575 nytt med C-x C-f. På denne måten kan du ha et stort antall åpne filer | |
| 576 i Emacs. | |
| 577 | |
| 578 >> Lag en fil med navnet "foo" ved å trykke C-x C-f foo <Return>. | |
| 579 Sett inn litt tekst, forandre litt på den, og lagre "foo" ved å | |
| 580 bruke C-x C-s. Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return> | |
| 581 for å komme tilbake til denne veiledningen. | |
| 582 | |
| 583 Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer". Når | |
| 584 du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs. For å | |
| 585 se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke | |
| 586 | |
| 587 C-x C-b Utlisting av buffrene. | |
| 588 | |
| 589 >> Prøv C-x C-b nå. | |
| 590 | |
| 591 Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de også kan ha | |
| 592 et filnavn på den filen der innholdet kommer fra. Noen buffre er ikke | |
| 593 knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List". Det er det | |
| 594 buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x | |
| 595 C-b. All teksten du ser i et Emacs-vindu tilhører et buffer. | |
| 596 | |
| 597 >> Tast C-x 1 for å bli kvitt buffer-listen. | |
| 598 | |
| 599 Hvis du gjør forandringer i en av filene og åpner en ny fil så vil ikke | |
| 600 den første filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt være i | |
| 601 buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke påvirke den | |
| 602 første filens buffer. Dette er nyttig, men betyr også at du trenger | |
| 603 en passende måte å lagre den første filens buffer. Det vil bli alt | |
| 604 for omstendig å skifte tilbake til det forrige buffret med C-x C-f for | |
| 605 så å lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen | |
| 606 | |
| 607 C-x s Lagre noen buffer | |
| 608 | |
| 609 C-x s spør for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden | |
| 610 forrige lagring om du ønsker å lagre dette. | |
| 611 | |
| 612 >> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s | |
| 613 Du skal nå få et spørsmål om du ønsker å lagre buffret | |
| 614 TUTORIAL.no. Svar ja på spørsmålet ved å taste "y" (yes). | |
| 615 | |
| 616 | |
| 617 * BRUK AV MENYEN | |
| 618 ---------------- | |
| 619 | |
| 620 Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen på | |
| 621 toppen av skjermbildet. Via denne menyen får du tilgang til de mest | |
| 622 brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file". Dette er svært enkelt | |
| 623 i begynnelsen, når du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for | |
| 624 hver av kommandoene. Men når du begynner å kjenne Emacs vil det være | |
| 625 lettere å begynne å bruke tastekombinasjonene. Disse står rett ved | |
| 626 siden av menynavnet i menyen. | |
| 627 | |
| 628 Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt | |
| 629 tastekombinasjon. For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle | |
| 630 tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkefølge. Du kan enkelt | |
| 631 skifte til et buffer ved å finne navnet på det i "Buffers"-menyen og | |
| 632 velge det. | |
| 633 | |
| 634 | |
| 635 * BRUK AV MUSA | |
| 636 --------------- | |
| 637 | |
| 638 Når du kjører Emacs under X er det muligheter for å bruke musen. Du | |
| 639 kan plassere markøren ved å trykke venstre mustast der du ønsker at | |
| 640 den skal være, og du kan markere tekst ved å holde nede venstre | |
| 641 mustast mens du beveger markøren over teksten du ønsker å markere. | |
| 642 (Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten | |
| 643 du ønsker å markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk | |
| 644 Shift-klikk for å markere teksten.) | |
| 645 | |
| 646 For å "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller | |
| 647 velge Cut fra "Edit"-menyen. Legg merke til at disse *ikke* er | |
| 648 likeverdige. C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som | |
| 649 beskrevet ovenfor), mens Cut legger også teksten i X sitt "clipboard", | |
| 650 der den også blir tilgjengelig for andre applikasjoner. | |
| 651 | |
| 652 For å hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"- | |
| 653 menyen. | |
| 654 | |
| 655 Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for å velge "linker" som | |
| 656 er tilgjengelig i skjermbildet. Hvis du for eksempel går inn i Info | |
| 657 (on-line dokumentasjonen til Emacs) ved å bruke C-h i, eller "Help"- | |
| 658 menyen, kan du følge linkene ved å trykke den midterste musknappen. | |
| 659 Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og | |
| 660 trykker TAB for å få fram en fillisting, så kan du komplettere filnavnet | |
| 661 ved å trykke den midterste musknappen på filnavnet. | |
| 662 | |
| 663 Ved å trykke høyre musknapp vil du få fram en popup-meny. Innholdet i | |
| 664 denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis | |
| 665 inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir | |
| 666 lett tilgjengelige. | |
| 667 | |
| 668 >> Trykk høyre mustast nå. | |
| 669 | |
| 670 Du er nødt til å holde knappen nede for at menyen skal vises. | |
| 671 | |
| 672 | |
| 673 * UTVIDING AV KOMMANDOSETTET | |
| 674 ---------------------------- | |
| 675 | |
| 676 Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig å tilegne | |
| 677 control- eller meta-taster. For å komme rundt dette har Emacs en "X"- | |
| 678 (eXtend) kommando. Denne kommer i to utgaver: | |
| 679 | |
| 680 C-x Tegn-utvidelse. Etterfulgt av et tegn. | |
| 681 M-x Navngitt kommandoutvidelse. Etterfulgt av et | |
| 682 kommandonavn. | |
| 683 | |
| 684 Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre | |
| 685 enn de kommandoene du allerede har lært. Du har allerede sett to av | |
| 686 dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save. Et annet eksempel er | |
| 687 kommandoen for å avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c. (Ikke | |
| 688 vær redd for å miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil | |
| 689 sørge for at du får lagret de forandringene du ønsker før Emacs | |
| 690 avslutter.) | |
| 691 | |
| 692 C-z er kommandoen for å avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan | |
| 693 vende tilbake til samme Emacs senere. | |
| 694 | |
| 695 På systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere | |
| 696 tilbake til skallet uten å drepe Emacs-prosessen. I de fleste | |
| 697 skallene kan du få tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'. | |
| 698 | |
| 699 På systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z | |
| 700 opprette et skall som kjører under Emacs, og som gir deg sjansen til å | |
| 701 kjøre andre programmer og så returnere til Emacs etterpå. Den gir ingen | |
| 702 eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis | |
| 703 kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs. | |
| 704 | |
| 705 C-x C-c benyttes når du skal avslutte Emacs. Det er også fornuftig å | |
| 706 avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program, | |
| 707 eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier å | |
| 708 håndtere suspendering av Emacs. Under normale omstendigheter, hvis du | |
| 709 ikke har tenkt å logge ut, er det bedre å suspendere Emacs med C-z | |
| 710 isteden for å avslutte. | |
| 711 | |
| 712 Det finnes mange C-x kommandoer. Her er en liste over dem du har | |
| 713 lært: | |
| 714 | |
| 715 C-x C-f Finne fil. | |
| 716 C-x C-s Lagre fil. | |
| 717 C-x C-b Utlisting av buffrene. | |
| 718 C-x C-c Avslutte Emacs. | |
| 719 C-x u Angre. | |
| 720 | |
| 721 Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller | |
| 722 kommandoer som bare brukes i bestemte modus. Et eksempel på en slik | |
| 723 kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med | |
| 724 en annen. Når du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i | |
| 725 skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du ønsker å kjøre, i | |
| 726 dette tilfellet "replace-string". Det er bare å skrive "repl s<TAB>", | |
| 727 Emacs vil da fullføre kommandonavnet. Avslutt kommandoen med | |
| 728 <Return>. | |
| 729 | |
| 730 Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som | |
| 731 skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med. Du må | |
| 732 avslutte begge argumentene med <Return>. | |
| 733 | |
| 734 >> Flytt markøren til den blanke linjen to linjer under denne. | |
| 735 Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>. | |
| 736 | |
| 737 Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har | |
| 738 erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der | |
| 739 ordet "forandret" forekommer, etter markørpossisjonen. | |
| 740 | |
| 741 | |
| 742 * AUTOMATISK LAGRING | |
| 743 -------------------- | |
| 744 | |
| 745 Når du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det | |
| 746 gå tapt hvis maskinen krasjer. Som en beskyttelse mot dette vil Emacs | |
| 747 periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer. | |
| 748 Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du | |
| 749 for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" så vil navnet på | |
| 750 "autosave"-filen bli "#hallo.c#". Når du lagrer filen på vanlig måte | |
| 751 vil Emacs slette unna "autosave"-filen. | |
| 752 | |
| 753 Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved å | |
| 754 finne filen på vanlig måte (filen du redigerte på, ikke "auto-save"- | |
| 755 filen) og trykke M-x recover file<Return>. Når Emacs vil ha | |
| 756 bekreftelse svarer du yes<Return> for å gjenvinne "autosave"-filen. | |
| 757 | |
| 758 | |
| 759 * ECHO-OMRÅDE | |
| 760 ------------- | |
| 761 | |
| 762 Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt så vil den vise dem på | |
| 763 den nederste linjen i skjermbildet i et område som blir kalt "echo | |
| 764 area". Dette området inneholder den nederste linjen i skjermbildet. | |
| 765 | |
| 766 | |
| 767 * MODUSLINJEN | |
| 768 ------------- | |
| 769 | |
| 770 Linjen like over echoområdet blir kalt "moduslinje". Denne ser | |
| 771 omtrent slik ut: | |
| 772 | |
| 773 --**-XEmacs: TUTORIAL.no (Fundamental)--L773--68%-------- | |
| 774 | |
| 775 Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og | |
| 776 teksten du redigerer på. | |
| 777 | |
| 778 Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet. | |
| 779 -NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av | |
| 780 teksten befinner seg over toppen av skjermbildet. Hvis toppen av | |
| 781 filen er i skjermbildet vil det stå --Top-- isteden for --00%--, og | |
| 782 hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det stå --Bot--. Hvis du | |
| 783 ser på en fil der hele teksten passer inn på en side vil det stå | |
| 784 --All--. | |
| 785 | |
| 786 Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt | |
| 787 endringer i filen siden den sist ble lagret. Når du nettopp har åpnet | |
| 788 en fil vil det ikke stå noe her, bare minustegn. | |
| 789 | |
| 790 Den delen av moduslinjen som står inne i parenteser forteller hvilken | |
| 791 redigeringsmodus du bruker. Standardmodusen er "Fundamental", som er | |
| 792 den du bruker nå. Det er et eksempel på en "hovedmodus". | |
| 793 | |
| 794 Emacs har mange forskjellige hovedmoduser. Noen av dem er tiltenkt | |
| 795 redigering av forskjellige programmeringsspråk og/eller typer tekst, | |
| 796 for eksempel Lisp mode, Text mode, ol. Det kan bare være en | |
| 797 hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid stå der det står | |
| 798 Fundamental nå. | |
| 799 | |
| 800 Hver hovedmodus gjør at endel kommandoer oppfører seg annerledes. | |
| 801 Det finnes for eksempel kommandoer for å sette inn kommentarer i | |
| 802 programkode, og siden hvert programmeringsspråk har forskjellige måter | |
| 803 å angi kommentarer på må de ulike hovedmodusene sette inn disse | |
| 804 kommentarene på forskjellige måter. Hver hovedmodus har en kommando | |
| 805 som brukes for å skifte til denne modusen på. For eksempel M-x | |
| 806 fundamental-mode er kommandoen for å skifte til Fundamental mode. | |
| 807 | |
| 808 Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne | |
| 809 filen, bør du bruke "Text Mode". | |
| 810 | |
| 811 >> Tast M-x text-mode<Return>. | |
| 812 | |
| 813 Ingen av kommandoene du har lært hittil vil forandre Emacs i noe | |
| 814 særlig grad. Men du kan legge merke til at M-f og M-b nå behandler | |
| 815 apostrofer som en del av ordet. Tidligere, i Fundamental mode, | |
| 816 behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere. | |
| 817 | |
| 818 Hver hovedmodus gjør vanligvis små forandringer slik som denne, og de | |
| 819 fleste kommandoene gjør det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare | |
| 820 litt annerledes. | |
| 821 | |
| 822 For å få fram dokumentasjonen på den hovedmodusen du er inne i nå kan | |
| 823 du trykke C-h m. | |
| 824 | |
| 825 >> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer nær toppen av | |
| 826 skjermbildet. | |
| 827 >> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental | |
| 828 mode. | |
| 829 >> Trykk q for å fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet. | |
| 830 | |
| 831 Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det også finnes bimodus. | |
| 832 Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem. | |
| 833 Hver bimodus kan bli slått av og på uavhenging av andre bimoduser, og | |
| 834 uavhengig av hovedmodus. Derfor kan du bruke ingen bimodus, en | |
| 835 bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser. | |
| 836 | |
| 837 En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto | |
| 838 Fill mode". Når denne er slått på vil Emacs dele linjene automatisk | |
| 839 hvis linjen blir for lang for å passe inn på ett skjermbilde. | |
| 840 | |
| 841 Du kan slå på Auto Fill mode ved å utføre en M-x | |
| 842 auto-fill-mode<Return>. Når denne modusen er på kan du slå den av | |
| 843 igjen ved å utføre en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne | |
| 844 kommandoen bytter mellom av og på, også kalt "toggle the mode". | |
| 845 | |
| 846 >> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> nå. Skriv så inn en linje med | |
| 847 "aoeu " inntil linjen deler seg. Du er nødt til å putte inn | |
| 848 ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere. | |
| 849 | |
| 850 Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved å | |
| 851 bruke kommandoen C-x f. Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom | |
| 852 et numerisk argument. | |
| 853 | |
| 854 >> Tast C-x f med et argument på 20. (C-u 20 C-x f). Skriv så inn | |
| 855 noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre | |
| 856 enn 20 tegn. Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved å bruke | |
| 857 C-x f en gang til. | |
| 858 | |
| 859 Hvis du gjør forandringer midt i en linje så vil ikke Auto Fill mode | |
| 860 kunne reformatere linjene for deg. For å gjøre dette kan du taste M-q | |
| 861 (Meta-q) med markøren inne i det avsnittet du ønsker å reformatere. | |
| 862 | |
| 863 >> Flytt markøren inn i forrige avsnitt og trykk M-q. | |
| 864 | |
| 865 | |
| 866 * SØKING | |
| 867 -------- | |
| 868 | |
| 869 Emacs kan utføre søk etter tekststrenger (grupper med sammenhengende | |
| 870 bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten. Når du | |
| 871 søker etter tekst vil markøren flytte seg til den neste plassen der | |
| 872 tekststrengen opptrer. | |
| 873 | |
| 874 Søkemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre søkemetoder | |
| 875 implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer på den måten at | |
| 876 den er inkrementell. Dette betyr at søket foregår mens du taster | |
| 877 inn tekststrengen du skal søke etter. | |
| 878 | |
| 879 Kommandoen for å innlede et søk er C-s for å søke framover, og C-r for | |
| 880 å søke bakover. MEN VENT! Ikke prøv dem enda. | |
| 881 | |
| 882 Når du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker | |
| 883 opp i echoområdet. Dette forteller deg at Emacs er inne i det som | |
| 884 kalles inkrementellt søk, og venter på at du skal skrive inn det du | |
| 885 leter etter. <Return> avslutter søket. | |
| 886 | |
| 887 >> Trykk nå C-s for å starte et søk. Skriv så, en bokstav om gangen, | |
| 888 ordet 'markør', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en | |
| 889 bokstav slik at du får med deg hva som skjer med markøren. | |
| 890 Nå har du søkt etter ordet "markør" en gang. | |
| 891 >> Tast C-s en gang til for å søke etter neste forekomst av ordet | |
| 892 "markør". | |
| 893 >> Trykk nå <Delete> fire ganger og se hvordan markøren beveger seg | |
| 894 >> Trykk <Return> for å avslutte søket. | |
| 895 | |
| 896 La du merke til hva som skjedde? I inkrementell søk prøver Emacs å gå | |
| 897 til den forekomsten av teksten som du har skrevet så langt, og uthever | |
| 898 det slik at du ser hvor den er. For å gå til neste forekomst av ordet | |
| 899 'markør' er det bare å taste C-s en gang til. Hvis det ikke er flere | |
| 900 forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at søket | |
| 901 midlertidig har feilet. C-g vil også avbryte søket. | |
| 902 | |
| 903 NB: På noen systemer vil C-s føre til at skjermen "fryses" og du | |
| 904 vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer. Dette | |
| 905 indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har | |
| 906 fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For å fortsette | |
| 907 må trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental | |
| 908 Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges. | |
| 909 | |
| 910 Hvis du er inne i et inkrementellt søk og trykker <Delete> vil du legge | |
| 911 merke til at den siste bokstaven i søkestrengen blir slettet og søket | |
| 912 hopper tilbake til den forrige forekomsten fra søket. Hvis du for | |
| 913 eksempel taster "m" for å søke etter den første forekomsten av "m", og | |
| 914 så trykker "a" så vil markøren bevege seg til første forekomst av "ma". | |
| 915 Trykk nå <Delete>. Dette fjerner "a" fra søkestrengen, og markøren | |
| 916 beveger seg tilbake til den første forekomsten av "m". | |
| 917 | |
| 918 Hvis du er midt i et søk og trykker en control- eller meta-kombinasjon | |
| 919 (med et par unntak: tegn som blir brukt under søkingen, slik som C-s | |
| 920 og C-r), vil søket avbrytes. | |
| 921 | |
| 922 C-s starter et søk som leter etter enhver forekomst av søkestrengen | |
| 923 ETTER markørposisjonen. Hvis du skal søke etter en streng tidligere | |
| 924 i teksten må du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer også | |
| 925 for C-r, bortsett fra at retningen på søket er i motsatt retning. | |
| 926 | |
| 927 | |
| 928 * FLERE VINDUER | |
| 929 --------------- | |
| 930 | |
| 931 En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer på | |
| 932 skjermen samtidig. | |
| 933 | |
| 934 >> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l | |
| 935 | |
| 936 >> Tast nå C-x 2, som vil føre til at skjermen deles i to vinduer. | |
| 937 Begge vinduene viser denne veiledningen. Markøren står i det | |
| 938 øverste vinduet. | |
| 939 | |
| 940 >> Tast C-M-v for å "scrolle" det nederste vinduet. | |
| 941 (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.) | |
| 942 | |
| 943 >> Tast C-x o ("o" for "other") for å flytte markøren til det | |
| 944 nederste vinduet. | |
| 945 | |
| 946 >> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for å flytte deg opp og ned | |
| 947 i teksten. Fortsett å les denne anvisningen i det øverste vinduet. | |
| 948 | |
| 949 >> Tast C-x o igjen for å flytte markøren tilbake til det øverste | |
| 950 vinduet. Markøren i det øverste vinduet står på samme plass som | |
| 951 det gjorde før du forlot det. | |
| 952 | |
| 953 Du kan fortsette å bruke C-x o for å bytte mellom de to vinduene. | |
| 954 Hvert av vinduene har sin egen plassering av markøren, men det er bare | |
| 955 ett av vinduene som viser den. Alle redigeringskommandoer fungerer på | |
| 956 det vinduet markøren er synlig i. Vi kaller dette vinduet det valgte | |
| 957 vinduet, eller "selected window". | |
| 958 | |
| 959 Kommandoen C-M-v er nyttig når du redigerer tekst i et vindu og bruker | |
| 960 det andre vinduet for referanser. Da kan du kan ha markøren i det | |
| 961 samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for å flytte deg i det | |
| 962 andre vinduet. | |
| 963 | |
| 964 C-M-v er et eksempel på en CONTROL-META-kombinasjon. Hvis du har | |
| 965 META-tast holder du både CTRL og META nedtrykt mens du trykker v. | |
| 966 Det er ikke nøye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes først, | |
| 967 fordi begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du | |
| 968 trykker. | |
| 969 | |
| 970 Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkefølgen | |
| 971 viktig. Du må trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke | |
| 972 fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke | |
| 973 som "modifikator". | |
| 974 | |
| 975 >> Tast C-x 1 (i det øverste vinduet) for å bli kvitt det nederste | |
| 976 vinduet. | |
| 977 | |
| 978 (Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det øverste | |
| 979 forsvunnet. Tenk på denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det | |
| 980 som markøren står i.") | |
| 981 | |
| 982 Du er ikke nødt til å ha samme buffer i begge vinduene. Du kan bruke | |
| 983 C-x C-f for å finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet | |
| 984 forblir uforandret. Du vil merke at vinduene er helt uavhengige. | |
| 985 | |
| 986 Her er en annen måte å bruke to vinduer til å vise to forskjellige | |
| 987 filer: | |
| 988 | |
| 989 >> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn. Avslutt med <Return>. | |
| 990 Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet. Markøren | |
| 991 blir også flyttet dit. | |
| 992 | |
| 993 >> Tast C-x o for å gå tilbake til det øverste vinduet, og C-x 1 for å | |
| 994 bli kvitt det nederste igjen. | |
| 995 | |
| 996 | |
| 997 * REKURSIVE REDIGERINGSNIVÅER | |
| 998 ----------------------------- | |
| 999 | |
| 1000 Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing | |
| 1001 level". Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil | |
| 1002 omringe parentesene rundt hovedmodusen. For eksempel vil det da stå | |
| 1003 [(Fundamental)] istedenfor (Fundamental). | |
| 1004 | |
| 1005 For å komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC. | |
| 1006 Dette er en generell "kom seg ut" kommando. Du kan også bruke den for | |
| 1007 å bli kvitt ekstra vinduer og for å komme deg ut av minibuffret. | |
| 1008 | |
| 1009 >> Tast M-x for å komme inn i minibuffren. Tast så ESC ESC ESC for å | |
| 1010 komme ut. | |
| 1011 | |
| 1012 Du kan ikke bruke C-g for å komme ut av "recursive editing mode". | |
| 1013 Dette er fordi C-g blir brukt for å avbryte kommandoer og argumenter | |
| 1014 INNENFOR "recursive editing level". | |
| 1015 | |
| 1016 | |
| 1017 * HVORDAN FINNE MERE HJELP | |
| 1018 -------------------------- | |
| 1019 | |
| 1020 I denne veiledningen har vi prøvd å inkludere akkurat nok informasjon | |
| 1021 til at du kan begynne å bruke Emacs. Det er så mange muligheter i | |
| 1022 Emacs at det ville vært umulig å forklare her. Men du ønsker sikkert | |
| 1023 å lære mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper. Emacs | |
| 1024 tilbyr kommandoer for å lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer. | |
| 1025 Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h, | |
| 1026 som blir kalt "the Help character". | |
| 1027 | |
| 1028 For å bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som | |
| 1029 forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort | |
| 1030 kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er | |
| 1031 tilgjengelig. Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke | |
| 1032 vil ha noen hjelp så kan du taste C-g for å avbryte. | |
| 1033 | |
| 1034 (På noen servere er C-h rekonfigurert. Dette skal vanligvis ikke | |
| 1035 gjøres, og hvis det er det så klag til systemadministratoren. Imens | |
| 1036 kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.) | |
| 1037 | |
| 1038 Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c. Tast C-h, en "c" og | |
| 1039 en kommandosekvens. Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne | |
| 1040 kommandoen. | |
| 1041 | |
| 1042 >> Tast C-h c Control-p. | |
| 1043 Meldingen skal da bli noe slik som | |
| 1044 | |
| 1045 C-p runs the command previous-line | |
| 1046 | |
| 1047 Dette forteller navnet til funksjonen. Funksjonsnavn blir stort sett | |
| 1048 brukt for å spesialtilpasse og utvide Emacs. Men siden | |
| 1049 funksjonsnavnet er valgt for å indikere hvilken kommando den utfører | |
| 1050 kan de også fungere som en enkel dokumentasjon, nok for å minne deg på | |
| 1051 kommandoer du allerede har lært. | |
| 1052 | |
| 1053 Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT | |
| 1054 eller ALT tast) <ESC>v, er også tillatt etter C-h c. | |
| 1055 | |
| 1056 For å få mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden | |
| 1057 for C-h c. | |
| 1058 | |
| 1059 >> Tast C-h k Control-p. | |
| 1060 | |
| 1061 Dette vil komme med en dokumentasjon på funksjonen og navnet i et eget | |
| 1062 vindu. For å avslutte hjelpvinduet kan du trykke q. | |
| 1063 | |
| 1064 Her er flere nyttige C-h opsjoner: | |
| 1065 | |
| 1066 C-h f Beskrive en funksjon. Du skriver inn funksjonsnavnet. | |
| 1067 | |
| 1068 >> Prøv å tast C-h f previous-line<Return>. | |
| 1069 Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som | |
| 1070 implementerer C-p kommandoen. | |
| 1071 | |
| 1072 C-h a Apropos. Vil liste ut alle funksjoner og variabler | |
| 1073 som søkestrengen angir. Kommandoer som kan bli utført | |
| 1074 med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre | |
| 1075 for funksjonsnavnet. | |
| 1076 | |
| 1077 >> Tast C-h a newline<Return>. | |
| 1078 | |
| 1079 Dette vil få fram en liste over alle funksjoner og variabler der | |
| 1080 "newline" inngår i navnet. Du kan trykke <Return> eller klikk den | |
| 1081 midterste musknappen for å finne ut mere om en funksjon eller | |
| 1082 variabel. Trykk `q' for å avslutte. | |
| 1083 | |
| 1084 | |
| 1085 * TIL SLUTT | |
| 1086 ----------- | |
| 1087 | |
| 1088 Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent. For å gå midlertidig | |
| 1089 til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du C-z. | |
| 1090 (Under X vil dette minimere Emacs.) | |
| 1091 | |
| 1092 Denne veiledningen er laget for at den skal være forståelig for nye | |
| 1093 brukere, så hvis det er noe som er uklart holder det ikke å synes synd | |
| 1094 på seg selv: send en mail og klag! | |
| 1095 | |
| 1096 | |
| 1097 KOPIERING / DISTRIBUSJON | |
| 1098 ------------------------ | |
| 1099 | |
| 1100 Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den | |
| 1101 første ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs. Ben | |
| 1102 Wing oppdaterte veiledningen for X Windows. Martin Buchholz og Hrvoje | |
| 1103 Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bjørlykke oversatte den | |
| 1104 til norsk. | |
| 1105 | |
| 1106 | |
| 1107 This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and | |
| 1108 comes with permission to distribute copies on certain conditions: | |
| 1109 | |
| 1110 Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke. | |
| 1111 | |
| 1112 Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies | |
| 1113 of this document as received, in any medium, provided that the | |
| 1114 copyright notice and permission notice are preserved, | |
| 1115 and that the distributor grants the recipient permission | |
| 1116 for further redistribution as permitted by this notice. | |
| 1117 | |
| 1118 Permission is granted to distribute modified versions | |
| 1119 of this document, or of portions of it, | |
| 1120 under the above conditions, provided also that they | |
| 1121 carry prominent notices stating who last altered them. | |
| 1122 | |
| 1123 The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the | |
| 1124 same spirit. Please read the file COPYING and then do give copies of | |
| 1125 GNU Emacs to your friends. Help stamp out software obstructionism | |
| 1126 ("ownership") by using, writing, and sharing free software! |