|
207
|
1 Copyright (c) 1997, Stig Bj�rlykke <stigb@tihlde.hist.no>
|
|
|
2 Se i slutten av dokumentet for vilk�r og betingelser.
|
|
|
3
|
|
|
4 Dette dokumentet er basert p� den engelske veiledningen, som er
|
|
|
5 Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc.
|
|
|
6
|
|
|
7
|
|
|
8 Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs.
|
|
|
9
|
|
|
10 Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger
|
|
|
11 merket CTRL eller CTL) eller META-tasten. P� noen tastaturer er
|
|
|
12 META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (p� Sun-tastaturer
|
|
|
13 for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten).
|
|
|
14 Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor � skrive META
|
|
|
15 eller CONTROL vil vi her bruke f�lgende forkortelser:
|
|
|
16
|
|
|
17 C-<chr> betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker
|
|
|
18 bokstaven <chr>. Dermed vil C-f bety: hold nede
|
|
|
19 CONTROL-tasten og trykk f.
|
|
|
20 M-<chr> betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker
|
|
|
21 <chr>. Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>,
|
|
|
22 slippe tasten, og s� trykke bokstaven <chr>.
|
|
|
23
|
|
|
24 Viktig: for � avslutte Emacs trykker du C-x C-c. (To tegn.)
|
|
|
25 Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan pr�ve
|
|
|
26 ut en kommando. For eksempel:
|
|
|
27 <<Blank lines inserted here by startup of help-with-tutorial>>
|
|
|
28 >> Trykk C-v (View next screen) for � hoppe til neste skjermbilde.
|
|
|
29 (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v). Fra n� av
|
|
|
30 b�r du gj�re dette hver gang du er ferdig med � lese et
|
|
|
31 skjermbilde.
|
|
|
32
|
|
|
33 Merk at det er en overlapping p� to linjer n�r du skifter fra
|
|
|
34 skjermbilde til skjermbilde. Dette er for at det skal bli en viss
|
|
|
35 kontinuitet n�r du skal bevege deg gjennom filen.
|
|
|
36
|
|
|
37 Det f�rste du trenger � vite er hvordan du man�vrerer deg i fra plass
|
|
|
38 til plass i teksten. Du har allerede l�rt hvordan du flytter deg ett
|
|
|
39 skjermbilde framover, med C-v. For � flytte deg et skjermbilde
|
|
|
40 bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk
|
|
|
41 <ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast).
|
|
|
42
|
|
|
43 >> Pr�v � trykke M-v og s� C-v noen ganger.
|
|
|
44
|
|
|
45
|
|
|
46 * OPPSUMMERING
|
|
|
47 --------------
|
|
|
48
|
|
|
49 F�lgende kommandoer er nyttige for � se hele skjermbilder:
|
|
|
50
|
|
|
51 C-v Flytt ett skjermbilde framover.
|
|
|
52 M-v Flytt ett skjermbilde bakover.
|
|
|
53 C-l Rensker skjermen og plasser teksten der mark�ren st�r
|
|
|
54 p� midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L),
|
|
|
55 ikke control-1. Control-1 har en helt annen mening,
|
|
|
56 som beskrevet nedenfor.)
|
|
|
57
|
|
|
58 >> Finn mark�ren og se hva slags tekst som st�r der.
|
|
|
59 Trykk C-l.
|
|
|
60 Finn mark�ren igjen og se hva slags tekst som st�r der n�.
|
|
|
61
|
|
|
62
|
|
|
63 * GRUNNLEGGENDE MARK�RBEVEGELSER
|
|
|
64 --------------------------------
|
|
|
65
|
|
|
66 Det � flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men
|
|
|
67 hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet?
|
|
|
68
|
|
|
69 Det er flere m�ter � gj�re dette p�. Den vanligste m�ter er � bruke
|
|
|
70 kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n. Hver av disse kommandoene flytter
|
|
|
71 mark�ren en rad eller kolonne i en bestemt retning p� skjermen. Her
|
|
|
72 vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter mark�ren:
|
|
|
73
|
|
|
74
|
|
|
75 Forrige linje (previous), C-p
|
|
|
76 :
|
|
|
77 :
|
|
|
78 Bakover, C-b .... N�v�rende mark�rposisjon .... Framover, C-f
|
|
|
79 :
|
|
|
80 :
|
|
|
81 Neste linje (next), C-n
|
|
|
82
|
|
|
83 >> Flytt mark�ren til linjen midt i diagrammet ved � bruke C-n og C-p.
|
|
|
84 Bruk s� C-l for � sentrere diagrammet p� skjermbildet.
|
|
|
85
|
|
|
86 Dette er sikkert litt enklere � huske hvis du tenker p� disse
|
|
|
87 forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for
|
|
|
88 bakover og F for framover. Dette er de grunnleggende kommandoene for
|
|
|
89 � flytte mark�ren, og du kommer sikkert til � bruke dem hele tiden, s�
|
|
|
90 det vil v�re en stor fordel om du l�rer dem n�.
|
|
|
91
|
|
|
92 >> Gj�r noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen.
|
|
|
93
|
|
|
94 >> Flytt deg innover p� linjen ved hjelp av noen C-f og s� oppover med
|
|
|
95 noen C-p. Legg merke til hva C-p gj�r n�r mark�ren st�r midt i en
|
|
|
96 linje.
|
|
|
97
|
|
|
98 Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten
|
|
|
99 avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har
|
|
|
100 det.
|
|
|
101
|
|
|
102 >> Pr�v en C-b i begynnelsen av en linje. Dette gj�r at mark�ren
|
|
|
103 flyttes til slutten av forrige linje. Dette er fordi den flytter
|
|
|
104 mark�ren over linjeskiftet.
|
|
|
105
|
|
|
106 C-f flytter ogs� over linjeskift, akkurat som C-b.
|
|
|
107
|
|
|
108 >> Utf�r noen flere C-b slik at du f�r en f�lelse av hvor mark�ren
|
|
|
109 er. Trykk s� noen C-f til du kommer til slutten av linjen. Trykk
|
|
|
110 da en C-f til slik at du flytter mark�ren til neste linje.
|
|
|
111
|
|
|
112 N�r du flytter mark�ren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil
|
|
|
113 teksten utenfor skjermen komme til syne. Dette kalles "scrolling" og
|
|
|
114 gj�r det mulig for Emacs � flytte mark�ren uten at den forsvinner ut
|
|
|
115 av skjermbildet.
|
|
|
116
|
|
|
117 >> Pr�v � flytte mark�ren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n
|
|
|
118 og se hva som skjer.
|
|
|
119
|
|
|
120 Hvis det g�r for tregt � flytte mark�ren ett og ett tegn kan du flytte
|
|
|
121 den ett og ett ord. M-f (Meta-f) flytter mark�ren ett ord framover,
|
|
|
122 og M-b flytter den ett ord bakover.
|
|
|
123
|
|
|
124 >> Utf�r noen M-f og M-b.
|
|
|
125
|
|
|
126 Hvis mark�ren st�r midt i et ord vil M-f flytte mark�ren til slutten
|
|
|
127 av ordet. Hvis du st�r midt mellom to ord vil M-f flytte mark�ren til
|
|
|
128 slutten av det kommende ordet. M-b fungerer p� samme m�te, bare i
|
|
|
129 motsatt retning.
|
|
|
130
|
|
|
131 >> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift mark�rposisjon med noen C-f
|
|
|
132 og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppf�rer seg ved
|
|
|
133 forskjellig plassering av mark�ren b�de i og mellom ord.
|
|
|
134
|
|
|
135 Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b p� en side, og M-f og M-b
|
|
|
136 p� den andre. Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert
|
|
|
137 til enheter definert av spr�ket (ord, setninger, avsnitt), mens
|
|
|
138 Control-kommandoer blir brukt p� grunnleggende enheter som er
|
|
|
139 uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.).
|
|
|
140
|
|
|
141 Denne parallellen finnes ogs� mellom linjer og setninger: C-a og C-e
|
|
|
142 flytter mark�ren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av
|
|
|
143 linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av
|
|
|
144 setningen.
|
|
|
145
|
|
|
146 >> Pr�v noen C-a, og s� noen C-e
|
|
|
147 Pr�v ogs� noen M-a, og s� noen M-e
|
|
|
148
|
|
|
149 Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gj�r noe, mens flere M-a
|
|
|
150 fortsetter � flytte mark�ren til neste setning. Selv om dette ikke
|
|
|
151 virker selvf�lgelig er det ganske naturlig.
|
|
|
152
|
|
|
153 Her er en kort oppsummering av de enkleste mark�rforflyttnings-
|
|
|
154 kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene:
|
|
|
155
|
|
|
156 C-f Flytte mark�ren en plass framover
|
|
|
157 C-b Flytte mark�ren en plass bakover
|
|
|
158
|
|
|
159 M-f Flytte mark�ren ett ord framover
|
|
|
160 M-b Flytte mark�ren ett ord bakover
|
|
|
161
|
|
|
162 C-n Flytte mark�ren til neste linje
|
|
|
163 C-p Flytte mark�ren til forrige linje
|
|
|
164
|
|
|
165 C-a Flytte mark�ren til begynnelsen av linjen
|
|
|
166 C-e Flytte mark�ren til slutten av linjen
|
|
|
167
|
|
|
168 M-a Flytte mark�ren til begynnelsen av setningen
|
|
|
169 M-e Flytte mark�ren til slutten av sentingen
|
|
|
170
|
|
|
171 >> Pr�v ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening.
|
|
|
172 Dette er de mest brukte kommandoene.
|
|
|
173
|
|
|
174 To andre viktige mark�rbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn),
|
|
|
175 som flytter mark�ren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta
|
|
|
176 st�rre-enn), som flytter den til slutten av teksten.
|
|
|
177
|
|
|
178 P� noen tastaturer er ">" plassert over komma, s� man m� bruke shift
|
|
|
179 for � f� den fram. P� disse tastaturene m� man ogs� bruke shift for �
|
|
|
180 taste M-<. Uten shift-tasten vil det bli M-komma.
|
|
|
181
|
|
|
182 >> Pr�v M-< n� for � flytte mark�ren til begynnelsen av veiledningen.
|
|
|
183 Bruk s� C-v for � flytte mark�ren tilbake hit igjen.
|
|
|
184
|
|
|
185 >> Pr�v ogs� M-> for � flytte mark�ren til slutten av veiledningen.
|
|
|
186 Bruk s� M-v for � flytte mark�ren tilbake hit igjen.
|
|
|
187
|
|
|
188 Du kan ogs� flytte mark�ren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen
|
|
|
189 har piltaster. Vi anbefaler at du l�rer deg C-b, C-f, C-n og C-p av
|
|
|
190 tre grunner. F�rst fordi de vil fungere p� alle slags terminaler.
|
|
|
191 Nummer to fordi n�r du f�rst f�r litt trening i bruk av Emacs vil du
|
|
|
192 finne ut at det g�r mye kjappere � bruke control-kombinasjoner enn
|
|
|
193 piltastene (fordi du slipper � flytte hendene bort fra
|
|
|
194 touch-plasseringen). Den tredje grunnen er at n�r du f�rst har l�rt
|
|
|
195 deg til � bruke control-tastene blir det lettere � l�re seg de mer
|
|
|
196 avanserte control-funksjonene.
|
|
|
197
|
|
|
198 De fleste av kommandoene i Emacs tar ogs� et numerisk argument. For
|
|
|
199 de fleste av kommandoene vil dette si repetert utf�relse. M�ten du
|
|
|
200 gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter
|
|
|
201 tallet, f�r du taster kommandoen. Hvis du har en META- (eller EDIT-
|
|
|
202 eller ALT-) tast s� finnes det et annet alternativ for � gi numeriske
|
|
|
203 argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi
|
|
|
204 anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer p� alle slags
|
|
|
205 terminaler.
|
|
|
206
|
|
|
207 For eksempel: C-u 8 C-f flytter mark�ren �tte plasser framover.
|
|
|
208
|
|
|
209 >> Pr�v kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du
|
|
|
210 kommer n�rmest mulig denne linjen med bare en kommando.
|
|
|
211
|
|
|
212 De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert
|
|
|
213 utf�relse. Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes. C-v
|
|
|
214 og M-v er blant disse unntakene. Hvis man gir et argument til en av
|
|
|
215 disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned s� mange
|
|
|
216 linjer som argumentet, isteden for s� mange skjermbilder. For
|
|
|
217 eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover.
|
|
|
218
|
|
|
219 >> Pr�v � taste C-u 8 C-v n�.
|
|
|
220
|
|
|
221 Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover. Hvis du �nsker �
|
|
|
222 flytte det tilbake igjen er det bare � gi samme argument til M-v.
|
|
|
223
|
|
|
224 Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet omr�de
|
|
|
225 p� h�yresiden av Emacs-vinduene, ogs� kalt rullefelt. Dette kan du
|
|
|
226 ogs� bruker for � forflytte deg innenfor teksten.
|
|
|
227
|
|
|
228 >> Pr�v � trykk p� den midterste musknappen i det uthevete omr�det p�
|
|
|
229 rullefeltet. Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i
|
|
|
230 teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket.
|
|
|
231
|
|
|
232 >> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og
|
|
|
233 trykk p� venstre musknapp noen ganger.
|
|
|
234
|
|
|
235
|
|
|
236 * MARK�RBEVEGELSE P� EN X-TERMINAL
|
|
|
237 ----------------------------------
|
|
|
238
|
|
|
239 Hvis du sitter p� en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye
|
|
|
240 enklere � bruke piltastene for � bevege mark�ren. Venstre-, h�yre-, opp-
|
|
|
241 og ned-pilene beveger mark�ren i �nsket retning. De fungerer p� samme
|
|
|
242 m�te som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere � taste og huske. Du
|
|
|
243 kan ogs� bruke C-venstre og C-h�yre for � bevege den innenfor ord, og
|
|
|
244 C-opp og C-ned for � bevege den innenfor blokker (For eksempel
|
|
|
245 avsnitt hvis du redigerer tekst). Hvis du har tastene merket HOME
|
|
|
246 (eller BEGIN) og END kan du bruke disse for � g� til henholdsvis
|
|
|
247 begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil g�
|
|
|
248 til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen. Hvis
|
|
|
249 tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for � g� opp og
|
|
|
250 ned et skjermbilde av gangen, p� samme m�te som M-v og C-v.
|
|
|
251
|
|
|
252 Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor. Du kan
|
|
|
253 ogs� benytte en snarvei for � skrive inn disse argumentene: hold ned
|
|
|
254 CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for � g�
|
|
|
255 12 ord til h�yre taster du C-1 C-2 C-h�yre. Legg merke til at dette
|
|
|
256 blir sv�rt enkelt � taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom
|
|
|
257 tastetrykkene.
|
|
|
258
|
|
|
259
|
|
|
260 * HVIS EMACS HENGER
|
|
|
261 -------------------
|
|
|
262
|
|
|
263 Hvis Emacs slutter � reagere p� kommandoer kan du trygt stoppe den ved
|
|
|
264 � trykke C-g. Du kan ogs� bruke C-g for � stoppe en kommando som tar
|
|
|
265 for lang tid � utf�re.
|
|
|
266
|
|
|
267 Det er ogs� mulig � bruke C-g for � avbryte et numerisk argument eller
|
|
|
268 begynnelsen p� en kommando du ikke �nsker � utf�re.
|
|
|
269
|
|
|
270 >> Tast C-u 100 for � lage et numerisk argument p� 100 og trykk C-g.
|
|
|
271 Trykk n� C-f. Mark�ren skal n� flytte seg bare ett steg,
|
|
|
272 fordi du avbr�t argumentet med C-g.
|
|
|
273
|
|
|
274 Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved �
|
|
|
275 trykke C-g.
|
|
|
276
|
|
|
277
|
|
|
278 * UTILGJENGELIGE KOMMANDOER
|
|
|
279 ---------------------------
|
|
|
280
|
|
|
281 Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere
|
|
|
282 ikke kan bruke dem uten at de �nsker det.
|
|
|
283
|
|
|
284 Hvis du pr�ver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme
|
|
|
285 med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil sp�rre om
|
|
|
286 du virkelig vil fortsette � utf�re denne kommandoen.
|
|
|
287
|
|
|
288 Hvis du virkelig �nsker � pr�ve denne kommandoen trykker du mellomromstast
|
|
|
289 som svar p� sp�rsm�let. Normalt, hvis du ikke �nsker � kj�re denne
|
|
|
290 kommandoen, svarer du "n" p� sp�rsm�let.
|
|
|
291
|
|
|
292 >> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando),
|
|
|
293 tast n som svar p� sp�rsm�let.
|
|
|
294
|
|
|
295
|
|
|
296 * VINDUER
|
|
|
297 ---------
|
|
|
298
|
|
|
299 Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst.
|
|
|
300 Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate
|
|
|
301 overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer
|
|
|
302 innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan ogs� ha flere X-vinduer, eller
|
|
|
303 "rammer" i Emacs-terminologi. Dette blir beskrevet senere.)
|
|
|
304
|
|
|
305 Akkurat n� er det best at vi ikke g�r inn p� teknikker for � bruke
|
|
|
306 flere vinduer, men du trenger � vite hvordan du blir kvitt ekstra
|
|
|
307 vinduer som kan dukke opp for � vise hjelp, eller utskrift fra enkelte
|
|
|
308 kommandoer. Det er enkelt:
|
|
|
309
|
|
|
310 C-x 1 Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer).
|
|
|
311
|
|
|
312 Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1. C-x 1 utvider vinduet der
|
|
|
313 mark�ren st�r, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle
|
|
|
314 andre vinduer.
|
|
|
315
|
|
|
316 >> Flytt mark�ren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l.
|
|
|
317
|
|
|
318 (Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der mark�ren
|
|
|
319 st�r. Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det
|
|
|
320 "rensk skjermen og legg linjen der mark�ren st�r p� linjen angitt av
|
|
|
321 argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og
|
|
|
322 linjen der mark�ren st�r plasseres �verst.)
|
|
|
323
|
|
|
324 >> Tast Control-x 2.
|
|
|
325 Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme
|
|
|
326 innhold som dette.
|
|
|
327
|
|
|
328 >> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne.
|
|
|
329
|
|
|
330
|
|
|
331 * INNSETTING OG SLETTING
|
|
|
332 ------------------------
|
|
|
333
|
|
|
334 Hvis du �nsker � sette inn tekst er det bare � skrive teksten. Tegn
|
|
|
335 som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir
|
|
|
336 satt rett inn. Tast <Retur> (enter-tasten) for � sette inn et
|
|
|
337 linjeskift.
|
|
|
338
|
|
|
339 Du kan slette det siste tastete tegnet ved � trykke <Delete>.
|
|
|
340 <Delete> er en tast p� tastaturet, og kan ogs� v�re merket "Del". I
|
|
|
341 noen tilfeller fungerer ogs� "Backspace" som <Delete>, men ikke
|
|
|
342 alltid!
|
|
|
343
|
|
|
344 Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der mark�ren er
|
|
|
345 plassert.
|
|
|
346
|
|
|
347 >> Gj�r dette n� -- skriv inn noen tegn og slett dem ved � bruke
|
|
|
348 <Delete>. Ikke v�r redd for � skrive i denne filen, du vil ikke
|
|
|
349 kunne forandre p� den originale veiledningen. Dette er bare en
|
|
|
350 lokal kopi.
|
|
|
351
|
|
|
352 N�r en linje blir for lang til � passe inn p� en skjermbredde s�
|
|
|
353 fortsetter den p� linjen under. En backslash ("\") i enden av h�yre
|
|
|
354 marg indikerer at linjen fortsetter. Om du kj�rer Emacs under X vil
|
|
|
355 du se en liten pil som peker ned til neste linje.
|
|
|
356
|
|
|
357 >> Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og
|
|
|
358 fortsett � skrive litt til. Du vil da se hvordan
|
|
|
359 fortsettelseslinjen blir.
|
|
|
360
|
|
|
361 >> Bruk <Delete> for � slette teksten inntil linjen passer p� en
|
|
|
362 skjermbredde igjen. Fortsettelseslinjen vil da forsvinne.
|
|
|
363
|
|
|
364 Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn. Ved � slette
|
|
|
365 linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en. Hvis
|
|
|
366 resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til � passe p� en
|
|
|
367 skjermbredde s� vil den bli vist med en fortsettelseslinje.
|
|
|
368
|
|
|
369 >> Flytt mark�ren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>.
|
|
|
370 Dette vil spleise sammen linjen med linjen over.
|
|
|
371
|
|
|
372 >> Trykk <Return> for � sette inn linjeskiftet du slettet.
|
|
|
373
|
|
|
374 Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter.
|
|
|
375 Dette gjelder ogs� tekst-tegn. Ved � repetere et tekst-tegn vil det
|
|
|
376 komme flere ganger.
|
|
|
377
|
|
|
378 >> Pr�v det n�: tast C-u 8 * for � sette inn ********.
|
|
|
379
|
|
|
380 Du har n� l�rt de mest grunnleggende m�tene � skrive noe inn i Emacs,
|
|
|
381 og � rette feil. Du kan slette ord eller linjer ogs�. Her er en
|
|
|
382 oversikt over kommandoer for sletting:
|
|
|
383
|
|
|
384 <Delete> sletter tegnet som st�r rett foran mark�ren
|
|
|
385 C-d sletter tegnet som st�r rett under mark�ren
|
|
|
386
|
|
|
387 M-<Delete> sletter ordet rett foran mark�ren
|
|
|
388 M-d sletter ordet rett etter mark�ren
|
|
|
389
|
|
|
390 C-k sletter fra mark�ren til slutten av linjen
|
|
|
391 M-k sletter til slutten av setningen
|
|
|
392
|
|
|
393 Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter
|
|
|
394 parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke
|
|
|
395 akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det). C-k og
|
|
|
396 M-k fungerer p� samme m�te som C-e og M-e (nesten).
|
|
|
397
|
|
|
398 N�r du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den
|
|
|
399 slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen. Denne
|
|
|
400 teksten blir kalt "killed text". � bringe tilbake "killed text" blir
|
|
|
401 kalt "yanking". Du kan enten hente tilbake "killed text" p� samme
|
|
|
402 plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass
|
|
|
403 i teksten. Du kan ogs� hente den tilbake flere ganger etter hverandre
|
|
|
404 slik at du f�r flere like forekomster av den. Kommandoen for � hente
|
|
|
405 tilbake teksten er C-y.
|
|
|
406
|
|
|
407 Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text"
|
|
|
408 er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke
|
|
|
409 kan det. Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett
|
|
|
410 tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og
|
|
|
411 kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom
|
|
|
412 ikke lagrer det.
|
|
|
413
|
|
|
414 >> Flytt mark�ren til begynnelsen av en linje som ikke er tom.
|
|
|
415 Trykk s� C-k for � "kille" teksten p� denne linjen.
|
|
|
416 >> Trykk C-k en gang til. Du vil n� se at den sletter den tomme
|
|
|
417 linjen som ble st�ende igjen etter teksten.
|
|
|
418
|
|
|
419 Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten p� linjen, og at
|
|
|
420 enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten p� linjen under en
|
|
|
421 linje opp. C-k takler numeriske argumenter litt spesielt. Den
|
|
|
422 sletter s� mange linjer OG innholdet i dem. Dette er ikke bare
|
|
|
423 repetisjon av kommandoen. C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme
|
|
|
424 linjene, mens C-k to ganger ikke vil gj�re det.
|
|
|
425
|
|
|
426 Trykk C-y for � hente tilbake teksten som sist ble "killet" der
|
|
|
427 mark�ren st�r.
|
|
|
428
|
|
|
429 >> Pr�v dette. Trykk C-k etpar ganger.
|
|
|
430
|
|
|
431 Og hent dem s� tilbake igjen:
|
|
|
432
|
|
|
433 >> Trykk C-y. Flytt mark�ren noen linjer ned og trykk C-y igjen.
|
|
|
434 Dette er m�ten � kopiere tekst p�.
|
|
|
435
|
|
|
436 Men hva gj�r du hvis du har en tekst du �nsker � hente tilbake, og s�
|
|
|
437 "killer" noe nytt? C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble
|
|
|
438 "killet". Men den forrige teksten er ikke fortapt. Du kan f� den
|
|
|
439 tilbake ved � bruke kommandoen M-y. Etter at du har brukt C-y for �
|
|
|
440 hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten
|
|
|
441 med teksten fra den forrige "killed text". N�r du har funnet fram til
|
|
|
442 �nsket tekst trenger du ikke gj�re noe mere for � beholde den.
|
|
|
443
|
|
|
444 Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten
|
|
|
445 igjen (teksten som sist ble "killet")
|
|
|
446
|
|
|
447 >> "Kill" en linje, flytt mark�ren til en ny linje og "kill" denne
|
|
|
448 ogs�. Bruk s� C-y for � hente tilbake den siste linjen. Trykk M-y
|
|
|
449 for � bytte den med den forrige "killete" linjen. Trykk flere M-y
|
|
|
450 og se hva du f�r. Fortsett med dette til du f�r tilbake den f�rste
|
|
|
451 linjen igjen, og s� noen ganger til. Hvis du �nsker kan du pr�ve
|
|
|
452 med positive og negative argumenter til M-y.
|
|
|
453
|
|
|
454
|
|
|
455 * ANGRE
|
|
|
456 -------
|
|
|
457
|
|
|
458 Hvis du gj�r en forandring i teksten og finner ut at du angrer p� det
|
|
|
459 du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo).
|
|
|
460
|
|
|
461 Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utf�rte
|
|
|
462 kommandoen. Hvis du repeterer C-x u flere ganger p� rad vil hver
|
|
|
463 repetisjon oppheve enda en utf�rt kommando.
|
|
|
464
|
|
|
465 Men det er to unntak her. Kommandoer som ikke forandrer i teksten
|
|
|
466 teller ikke (dette inkluderer mark�rbevegelser og flytte-kommandoer),
|
|
|
467 og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper p� opp
|
|
|
468 til 20 tegn. (Dette er for � redusere antall C-x u'er som trengs for
|
|
|
469 � angre inntastet tekst.)
|
|
|
470
|
|
|
471 >> "Kill" denne linjen med C-k. C-x u vil f� den tilbake igjen.
|
|
|
472
|
|
|
473 C-_ er en alternativ angre-kommando. Den fungerer p� samme m�te som
|
|
|
474 C-x u, men er enklere � taste flere ganger p� rad. Ulempen med C-_ er
|
|
|
475 at den er vanskelig � finne fram til p� enkelte tastaturer. Det er
|
|
|
476 derfor vi i tillegg har C-x u. P� enkelte terminaler kan du f� fram
|
|
|
477 C-_ ved � trykke / mens CTRL er holdt nede.
|
|
|
478
|
|
|
479 Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall
|
|
|
480 angringer.
|
|
|
481
|
|
|
482
|
|
|
483 * FILER
|
|
|
484 -------
|
|
|
485
|
|
|
486 For at teksten du har forandret p� skal lagres permanent m� du legge
|
|
|
487 den i en fil. Hvis ikke vil den forsvinne n�r du avslutter Emacs. Du
|
|
|
488 legger teksten i en fil ved f�rst � "finne" denne filen. (Dette blir
|
|
|
489 ogs� kalt � "bes�ke" filen.)
|
|
|
490
|
|
|
491 Det � finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs.
|
|
|
492 P� mange m�ter er det som om du forandrer p� selve filen, men
|
|
|
493 forandringene du gj�r p� filen mens du benytter Emacs vil ikke bli
|
|
|
494 permanente f�r du lagrer filen. Dette er fordi du skal slippe � legge
|
|
|
495 igjen halv-forandrete filer hvis du ikke �nsker det. Og selv n�r du
|
|
|
496 lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere
|
|
|
497 bestemmer deg for at du ikke �nsker disse forandringene.
|
|
|
498
|
|
|
499 Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet s� vil du se en linje som
|
|
|
500 begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs:
|
|
|
501 TUTORIAL.no". Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet p�
|
|
|
502 filen du er "inne i". Akkurat n� er du inne i en fil som heter
|
|
|
503 "TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen.
|
|
|
504 Samme hvilken fil du er inne i s� vil filnavnet st� akkurat p� denne
|
|
|
505 plassen.
|
|
|
506
|
|
|
507 Kommandoene for � finne filer og lagre filer er litt ulike de andre
|
|
|
508 kommandoene du har l�rt fordi de best�r av to tegn. Begge starter med
|
|
|
509 tegnet Control-x. Det er faktisk mange kommandoer som starter med
|
|
|
510 Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting �
|
|
|
511 gj�re. Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange.
|
|
|
512
|
|
|
513 En annen ting med kommandoen for � finne filer er at du m� fortelle
|
|
|
514 hvilket filnavn du �nsker. Vi sier at kommandoen "leser et argument
|
|
|
515 fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet v�re navnet p�
|
|
|
516 filen). Etter at du har trykket kommandoen
|
|
|
517
|
|
|
518 C-x C-f Finn en fil
|
|
|
519
|
|
|
520 vil Emacs sp�rre etter et filnavn. Filnavnet du skriver vil komme
|
|
|
521 fram p� den nederste linjen i skjermbildet. Denne linjen blir kalt
|
|
|
522 minibuffer n�r det blir brukt slik. Du kan bruke vanlige
|
|
|
523 Emacs-redigeringskommandoer for � forandre p� filnavnet.
|
|
|
524
|
|
|
525 Mens du holder p� � skrive inn filnavnet (eller noe annet i
|
|
|
526 minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g.
|
|
|
527
|
|
|
528 >> Tast C-x C-f og s� C-g. Dette avbryter minibuffret og avbryter
|
|
|
529 ogs� C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret.
|
|
|
530
|
|
|
531 N�r du er ferdig med � skrive filnavnet trykker du <Return> for �
|
|
|
532 fullf�re kommandoen. Da vil C-x C-f kommandoen begynne � lete fram
|
|
|
533 filen. Minibuffret forsvinner n�r C-x C-f kommandoen er ferdig.
|
|
|
534
|
|
|
535 Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne
|
|
|
536 � redigere innholdet. N�r du �nsker � lagre filen kan du bruke denne
|
|
|
537 kommandoen
|
|
|
538
|
|
|
539 C-x C-s Lagre fil
|
|
|
540
|
|
|
541 Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen. F�rste gang
|
|
|
542 dette gj�res vil Emacs d�pe om det originale filnavnet til et nytt
|
|
|
543 navn slik at den ikke g�r tapt. Det nye filnavnet blir laget ved at
|
|
|
544 det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet.
|
|
|
545
|
|
|
546 N�r lagringen er utf�rt vil Emacs skrive ut navnet p� filen som ble
|
|
|
547 lagret. Du b�r lagre ofte slik at du ikke mister s� mye om det skulle
|
|
|
548 oppst� en system-krasj.
|
|
|
549
|
|
|
550 >> Trykk C-x C-s for � lagre en kopi av denne veiledningen.
|
|
|
551 Dette skal f�re til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir
|
|
|
552 skrevet ut nederst i skjermbildet.
|
|
|
553
|
|
|
554 NB: P� noen systemer vil C-x C-s f�re til at skjermen "fryses" og du
|
|
|
555 vil ikke v�re istand til � utf�re noen flere kommandoer. Dette
|
|
|
556 indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har
|
|
|
557 fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For � fortsette
|
|
|
558 m� du trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental
|
|
|
559 Search" i Emacs-manualen for r�d om hvordan dette kan avverges.
|
|
|
560
|
|
|
561 Du kan finne en eksisterende fil, enten for � forandre den eller for �
|
|
|
562 se p� den. Du kan ogs� finne en fil som ikke eksisterer. Dette er
|
|
|
563 m�ten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til � begynne
|
|
|
564 med, og start � skrive teksten som skal inn i denne filen. F�rst n�r du
|
|
|
565 lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den teksten du har
|
|
|
566 skrevet. Fra n� av kan du betrakte deg selv som om du skriver i en
|
|
|
567 fil som allerede eksisterer.
|
|
|
568
|
|
|
569
|
|
|
570 * BUFFER
|
|
|
571 --------
|
|
|
572
|
|
|
573 Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den f�rste filen fortsatt
|
|
|
574 v�re �pen i Emacs. Du kan bytte tilbake til den ved � finne den p�
|
|
|
575 nytt med C-x C-f. P� denne m�ten kan du ha et stort antall �pne filer
|
|
|
576 i Emacs.
|
|
|
577
|
|
|
578 >> Lag en fil med navnet "foo" ved � trykke C-x C-f foo <Return>.
|
|
|
579 Sett inn litt tekst, forandre litt p� den, og lagre "foo" ved �
|
|
|
580 bruke C-x C-s. Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return>
|
|
|
581 for � komme tilbake til denne veiledningen.
|
|
|
582
|
|
|
583 Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer". N�r
|
|
|
584 du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs. For �
|
|
|
585 se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke
|
|
|
586
|
|
|
587 C-x C-b Utlisting av buffrene.
|
|
|
588
|
|
|
589 >> Pr�v C-x C-b n�.
|
|
|
590
|
|
|
591 Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de ogs� kan ha
|
|
|
592 et filnavn p� den filen der innholdet kommer fra. Noen buffre er ikke
|
|
|
593 knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List". Det er det
|
|
|
594 buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x
|
|
|
595 C-b. All teksten du ser i et Emacs-vindu tilh�rer et buffer.
|
|
|
596
|
|
|
597 >> Tast C-x 1 for � bli kvitt buffer-listen.
|
|
|
598
|
|
|
599 Hvis du gj�r forandringer i en av filene og �pner en ny fil s� vil ikke
|
|
|
600 den f�rste filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt v�re i
|
|
|
601 buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke p�virke den
|
|
|
602 f�rste filens buffer. Dette er nyttig, men betyr ogs� at du trenger
|
|
|
603 en passende m�te � lagre den f�rste filens buffer. Det vil bli alt
|
|
|
604 for omstendig � skifte tilbake til det forrige buffret med C-x C-f for
|
|
|
605 s� � lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen
|
|
|
606
|
|
|
607 C-x s Lagre noen buffer
|
|
|
608
|
|
|
609 C-x s sp�r for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden
|
|
|
610 forrige lagring om du �nsker � lagre dette.
|
|
|
611
|
|
|
612 >> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s
|
|
|
613 Du skal n� f� et sp�rsm�l om du �nsker � lagre buffret
|
|
|
614 TUTORIAL.no. Svar ja p� sp�rsm�let ved � taste "y" (yes).
|
|
|
615
|
|
|
616
|
|
|
617 * BRUK AV MENYEN
|
|
|
618 ----------------
|
|
|
619
|
|
|
620 Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen p�
|
|
|
621 toppen av skjermbildet. Via denne menyen f�r du tilgang til de mest
|
|
|
622 brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file". Dette er sv�rt enkelt
|
|
|
623 i begynnelsen, n�r du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for
|
|
|
624 hver av kommandoene. Men n�r du begynner � kjenne Emacs vil det v�re
|
|
|
625 lettere � begynne � bruke tastekombinasjonene. Disse st�r rett ved
|
|
|
626 siden av menynavnet i menyen.
|
|
|
627
|
|
|
628 Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt
|
|
|
629 tastekombinasjon. For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle
|
|
|
630 tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkef�lge. Du kan enkelt
|
|
|
631 skifte til et buffer ved � finne navnet p� det i "Buffers"-menyen og
|
|
|
632 velge det.
|
|
|
633
|
|
|
634
|
|
|
635 * BRUK AV MUSA
|
|
|
636 ---------------
|
|
|
637
|
|
|
638 N�r du kj�rer Emacs under X er det muligheter for � bruke musen. Du
|
|
|
639 kan plassere mark�ren ved � trykke venstre mustast der du �nsker at
|
|
|
640 den skal v�re, og du kan markere tekst ved � holde nede venstre
|
|
|
641 mustast mens du beveger mark�ren over teksten du �nsker � markere.
|
|
|
642 (Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten
|
|
|
643 du �nsker � markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk
|
|
|
644 Shift-klikk for � markere teksten.)
|
|
|
645
|
|
|
646 For � "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller
|
|
|
647 velge Cut fra "Edit"-menyen. Legg merke til at disse *ikke* er
|
|
|
648 likeverdige. C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som
|
|
|
649 beskrevet ovenfor), mens Cut legger ogs� teksten i X sitt "clipboard",
|
|
|
650 der den ogs� blir tilgjengelig for andre applikasjoner.
|
|
|
651
|
|
|
652 For � hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"-
|
|
|
653 menyen.
|
|
|
654
|
|
|
655 Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for � velge "linker" som
|
|
|
656 er tilgjengelig i skjermbildet. Hvis du for eksempel g�r inn i Info
|
|
|
657 (on-line dokumentasjonen til Emacs) ved � bruke C-h i, eller "Help"-
|
|
|
658 menyen, kan du f�lge linkene ved � trykke den midterste musknappen.
|
|
|
659 Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og
|
|
|
660 trykker TAB for � f� fram en fillisting, s� kan du komplettere filnavnet
|
|
|
661 ved � trykke den midterste musknappen p� filnavnet.
|
|
|
662
|
|
|
663 Ved � trykke h�yre musknapp vil du f� fram en popup-meny. Innholdet i
|
|
|
664 denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis
|
|
|
665 inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir
|
|
|
666 lett tilgjengelige.
|
|
|
667
|
|
|
668 >> Trykk h�yre mustast n�.
|
|
|
669
|
|
|
670 Du er n�dt til � holde knappen nede for at menyen skal vises.
|
|
|
671
|
|
|
672
|
|
|
673 * UTVIDING AV KOMMANDOSETTET
|
|
|
674 ----------------------------
|
|
|
675
|
|
|
676 Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig � tilegne
|
|
|
677 control- eller meta-taster. For � komme rundt dette har Emacs en "X"-
|
|
|
678 (eXtend) kommando. Denne kommer i to utgaver:
|
|
|
679
|
|
|
680 C-x Tegn-utvidelse. Etterfulgt av et tegn.
|
|
|
681 M-x Navngitt kommandoutvidelse. Etterfulgt av et
|
|
|
682 kommandonavn.
|
|
|
683
|
|
|
684 Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre
|
|
|
685 enn de kommandoene du allerede har l�rt. Du har allerede sett to av
|
|
|
686 dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save. Et annet eksempel er
|
|
|
687 kommandoen for � avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c. (Ikke
|
|
|
688 v�r redd for � miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil
|
|
|
689 s�rge for at du f�r lagret de forandringene du �nsker f�r Emacs
|
|
|
690 avslutter.)
|
|
|
691
|
|
|
692 C-z er kommandoen for � avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan
|
|
|
693 vende tilbake til samme Emacs senere.
|
|
|
694
|
|
|
695 P� systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere
|
|
|
696 tilbake til skallet uten � drepe Emacs-prosessen. I de fleste
|
|
|
697 skallene kan du f� tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'.
|
|
|
698
|
|
|
699 P� systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z
|
|
|
700 opprette et skall som kj�rer under Emacs, og som gir deg sjansen til �
|
|
|
701 kj�re andre programmer og s� returnere til Emacs etterp�. Den gir ingen
|
|
|
702 eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis
|
|
|
703 kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs.
|
|
|
704
|
|
|
705 C-x C-c benyttes n�r du skal avslutte Emacs. Det er ogs� fornuftig �
|
|
|
706 avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program,
|
|
|
707 eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier �
|
|
|
708 h�ndtere suspendering av Emacs. Under normale omstendigheter, hvis du
|
|
|
709 ikke har tenkt � logge ut, er det bedre � suspendere Emacs med C-z
|
|
|
710 isteden for � avslutte.
|
|
|
711
|
|
|
712 Det finnes mange C-x kommandoer. Her er en liste over dem du har
|
|
|
713 l�rt:
|
|
|
714
|
|
|
715 C-x C-f Finne fil.
|
|
|
716 C-x C-s Lagre fil.
|
|
|
717 C-x C-b Utlisting av buffrene.
|
|
|
718 C-x C-c Avslutte Emacs.
|
|
|
719 C-x u Angre.
|
|
|
720
|
|
|
721 Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller
|
|
|
722 kommandoer som bare brukes i bestemte modus. Et eksempel p� en slik
|
|
|
723 kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med
|
|
|
724 en annen. N�r du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i
|
|
|
725 skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du �nsker � kj�re, i
|
|
|
726 dette tilfellet "replace-string". Det er bare � skrive "repl s<TAB>",
|
|
|
727 Emacs vil da fullf�re kommandonavnet. Avslutt kommandoen med
|
|
|
728 <Return>.
|
|
|
729
|
|
|
730 Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som
|
|
|
731 skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med. Du m�
|
|
|
732 avslutte begge argumentene med <Return>.
|
|
|
733
|
|
|
734 >> Flytt mark�ren til den blanke linjen to linjer under denne.
|
|
|
735 Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>.
|
|
|
736
|
|
|
737 Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har
|
|
|
738 erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der
|
|
|
739 ordet "forandret" forekommer, etter mark�rpossisjonen.
|
|
|
740
|
|
|
741
|
|
|
742 * AUTOMATISK LAGRING
|
|
|
743 --------------------
|
|
|
744
|
|
|
745 N�r du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det
|
|
|
746 g� tapt hvis maskinen krasjer. Som en beskyttelse mot dette vil Emacs
|
|
|
747 periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer.
|
|
|
748 Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du
|
|
|
749 for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" s� vil navnet p�
|
|
|
750 "autosave"-filen bli "#hallo.c#". N�r du lagrer filen p� vanlig m�te
|
|
|
751 vil Emacs slette unna "autosave"-filen.
|
|
|
752
|
|
|
753 Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved �
|
|
|
754 finne filen p� vanlig m�te (filen du redigerte p�, ikke "auto-save"-
|
|
|
755 filen) og trykke M-x recover file<Return>. N�r Emacs vil ha
|
|
|
756 bekreftelse svarer du yes<Return> for � gjenvinne "autosave"-filen.
|
|
|
757
|
|
|
758
|
|
|
759 * ECHO-OMR�DE
|
|
|
760 -------------
|
|
|
761
|
|
|
762 Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt s� vil den vise dem p�
|
|
|
763 den nederste linjen i skjermbildet i et omr�de som blir kalt "echo
|
|
|
764 area". Dette omr�det inneholder den nederste linjen i skjermbildet.
|
|
|
765
|
|
|
766
|
|
|
767 * MODUSLINJEN
|
|
|
768 -------------
|
|
|
769
|
|
|
770 Linjen like over echoomr�det blir kalt "moduslinje". Denne ser
|
|
|
771 omtrent slik ut:
|
|
|
772
|
|
|
773 --**-XEmacs: TUTORIAL.no (Fundamental)--L773--68%--------
|
|
|
774
|
|
|
775 Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og
|
|
|
776 teksten du redigerer p�.
|
|
|
777
|
|
|
778 Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet.
|
|
|
779 -NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av
|
|
|
780 teksten befinner seg over toppen av skjermbildet. Hvis toppen av
|
|
|
781 filen er i skjermbildet vil det st� --Top-- isteden for --00%--, og
|
|
|
782 hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det st� --Bot--. Hvis du
|
|
|
783 ser p� en fil der hele teksten passer inn p� en side vil det st�
|
|
|
784 --All--.
|
|
|
785
|
|
|
786 Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt
|
|
|
787 endringer i filen siden den sist ble lagret. N�r du nettopp har �pnet
|
|
|
788 en fil vil det ikke st� noe her, bare minustegn.
|
|
|
789
|
|
|
790 Den delen av moduslinjen som st�r inne i parenteser forteller hvilken
|
|
|
791 redigeringsmodus du bruker. Standardmodusen er "Fundamental", som er
|
|
|
792 den du bruker n�. Det er et eksempel p� en "hovedmodus".
|
|
|
793
|
|
|
794 Emacs har mange forskjellige hovedmoduser. Noen av dem er tiltenkt
|
|
|
795 redigering av forskjellige programmeringsspr�k og/eller typer tekst,
|
|
|
796 for eksempel Lisp mode, Text mode, ol. Det kan bare v�re en
|
|
|
797 hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid st� der det st�r
|
|
|
798 Fundamental n�.
|
|
|
799
|
|
|
800 Hver hovedmodus gj�r at endel kommandoer oppf�rer seg annerledes.
|
|
|
801 Det finnes for eksempel kommandoer for � sette inn kommentarer i
|
|
|
802 programkode, og siden hvert programmeringsspr�k har forskjellige m�ter
|
|
|
803 � angi kommentarer p� m� de ulike hovedmodusene sette inn disse
|
|
|
804 kommentarene p� forskjellige m�ter. Hver hovedmodus har en kommando
|
|
|
805 som brukes for � skifte til denne modusen p�. For eksempel M-x
|
|
|
806 fundamental-mode er kommandoen for � skifte til Fundamental mode.
|
|
|
807
|
|
|
808 Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne
|
|
|
809 filen, b�r du bruke "Text Mode".
|
|
|
810
|
|
|
811 >> Tast M-x text-mode<Return>.
|
|
|
812
|
|
|
813 Ingen av kommandoene du har l�rt hittil vil forandre Emacs i noe
|
|
|
814 s�rlig grad. Men du kan legge merke til at M-f og M-b n� behandler
|
|
|
815 apostrofer som en del av ordet. Tidligere, i Fundamental mode,
|
|
|
816 behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere.
|
|
|
817
|
|
|
818 Hver hovedmodus gj�r vanligvis sm� forandringer slik som denne, og de
|
|
|
819 fleste kommandoene gj�r det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare
|
|
|
820 litt annerledes.
|
|
|
821
|
|
|
822 For � f� fram dokumentasjonen p� den hovedmodusen du er inne i n� kan
|
|
|
823 du trykke C-h m.
|
|
|
824
|
|
|
825 >> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer n�r toppen av
|
|
|
826 skjermbildet.
|
|
|
827 >> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental
|
|
|
828 mode.
|
|
|
829 >> Trykk q for � fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet.
|
|
|
830
|
|
|
831 Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det ogs� finnes bimodus.
|
|
|
832 Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem.
|
|
|
833 Hver bimodus kan bli sl�tt av og p� uavhenging av andre bimoduser, og
|
|
|
834 uavhengig av hovedmodus. Derfor kan du bruke ingen bimodus, en
|
|
|
835 bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser.
|
|
|
836
|
|
|
837 En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto
|
|
|
838 Fill mode". N�r denne er sl�tt p� vil Emacs dele linjene automatisk
|
|
|
839 hvis linjen blir for lang for � passe inn p� ett skjermbilde.
|
|
|
840
|
|
|
841 Du kan sl� p� Auto Fill mode ved � utf�re en M-x
|
|
|
842 auto-fill-mode<Return>. N�r denne modusen er p� kan du sl� den av
|
|
|
843 igjen ved � utf�re en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne
|
|
|
844 kommandoen bytter mellom av og p�, ogs� kalt "toggle the mode".
|
|
|
845
|
|
|
846 >> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> n�. Skriv s� inn en linje med
|
|
|
847 "aoeu " inntil linjen deler seg. Du er n�dt til � putte inn
|
|
|
848 ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere.
|
|
|
849
|
|
|
850 Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved �
|
|
|
851 bruke kommandoen C-x f. Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom
|
|
|
852 et numerisk argument.
|
|
|
853
|
|
|
854 >> Tast C-x f med et argument p� 20. (C-u 20 C-x f). Skriv s� inn
|
|
|
855 noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre
|
|
|
856 enn 20 tegn. Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved � bruke
|
|
|
857 C-x f en gang til.
|
|
|
858
|
|
|
859 Hvis du gj�r forandringer midt i en linje s� vil ikke Auto Fill mode
|
|
|
860 kunne reformatere linjene for deg. For � gj�re dette kan du taste M-q
|
|
|
861 (Meta-q) med mark�ren inne i det avsnittet du �nsker � reformatere.
|
|
|
862
|
|
|
863 >> Flytt mark�ren inn i forrige avsnitt og trykk M-q.
|
|
|
864
|
|
|
865
|
|
|
866 * S�KING
|
|
|
867 --------
|
|
|
868
|
|
|
869 Emacs kan utf�re s�k etter tekststrenger (grupper med sammenhengende
|
|
|
870 bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten. N�r du
|
|
|
871 s�ker etter tekst vil mark�ren flytte seg til den neste plassen der
|
|
|
872 tekststrengen opptrer.
|
|
|
873
|
|
|
874 S�kemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre s�kemetoder
|
|
|
875 implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer p� den m�ten at
|
|
|
876 den er inkrementell. Dette betyr at s�ket foreg�r mens du taster
|
|
|
877 inn tekststrengen du skal s�ke etter.
|
|
|
878
|
|
|
879 Kommandoen for � innlede et s�k er C-s for � s�ke framover, og C-r for
|
|
|
880 � s�ke bakover. MEN VENT! Ikke pr�v dem enda.
|
|
|
881
|
|
|
882 N�r du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker
|
|
|
883 opp i echoomr�det. Dette forteller deg at Emacs er inne i det som
|
|
|
884 kalles inkrementellt s�k, og venter p� at du skal skrive inn det du
|
|
|
885 leter etter. <Return> avslutter s�ket.
|
|
|
886
|
|
|
887 >> Trykk n� C-s for � starte et s�k. Skriv s�, en bokstav om gangen,
|
|
|
888 ordet 'mark�r', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en
|
|
|
889 bokstav slik at du f�r med deg hva som skjer med mark�ren.
|
|
|
890 N� har du s�kt etter ordet "mark�r" en gang.
|
|
|
891 >> Tast C-s en gang til for � s�ke etter neste forekomst av ordet
|
|
|
892 "mark�r".
|
|
|
893 >> Trykk n� <Delete> fire ganger og se hvordan mark�ren beveger seg
|
|
|
894 >> Trykk <Return> for � avslutte s�ket.
|
|
|
895
|
|
|
896 La du merke til hva som skjedde? I inkrementell s�k pr�ver Emacs � g�
|
|
|
897 til den forekomsten av teksten som du har skrevet s� langt, og uthever
|
|
|
898 det slik at du ser hvor den er. For � g� til neste forekomst av ordet
|
|
|
899 'mark�r' er det bare � taste C-s en gang til. Hvis det ikke er flere
|
|
|
900 forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at s�ket
|
|
|
901 midlertidig har feilet. C-g vil ogs� avbryte s�ket.
|
|
|
902
|
|
|
903 NB: P� noen systemer vil C-s f�re til at skjermen "fryses" og du
|
|
|
904 vil ikke v�re istand til � utf�re noen flere kommandoer. Dette
|
|
|
905 indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har
|
|
|
906 fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For � fortsette
|
|
|
907 m� trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental
|
|
|
908 Search" i Emacs-manualen for r�d om hvordan dette kan avverges.
|
|
|
909
|
|
|
910 Hvis du er inne i et inkrementellt s�k og trykker <Delete> vil du legge
|
|
|
911 merke til at den siste bokstaven i s�kestrengen blir slettet og s�ket
|
|
|
912 hopper tilbake til den forrige forekomsten fra s�ket. Hvis du for
|
|
|
913 eksempel taster "m" for � s�ke etter den f�rste forekomsten av "m", og
|
|
|
914 s� trykker "a" s� vil mark�ren bevege seg til f�rste forekomst av "ma".
|
|
|
915 Trykk n� <Delete>. Dette fjerner "a" fra s�kestrengen, og mark�ren
|
|
|
916 beveger seg tilbake til den f�rste forekomsten av "m".
|
|
|
917
|
|
|
918 Hvis du er midt i et s�k og trykker en control- eller meta-kombinasjon
|
|
|
919 (med et par unntak: tegn som blir brukt under s�kingen, slik som C-s
|
|
|
920 og C-r), vil s�ket avbrytes.
|
|
|
921
|
|
|
922 C-s starter et s�k som leter etter enhver forekomst av s�kestrengen
|
|
|
923 ETTER mark�rposisjonen. Hvis du skal s�ke etter en streng tidligere
|
|
|
924 i teksten m� du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer ogs�
|
|
|
925 for C-r, bortsett fra at retningen p� s�ket er i motsatt retning.
|
|
|
926
|
|
|
927
|
|
|
928 * FLERE VINDUER
|
|
|
929 ---------------
|
|
|
930
|
|
|
931 En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer p�
|
|
|
932 skjermen samtidig.
|
|
|
933
|
|
|
934 >> Flytt mark�ren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l
|
|
|
935
|
|
|
936 >> Tast n� C-x 2, som vil f�re til at skjermen deles i to vinduer.
|
|
|
937 Begge vinduene viser denne veiledningen. Mark�ren st�r i det
|
|
|
938 �verste vinduet.
|
|
|
939
|
|
|
940 >> Tast C-M-v for � "scrolle" det nederste vinduet.
|
|
|
941 (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.)
|
|
|
942
|
|
|
943 >> Tast C-x o ("o" for "other") for � flytte mark�ren til det
|
|
|
944 nederste vinduet.
|
|
|
945
|
|
|
946 >> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for � flytte deg opp og ned
|
|
|
947 i teksten. Fortsett � les denne anvisningen i det �verste vinduet.
|
|
|
948
|
|
|
949 >> Tast C-x o igjen for � flytte mark�ren tilbake til det �verste
|
|
|
950 vinduet. Mark�ren i det �verste vinduet st�r p� samme plass som
|
|
|
951 det gjorde f�r du forlot det.
|
|
|
952
|
|
|
953 Du kan fortsette � bruke C-x o for � bytte mellom de to vinduene.
|
|
|
954 Hvert av vinduene har sin egen plassering av mark�ren, men det er bare
|
|
|
955 ett av vinduene som viser den. Alle redigeringskommandoer fungerer p�
|
|
|
956 det vinduet mark�ren er synlig i. Vi kaller dette vinduet det valgte
|
|
|
957 vinduet, eller "selected window".
|
|
|
958
|
|
|
959 Kommandoen C-M-v er nyttig n�r du redigerer tekst i et vindu og bruker
|
|
|
960 det andre vinduet for referanser. Da kan du kan ha mark�ren i det
|
|
|
961 samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for � flytte deg i det
|
|
|
962 andre vinduet.
|
|
|
963
|
|
|
964 C-M-v er et eksempel p� en CONTROL-META-kombinasjon. Hvis du har
|
|
|
965 META-tast holder du b�de CTRL og META nedtrykt mens du trykker v.
|
|
|
966 Det er ikke n�ye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes f�rst,
|
|
|
967 fordi begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du
|
|
|
968 trykker.
|
|
|
969
|
|
|
970 Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkef�lgen
|
|
|
971 viktig. Du m� trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke
|
|
|
972 fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke
|
|
|
973 som "modifikator".
|
|
|
974
|
|
|
975 >> Tast C-x 1 (i det �verste vinduet) for � bli kvitt det nederste
|
|
|
976 vinduet.
|
|
|
977
|
|
|
978 (Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det �verste
|
|
|
979 forsvunnet. Tenk p� denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det
|
|
|
980 som mark�ren st�r i.")
|
|
|
981
|
|
|
982 Du er ikke n�dt til � ha samme buffer i begge vinduene. Du kan bruke
|
|
|
983 C-x C-f for � finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet
|
|
|
984 forblir uforandret. Du vil merke at vinduene er helt uavhengige.
|
|
|
985
|
|
|
986 Her er en annen m�te � bruke to vinduer til � vise to forskjellige
|
|
|
987 filer:
|
|
|
988
|
|
|
989 >> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn. Avslutt med <Return>.
|
|
|
990 Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet. Mark�ren
|
|
|
991 blir ogs� flyttet dit.
|
|
|
992
|
|
|
993 >> Tast C-x o for � g� tilbake til det �verste vinduet, og C-x 1 for �
|
|
|
994 bli kvitt det nederste igjen.
|
|
|
995
|
|
|
996
|
|
|
997 * REKURSIVE REDIGERINGSNIV�ER
|
|
|
998 -----------------------------
|
|
|
999
|
|
|
1000 Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing
|
|
|
1001 level". Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil
|
|
|
1002 omringe parentesene rundt hovedmodusen. For eksempel vil det da st�
|
|
|
1003 [(Fundamental)] istedenfor (Fundamental).
|
|
|
1004
|
|
|
1005 For � komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC.
|
|
|
1006 Dette er en generell "kom seg ut" kommando. Du kan ogs� bruke den for
|
|
|
1007 � bli kvitt ekstra vinduer og for � komme deg ut av minibuffret.
|
|
|
1008
|
|
|
1009 >> Tast M-x for � komme inn i minibuffren. Tast s� ESC ESC ESC for �
|
|
|
1010 komme ut.
|
|
|
1011
|
|
|
1012 Du kan ikke bruke C-g for � komme ut av "recursive editing mode".
|
|
|
1013 Dette er fordi C-g blir brukt for � avbryte kommandoer og argumenter
|
|
|
1014 INNENFOR "recursive editing level".
|
|
|
1015
|
|
|
1016
|
|
|
1017 * HVORDAN FINNE MERE HJELP
|
|
|
1018 --------------------------
|
|
|
1019
|
|
|
1020 I denne veiledningen har vi pr�vd � inkludere akkurat nok informasjon
|
|
|
1021 til at du kan begynne � bruke Emacs. Det er s� mange muligheter i
|
|
|
1022 Emacs at det ville v�rt umulig � forklare her. Men du �nsker sikkert
|
|
|
1023 � l�re mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper. Emacs
|
|
|
1024 tilbyr kommandoer for � lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer.
|
|
|
1025 Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h,
|
|
|
1026 som blir kalt "the Help character".
|
|
|
1027
|
|
|
1028 For � bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som
|
|
|
1029 forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort
|
|
|
1030 kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er
|
|
|
1031 tilgjengelig. Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke
|
|
|
1032 vil ha noen hjelp s� kan du taste C-g for � avbryte.
|
|
|
1033
|
|
|
1034 (P� noen servere er C-h rekonfigurert. Dette skal vanligvis ikke
|
|
|
1035 gj�res, og hvis det er det s� klag til systemadministratoren. Imens
|
|
|
1036 kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.)
|
|
|
1037
|
|
|
1038 Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c. Tast C-h, en "c" og
|
|
|
1039 en kommandosekvens. Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne
|
|
|
1040 kommandoen.
|
|
|
1041
|
|
|
1042 >> Tast C-h c Control-p.
|
|
|
1043 Meldingen skal da bli noe slik som
|
|
|
1044
|
|
|
1045 C-p runs the command previous-line
|
|
|
1046
|
|
|
1047 Dette forteller navnet til funksjonen. Funksjonsnavn blir stort sett
|
|
|
1048 brukt for � spesialtilpasse og utvide Emacs. Men siden
|
|
|
1049 funksjonsnavnet er valgt for � indikere hvilken kommando den utf�rer
|
|
|
1050 kan de ogs� fungere som en enkel dokumentasjon, nok for � minne deg p�
|
|
|
1051 kommandoer du allerede har l�rt.
|
|
|
1052
|
|
|
1053 Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT
|
|
|
1054 eller ALT tast) <ESC>v, er ogs� tillatt etter C-h c.
|
|
|
1055
|
|
|
1056 For � f� mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden
|
|
|
1057 for C-h c.
|
|
|
1058
|
|
|
1059 >> Tast C-h k Control-p.
|
|
|
1060
|
|
|
1061 Dette vil komme med en dokumentasjon p� funksjonen og navnet i et eget
|
|
|
1062 vindu. For � avslutte hjelpvinduet kan du trykke q.
|
|
|
1063
|
|
|
1064 Her er flere nyttige C-h opsjoner:
|
|
|
1065
|
|
|
1066 C-h f Beskrive en funksjon. Du skriver inn funksjonsnavnet.
|
|
|
1067
|
|
|
1068 >> Pr�v � tast C-h f previous-line<Return>.
|
|
|
1069 Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som
|
|
|
1070 implementerer C-p kommandoen.
|
|
|
1071
|
|
|
1072 C-h a Apropos. Vil liste ut alle funksjoner og variabler
|
|
|
1073 som s�kestrengen angir. Kommandoer som kan bli utf�rt
|
|
|
1074 med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre
|
|
|
1075 for funksjonsnavnet.
|
|
|
1076
|
|
|
1077 >> Tast C-h a newline<Return>.
|
|
|
1078
|
|
|
1079 Dette vil f� fram en liste over alle funksjoner og variabler der
|
|
|
1080 "newline" inng�r i navnet. Du kan trykke <Return> eller klikk den
|
|
|
1081 midterste musknappen for � finne ut mere om en funksjon eller
|
|
|
1082 variabel. Trykk `q' for � avslutte.
|
|
|
1083
|
|
|
1084
|
|
|
1085 * TIL SLUTT
|
|
|
1086 -----------
|
|
|
1087
|
|
|
1088 Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent. For � g� midlertidig
|
|
|
1089 til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du C-z.
|
|
|
1090 (Under X vil dette minimere Emacs.)
|
|
|
1091
|
|
|
1092 Denne veiledningen er laget for at den skal v�re forst�elig for nye
|
|
|
1093 brukere, s� hvis det er noe som er uklart holder det ikke � synes synd
|
|
|
1094 p� seg selv: send en mail og klag!
|
|
|
1095
|
|
|
1096
|
|
|
1097 KOPIERING / DISTRIBUSJON
|
|
|
1098 ------------------------
|
|
|
1099
|
|
|
1100 Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den
|
|
|
1101 f�rste ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs. Ben
|
|
|
1102 Wing oppdaterte veiledningen for X Windows. Martin Buchholz og Hrvoje
|
|
|
1103 Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bj�rlykke oversatte den
|
|
|
1104 til norsk.
|
|
|
1105
|
|
|
1106
|
|
|
1107 This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and
|
|
|
1108 comes with permission to distribute copies on certain conditions:
|
|
|
1109
|
|
|
1110 Copyright (c) 1997, Stig Bj�rlykke.
|
|
|
1111
|
|
|
1112 Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies
|
|
|
1113 of this document as received, in any medium, provided that the
|
|
|
1114 copyright notice and permission notice are preserved,
|
|
|
1115 and that the distributor grants the recipient permission
|
|
|
1116 for further redistribution as permitted by this notice.
|
|
|
1117
|
|
|
1118 Permission is granted to distribute modified versions
|
|
|
1119 of this document, or of portions of it,
|
|
|
1120 under the above conditions, provided also that they
|
|
|
1121 carry prominent notices stating who last altered them.
|
|
|
1122
|
|
|
1123 The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the
|
|
|
1124 same spirit. Please read the file COPYING and then do give copies of
|
|
|
1125 GNU Emacs to your friends. Help stamp out software obstructionism
|
|
|
1126 ("ownership") by using, writing, and sharing free software!
|
