Mercurial > hg > xemacs-beta
view etc/TUTORIAL.no @ 555:93749ba3e629
[xemacs-hg @ 2001-05-21 08:07:13 by yoshiki]
Karl M. Hegbloom's patch "[cus-edit.el] Edit faces: Support GTK Window System also.",
<87d7bdfwxw.fsf@microsharp.com>
* cus-edit.el (custom-display): Support the GTK Window System also.
author | yoshiki |
---|---|
date | Mon, 21 May 2001 08:07:14 +0000 (2001-05-21) |
parents | 3ecd8885ac67 |
children |
line wrap: on
line source
Copyright (c) 1997, Stig Bj�rlykke <stigb@tihlde.hist.no> Se i slutten av dokumentet for vilk�r og betingelser. Dette dokumentet er basert p� den engelske veiledningen, som er Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc. Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs. Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger merket CTRL eller CTL) eller META-tasten. P� noen tastaturer er META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (p� Sun-tastaturer for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten). Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor � skrive META eller CONTROL vil vi her bruke f�lgende forkortelser: C-<chr> betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker bokstaven <chr>. Dermed vil C-f bety: hold nede CONTROL-tasten og trykk f. M-<chr> betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker <chr>. Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>, slippe tasten, og s� trykke bokstaven <chr>. Viktig: for � avslutte Emacs trykker du C-x C-c. (To tegn.) Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan pr�ve ut en kommando. For eksempel: <<Blanke linjer, av pedagogiske grunner. Teksten fortsetter nedenfor>> >> Trykk C-v (View next screen) for � hoppe til neste skjermbilde. (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v). Fra n� av b�r du gj�re dette hver gang du er ferdig med � lese et skjermbilde. Merk at det er en overlapping p� to linjer n�r du skifter fra skjermbilde til skjermbilde. Dette er for at det skal bli en viss kontinuitet n�r du skal bevege deg gjennom filen. Det f�rste du trenger � vite er hvordan du man�vrerer deg i fra plass til plass i teksten. Du har allerede l�rt hvordan du flytter deg ett skjermbilde framover, med C-v. For � flytte deg et skjermbilde bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk <ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast). >> Pr�v � trykke M-v og s� C-v noen ganger. * OPPSUMMERING -------------- F�lgende kommandoer er nyttige for � se hele skjermbilder: C-v Flytt ett skjermbilde framover. M-v Flytt ett skjermbilde bakover. C-l Rensker skjermen og plasser teksten der mark�ren st�r p� midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L), ikke control-1. Control-1 har en helt annen mening, som beskrevet nedenfor.) >> Finn mark�ren og se hva slags tekst som st�r der. Trykk C-l. Finn mark�ren igjen og se hva slags tekst som st�r der n�. * GRUNNLEGGENDE MARK�RBEVEGELSER -------------------------------- Det � flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet? Det er flere m�ter � gj�re dette p�. Den vanligste m�ter er � bruke kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n. Hver av disse kommandoene flytter mark�ren en rad eller kolonne i en bestemt retning p� skjermen. Her vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter mark�ren: Forrige linje (previous), C-p : : Bakover, C-b .... N�v�rende mark�rposisjon .... Framover, C-f : : Neste linje (next), C-n >> Flytt mark�ren til linjen midt i diagrammet ved � bruke C-n og C-p. Bruk s� C-l for � sentrere diagrammet p� skjermbildet. Dette er sikkert litt enklere � huske hvis du tenker p� disse forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for bakover og F for framover. Dette er de grunnleggende kommandoene for � flytte mark�ren, og du kommer sikkert til � bruke dem hele tiden, s� det vil v�re en stor fordel om du l�rer dem n�. >> Gj�r noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen. >> Flytt deg innover p� linjen ved hjelp av noen C-f og s� oppover med noen C-p. Legg merke til hva C-p gj�r n�r mark�ren st�r midt i en linje. Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har det. >> Pr�v en C-b i begynnelsen av en linje. Dette gj�r at mark�ren flyttes til slutten av forrige linje. Dette er fordi den flytter mark�ren over linjeskiftet. C-f flytter ogs� over linjeskift, akkurat som C-b. >> Utf�r noen flere C-b slik at du f�r en f�lelse av hvor mark�ren er. Trykk s� noen C-f til du kommer til slutten av linjen. Trykk da en C-f til slik at du flytter mark�ren til neste linje. N�r du flytter mark�ren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil teksten utenfor skjermen komme til syne. Dette kalles "scrolling" og gj�r det mulig for Emacs � flytte mark�ren uten at den forsvinner ut av skjermbildet. >> Pr�v � flytte mark�ren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n og se hva som skjer. Hvis det g�r for tregt � flytte mark�ren ett og ett tegn kan du flytte den ett og ett ord. M-f (Meta-f) flytter mark�ren ett ord framover, og M-b flytter den ett ord bakover. >> Utf�r noen M-f og M-b. Hvis mark�ren st�r midt i et ord vil M-f flytte mark�ren til slutten av ordet. Hvis du st�r midt mellom to ord vil M-f flytte mark�ren til slutten av det kommende ordet. M-b fungerer p� samme m�te, bare i motsatt retning. >> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift mark�rposisjon med noen C-f og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppf�rer seg ved forskjellig plassering av mark�ren b�de i og mellom ord. Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b p� en side, og M-f og M-b p� den andre. Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert til enheter definert av spr�ket (ord, setninger, avsnitt), mens Control-kommandoer blir brukt p� grunnleggende enheter som er uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.). Denne parallellen finnes ogs� mellom linjer og setninger: C-a og C-e flytter mark�ren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av setningen. >> Pr�v noen C-a, og s� noen C-e Pr�v ogs� noen M-a, og s� noen M-e Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gj�r noe, mens flere M-a fortsetter � flytte mark�ren til neste setning. Selv om dette ikke virker selvf�lgelig er det ganske naturlig. Her er en kort oppsummering av de enkleste mark�rforflyttnings- kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene: C-f Flytte mark�ren en plass framover C-b Flytte mark�ren en plass bakover M-f Flytte mark�ren ett ord framover M-b Flytte mark�ren ett ord bakover C-n Flytte mark�ren til neste linje C-p Flytte mark�ren til forrige linje C-a Flytte mark�ren til begynnelsen av linjen C-e Flytte mark�ren til slutten av linjen M-a Flytte mark�ren til begynnelsen av setningen M-e Flytte mark�ren til slutten av sentingen >> Pr�v ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening. Dette er de mest brukte kommandoene. To andre viktige mark�rbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn), som flytter mark�ren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta st�rre-enn), som flytter den til slutten av teksten. P� noen tastaturer er ">" plassert over komma, s� man m� bruke shift for � f� den fram. P� disse tastaturene m� man ogs� bruke shift for � taste M-<. Uten shift-tasten vil det bli M-komma. >> Pr�v M-< n� for � flytte mark�ren til begynnelsen av veiledningen. Bruk s� C-v for � flytte mark�ren tilbake hit igjen. >> Pr�v ogs� M-> for � flytte mark�ren til slutten av veiledningen. Bruk s� M-v for � flytte mark�ren tilbake hit igjen. Du kan ogs� flytte mark�ren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen har piltaster. Vi anbefaler at du l�rer deg C-b, C-f, C-n og C-p av tre grunner. F�rst fordi de vil fungere p� alle slags terminaler. Nummer to fordi n�r du f�rst f�r litt trening i bruk av Emacs vil du finne ut at det g�r mye kjappere � bruke control-kombinasjoner enn piltastene (fordi du slipper � flytte hendene bort fra touch-plasseringen). Den tredje grunnen er at n�r du f�rst har l�rt deg til � bruke control-tastene blir det lettere � l�re seg de mer avanserte control-funksjonene. De fleste av kommandoene i Emacs tar ogs� et numerisk argument. For de fleste av kommandoene vil dette si repetert utf�relse. M�ten du gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter tallet, f�r du taster kommandoen. Hvis du har en META- (eller EDIT- eller ALT-) tast s� finnes det et annet alternativ for � gi numeriske argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer p� alle slags terminaler. For eksempel: C-u 8 C-f flytter mark�ren �tte plasser framover. >> Pr�v kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du kommer n�rmest mulig denne linjen med bare en kommando. De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert utf�relse. Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes. C-v og M-v er blant disse unntakene. Hvis man gir et argument til en av disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned s� mange linjer som argumentet, isteden for s� mange skjermbilder. For eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover. >> Pr�v � taste C-u 8 C-v n�. Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover. Hvis du �nsker � flytte det tilbake igjen er det bare � gi samme argument til M-v. Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet omr�de p� h�yresiden av Emacs-vinduene, ogs� kalt rullefelt. Dette kan du ogs� bruker for � forflytte deg innenfor teksten. >> Pr�v � trykk p� den midterste musknappen i det uthevete omr�det p� rullefeltet. Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket. >> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og trykk p� venstre musknapp noen ganger. * MARK�RBEVEGELSE P� EN X-TERMINAL ---------------------------------- Hvis du sitter p� en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye enklere � bruke piltastene for � bevege mark�ren. Venstre-, h�yre-, opp- og ned-pilene beveger mark�ren i �nsket retning. De fungerer p� samme m�te som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere � taste og huske. Du kan ogs� bruke C-venstre og C-h�yre for � bevege den innenfor ord, og C-opp og C-ned for � bevege den innenfor blokker (For eksempel avsnitt hvis du redigerer tekst). Hvis du har tastene merket HOME (eller BEGIN) og END kan du bruke disse for � g� til henholdsvis begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil g� til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen. Hvis tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for � g� opp og ned et skjermbilde av gangen, p� samme m�te som M-v og C-v. Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor. Du kan ogs� benytte en snarvei for � skrive inn disse argumentene: hold ned CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for � g� 12 ord til h�yre taster du C-1 C-2 C-h�yre. Legg merke til at dette blir sv�rt enkelt � taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom tastetrykkene. * HVIS EMACS HENGER ------------------- Hvis Emacs slutter � reagere p� kommandoer kan du trygt stoppe den ved � trykke C-g. Du kan ogs� bruke C-g for � stoppe en kommando som tar for lang tid � utf�re. Det er ogs� mulig � bruke C-g for � avbryte et numerisk argument eller begynnelsen p� en kommando du ikke �nsker � utf�re. >> Tast C-u 100 for � lage et numerisk argument p� 100 og trykk C-g. Trykk n� C-f. Mark�ren skal n� flytte seg bare ett steg, fordi du avbr�t argumentet med C-g. Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved � trykke C-g. * UTILGJENGELIGE KOMMANDOER --------------------------- Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere ikke kan bruke dem uten at de �nsker det. Hvis du pr�ver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil sp�rre om du virkelig vil fortsette � utf�re denne kommandoen. Hvis du virkelig �nsker � pr�ve denne kommandoen trykker du mellomromstast som svar p� sp�rsm�let. Normalt, hvis du ikke �nsker � kj�re denne kommandoen, svarer du "n" p� sp�rsm�let. >> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando), tast n som svar p� sp�rsm�let. * VINDUER --------- Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst. Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan ogs� ha flere X-vinduer, eller "rammer" i Emacs-terminologi. Dette blir beskrevet senere.) Akkurat n� er det best at vi ikke g�r inn p� teknikker for � bruke flere vinduer, men du trenger � vite hvordan du blir kvitt ekstra vinduer som kan dukke opp for � vise hjelp, eller utskrift fra enkelte kommandoer. Det er enkelt: C-x 1 Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer). Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1. C-x 1 utvider vinduet der mark�ren st�r, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle andre vinduer. >> Flytt mark�ren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l. (Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der mark�ren st�r. Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det "rensk skjermen og legg linjen der mark�ren st�r p� linjen angitt av argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og linjen der mark�ren st�r plasseres �verst.) >> Tast Control-x 2. Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme innhold som dette. >> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne. * INNSETTING OG SLETTING ------------------------ Hvis du �nsker � sette inn tekst er det bare � skrive teksten. Tegn som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir satt rett inn. Tast <Retur> (enter-tasten) for � sette inn et linjeskift. Du kan slette det siste tastete tegnet ved � trykke <Delete>. <Delete> er en tast p� tastaturet, og kan ogs� v�re merket "Del". I noen tilfeller fungerer ogs� "Backspace" som <Delete>, men ikke alltid! Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der mark�ren er plassert. >> Gj�r dette n� -- skriv inn noen tegn og slett dem ved � bruke <Delete>. Ikke v�r redd for � skrive i denne filen, du vil ikke kunne forandre p� den originale veiledningen. Dette er bare en lokal kopi. N�r en linje blir for lang til � passe inn p� en skjermbredde s� fortsetter den p� linjen under. En backslash ("\") i enden av h�yre marg indikerer at linjen fortsetter. Om du kj�rer Emacs under X vil du se en liten pil som peker ned til neste linje. >> Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og fortsett � skrive litt til. Du vil da se hvordan fortsettelseslinjen blir. >> Bruk <Delete> for � slette teksten inntil linjen passer p� en skjermbredde igjen. Fortsettelseslinjen vil da forsvinne. Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn. Ved � slette linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en. Hvis resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til � passe p� en skjermbredde s� vil den bli vist med en fortsettelseslinje. >> Flytt mark�ren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>. Dette vil spleise sammen linjen med linjen over. >> Trykk <Return> for � sette inn linjeskiftet du slettet. Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter. Dette gjelder ogs� tekst-tegn. Ved � repetere et tekst-tegn vil det komme flere ganger. >> Pr�v det n�: tast C-u 8 * for � sette inn ********. Du har n� l�rt de mest grunnleggende m�tene � skrive noe inn i Emacs, og � rette feil. Du kan slette ord eller linjer ogs�. Her er en oversikt over kommandoer for sletting: <Delete> sletter tegnet som st�r rett foran mark�ren C-d sletter tegnet som st�r rett under mark�ren M-<Delete> sletter ordet rett foran mark�ren M-d sletter ordet rett etter mark�ren C-k sletter fra mark�ren til slutten av linjen M-k sletter til slutten av setningen Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det). C-k og M-k fungerer p� samme m�te som C-e og M-e (nesten). N�r du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen. Denne teksten blir kalt "killed text". � bringe tilbake "killed text" blir kalt "yanking". Du kan enten hente tilbake "killed text" p� samme plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass i teksten. Du kan ogs� hente den tilbake flere ganger etter hverandre slik at du f�r flere like forekomster av den. Kommandoen for � hente tilbake teksten er C-y. Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text" er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke kan det. Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom ikke lagrer det. >> Flytt mark�ren til begynnelsen av en linje som ikke er tom. Trykk s� C-k for � "kille" teksten p� denne linjen. >> Trykk C-k en gang til. Du vil n� se at den sletter den tomme linjen som ble st�ende igjen etter teksten. Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten p� linjen, og at enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten p� linjen under en linje opp. C-k takler numeriske argumenter litt spesielt. Den sletter s� mange linjer OG innholdet i dem. Dette er ikke bare repetisjon av kommandoen. C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme linjene, mens C-k to ganger ikke vil gj�re det. Trykk C-y for � hente tilbake teksten som sist ble "killet" der mark�ren st�r. >> Pr�v dette. Trykk C-k etpar ganger. Og hent dem s� tilbake igjen: >> Trykk C-y. Flytt mark�ren noen linjer ned og trykk C-y igjen. Dette er m�ten � kopiere tekst p�. Men hva gj�r du hvis du har en tekst du �nsker � hente tilbake, og s� "killer" noe nytt? C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble "killet". Men den forrige teksten er ikke fortapt. Du kan f� den tilbake ved � bruke kommandoen M-y. Etter at du har brukt C-y for � hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten med teksten fra den forrige "killed text". N�r du har funnet fram til �nsket tekst trenger du ikke gj�re noe mere for � beholde den. Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten igjen (teksten som sist ble "killet") >> "Kill" en linje, flytt mark�ren til en ny linje og "kill" denne ogs�. Bruk s� C-y for � hente tilbake den siste linjen. Trykk M-y for � bytte den med den forrige "killete" linjen. Trykk flere M-y og se hva du f�r. Fortsett med dette til du f�r tilbake den f�rste linjen igjen, og s� noen ganger til. Hvis du �nsker kan du pr�ve med positive og negative argumenter til M-y. * ANGRE ------- Hvis du gj�r en forandring i teksten og finner ut at du angrer p� det du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo). Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utf�rte kommandoen. Hvis du repeterer C-x u flere ganger p� rad vil hver repetisjon oppheve enda en utf�rt kommando. Men det er to unntak her. Kommandoer som ikke forandrer i teksten teller ikke (dette inkluderer mark�rbevegelser og flytte-kommandoer), og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper p� opp til 20 tegn. (Dette er for � redusere antall C-x u'er som trengs for � angre inntastet tekst.) >> "Kill" denne linjen med C-k. C-x u vil f� den tilbake igjen. C-_ er en alternativ angre-kommando. Den fungerer p� samme m�te som C-x u, men er enklere � taste flere ganger p� rad. Ulempen med C-_ er at den er vanskelig � finne fram til p� enkelte tastaturer. Det er derfor vi i tillegg har C-x u. P� enkelte terminaler kan du f� fram C-_ ved � trykke / mens CTRL er holdt nede. Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall angringer. * FILER ------- For at teksten du har forandret p� skal lagres permanent m� du legge den i en fil. Hvis ikke vil den forsvinne n�r du avslutter Emacs. Du legger teksten i en fil ved f�rst � "finne" denne filen. (Dette blir ogs� kalt � "bes�ke" filen.) Det � finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs. P� mange m�ter er det som om du forandrer p� selve filen, men forandringene du gj�r p� filen mens du benytter Emacs vil ikke bli permanente f�r du lagrer filen. Dette er fordi du skal slippe � legge igjen halv-forandrete filer hvis du ikke �nsker det. Og selv n�r du lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere bestemmer deg for at du ikke �nsker disse forandringene. Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet s� vil du se en linje som begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs: TUTORIAL.no". Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet p� filen du er "inne i". Akkurat n� er du inne i en fil som heter "TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen. Samme hvilken fil du er inne i s� vil filnavnet st� akkurat p� denne plassen. Kommandoene for � finne filer og lagre filer er litt ulike de andre kommandoene du har l�rt fordi de best�r av to tegn. Begge starter med tegnet Control-x. Det er faktisk mange kommandoer som starter med Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting � gj�re. Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange. En annen ting med kommandoen for � finne filer er at du m� fortelle hvilket filnavn du �nsker. Vi sier at kommandoen "leser et argument fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet v�re navnet p� filen). Etter at du har trykket kommandoen C-x C-f Finn en fil vil Emacs sp�rre etter et filnavn. Filnavnet du skriver vil komme fram p� den nederste linjen i skjermbildet. Denne linjen blir kalt minibuffer n�r det blir brukt slik. Du kan bruke vanlige Emacs-redigeringskommandoer for � forandre p� filnavnet. Mens du holder p� � skrive inn filnavnet (eller noe annet i minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g. >> Tast C-x C-f og s� C-g. Dette avbryter minibuffret og avbryter ogs� C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret. N�r du er ferdig med � skrive filnavnet trykker du <Return> for � fullf�re kommandoen. Da vil C-x C-f kommandoen begynne � lete fram filen. Minibuffret forsvinner n�r C-x C-f kommandoen er ferdig. Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne � redigere innholdet. N�r du �nsker � lagre filen kan du bruke denne kommandoen C-x C-s Lagre fil Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen. F�rste gang dette gj�res vil Emacs d�pe om det originale filnavnet til et nytt navn slik at den ikke g�r tapt. Det nye filnavnet blir laget ved at det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet. N�r lagringen er utf�rt vil Emacs skrive ut navnet p� filen som ble lagret. Du b�r lagre ofte slik at du ikke mister s� mye om det skulle oppst� en system-krasj. >> Trykk C-x C-s for � lagre en kopi av denne veiledningen. Dette skal f�re til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir skrevet ut nederst i skjermbildet. NB: P� noen systemer vil C-x C-s f�re til at skjermen "fryses" og du vil ikke v�re istand til � utf�re noen flere kommandoer. Dette indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For � fortsette m� du trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i Emacs-manualen for r�d om hvordan dette kan avverges. Du kan finne en eksisterende fil, enten for � forandre den eller for � se p� den. Du kan ogs� finne en fil som ikke eksisterer. Dette er m�ten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til � begynne med, og start � skrive teksten som skal inn i denne filen. F�rst n�r du lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den teksten du har skrevet. Fra n� av kan du betrakte deg selv som om du skriver i en fil som allerede eksisterer. * BUFFER -------- Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den f�rste filen fortsatt v�re �pen i Emacs. Du kan bytte tilbake til den ved � finne den p� nytt med C-x C-f. P� denne m�ten kan du ha et stort antall �pne filer i Emacs. >> Lag en fil med navnet "foo" ved � trykke C-x C-f foo <Return>. Sett inn litt tekst, forandre litt p� den, og lagre "foo" ved � bruke C-x C-s. Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return> for � komme tilbake til denne veiledningen. Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer". N�r du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs. For � se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke C-x C-b Utlisting av buffrene. >> Pr�v C-x C-b n�. Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de ogs� kan ha et filnavn p� den filen der innholdet kommer fra. Noen buffre er ikke knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List". Det er det buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x C-b. All teksten du ser i et Emacs-vindu tilh�rer et buffer. >> Tast C-x 1 for � bli kvitt buffer-listen. Hvis du gj�r forandringer i en av filene og �pner en ny fil s� vil ikke den f�rste filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt v�re i buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke p�virke den f�rste filens buffer. Dette er nyttig, men betyr ogs� at du trenger en passende m�te � lagre den f�rste filens buffer. Det vil bli alt for omstendig � skifte tilbake til det forrige buffret med C-x C-f for s� � lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen C-x s Lagre noen buffer C-x s sp�r for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden forrige lagring om du �nsker � lagre dette. >> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s Du skal n� f� et sp�rsm�l om du �nsker � lagre buffret TUTORIAL.no. Svar ja p� sp�rsm�let ved � taste "y" (yes). * BRUK AV MENYEN ---------------- Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen p� toppen av skjermbildet. Via denne menyen f�r du tilgang til de mest brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file". Dette er sv�rt enkelt i begynnelsen, n�r du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for hver av kommandoene. Men n�r du begynner � kjenne Emacs vil det v�re lettere � begynne � bruke tastekombinasjonene. Disse st�r rett ved siden av menynavnet i menyen. Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt tastekombinasjon. For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkef�lge. Du kan enkelt skifte til et buffer ved � finne navnet p� det i "Buffers"-menyen og velge det. * BRUK AV MUSA --------------- N�r du kj�rer Emacs under X er det muligheter for � bruke musen. Du kan plassere mark�ren ved � trykke venstre mustast der du �nsker at den skal v�re, og du kan markere tekst ved � holde nede venstre mustast mens du beveger mark�ren over teksten du �nsker � markere. (Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten du �nsker � markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk Shift-klikk for � markere teksten.) For � "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller velge Cut fra "Edit"-menyen. Legg merke til at disse *ikke* er likeverdige. C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som beskrevet ovenfor), mens Cut legger ogs� teksten i X sitt "clipboard", der den ogs� blir tilgjengelig for andre applikasjoner. For � hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"- menyen. Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for � velge "linker" som er tilgjengelig i skjermbildet. Hvis du for eksempel g�r inn i Info (on-line dokumentasjonen til Emacs) ved � bruke C-h i, eller "Help"- menyen, kan du f�lge linkene ved � trykke den midterste musknappen. Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og trykker TAB for � f� fram en fillisting, s� kan du komplettere filnavnet ved � trykke den midterste musknappen p� filnavnet. Ved � trykke h�yre musknapp vil du f� fram en popup-meny. Innholdet i denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir lett tilgjengelige. >> Trykk h�yre mustast n�. Du er n�dt til � holde knappen nede for at menyen skal vises. * UTVIDING AV KOMMANDOSETTET ---------------------------- Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig � tilegne control- eller meta-taster. For � komme rundt dette har Emacs en "X"- (eXtend) kommando. Denne kommer i to utgaver: C-x Tegn-utvidelse. Etterfulgt av et tegn. M-x Navngitt kommandoutvidelse. Etterfulgt av et kommandonavn. Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre enn de kommandoene du allerede har l�rt. Du har allerede sett to av dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save. Et annet eksempel er kommandoen for � avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c. (Ikke v�r redd for � miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil s�rge for at du f�r lagret de forandringene du �nsker f�r Emacs avslutter.) C-z er kommandoen for � avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan vende tilbake til samme Emacs senere. P� systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere tilbake til skallet uten � drepe Emacs-prosessen. I de fleste skallene kan du f� tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'. P� systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z opprette et skall som kj�rer under Emacs, og som gir deg sjansen til � kj�re andre programmer og s� returnere til Emacs etterp�. Den gir ingen eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs. C-x C-c benyttes n�r du skal avslutte Emacs. Det er ogs� fornuftig � avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program, eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier � h�ndtere suspendering av Emacs. Under normale omstendigheter, hvis du ikke har tenkt � logge ut, er det bedre � suspendere Emacs med C-z isteden for � avslutte. Det finnes mange C-x kommandoer. Her er en liste over dem du har l�rt: C-x C-f Finne fil. C-x C-s Lagre fil. C-x C-b Utlisting av buffrene. C-x C-c Avslutte Emacs. C-x u Angre. Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller kommandoer som bare brukes i bestemte modus. Et eksempel p� en slik kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med en annen. N�r du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du �nsker � kj�re, i dette tilfellet "replace-string". Det er bare � skrive "repl s<TAB>", Emacs vil da fullf�re kommandonavnet. Avslutt kommandoen med <Return>. Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med. Du m� avslutte begge argumentene med <Return>. >> Flytt mark�ren til den blanke linjen to linjer under denne. Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>. Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der ordet "forandret" forekommer, etter mark�rpossisjonen. * AUTOMATISK LAGRING -------------------- N�r du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det g� tapt hvis maskinen krasjer. Som en beskyttelse mot dette vil Emacs periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer. Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" s� vil navnet p� "autosave"-filen bli "#hallo.c#". N�r du lagrer filen p� vanlig m�te vil Emacs slette unna "autosave"-filen. Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved � finne filen p� vanlig m�te (filen du redigerte p�, ikke "auto-save"- filen) og trykke M-x recover file<Return>. N�r Emacs vil ha bekreftelse svarer du yes<Return> for � gjenvinne "autosave"-filen. * ECHO-OMR�DE ------------- Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt s� vil den vise dem p� den nederste linjen i skjermbildet i et omr�de som blir kalt "echo area". Dette omr�det inneholder den nederste linjen i skjermbildet. * MODUSLINJEN ------------- Linjen like over echoomr�det blir kalt "moduslinje". Denne ser omtrent slik ut: --**-XEmacs: TUTORIAL.no (Fundamental)--L773--68%-------- Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og teksten du redigerer p�. Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet. -NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av teksten befinner seg over toppen av skjermbildet. Hvis toppen av filen er i skjermbildet vil det st� --Top-- isteden for --00%--, og hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det st� --Bot--. Hvis du ser p� en fil der hele teksten passer inn p� en side vil det st� --All--. Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt endringer i filen siden den sist ble lagret. N�r du nettopp har �pnet en fil vil det ikke st� noe her, bare minustegn. Den delen av moduslinjen som st�r inne i parenteser forteller hvilken redigeringsmodus du bruker. Standardmodusen er "Fundamental", som er den du bruker n�. Det er et eksempel p� en "hovedmodus". Emacs har mange forskjellige hovedmoduser. Noen av dem er tiltenkt redigering av forskjellige programmeringsspr�k og/eller typer tekst, for eksempel Lisp mode, Text mode, ol. Det kan bare v�re en hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid st� der det st�r Fundamental n�. Hver hovedmodus gj�r at endel kommandoer oppf�rer seg annerledes. Det finnes for eksempel kommandoer for � sette inn kommentarer i programkode, og siden hvert programmeringsspr�k har forskjellige m�ter � angi kommentarer p� m� de ulike hovedmodusene sette inn disse kommentarene p� forskjellige m�ter. Hver hovedmodus har en kommando som brukes for � skifte til denne modusen p�. For eksempel M-x fundamental-mode er kommandoen for � skifte til Fundamental mode. Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne filen, b�r du bruke "Text Mode". >> Tast M-x text-mode<Return>. Ingen av kommandoene du har l�rt hittil vil forandre Emacs i noe s�rlig grad. Men du kan legge merke til at M-f og M-b n� behandler apostrofer som en del av ordet. Tidligere, i Fundamental mode, behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere. Hver hovedmodus gj�r vanligvis sm� forandringer slik som denne, og de fleste kommandoene gj�r det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare litt annerledes. For � f� fram dokumentasjonen p� den hovedmodusen du er inne i n� kan du trykke C-h m. >> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer n�r toppen av skjermbildet. >> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental mode. >> Trykk q for � fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet. Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det ogs� finnes bimodus. Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem. Hver bimodus kan bli sl�tt av og p� uavhenging av andre bimoduser, og uavhengig av hovedmodus. Derfor kan du bruke ingen bimodus, en bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser. En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto Fill mode". N�r denne er sl�tt p� vil Emacs dele linjene automatisk hvis linjen blir for lang for � passe inn p� ett skjermbilde. Du kan sl� p� Auto Fill mode ved � utf�re en M-x auto-fill-mode<Return>. N�r denne modusen er p� kan du sl� den av igjen ved � utf�re en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne kommandoen bytter mellom av og p�, ogs� kalt "toggle the mode". >> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> n�. Skriv s� inn en linje med "aoeu " inntil linjen deler seg. Du er n�dt til � putte inn ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere. Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved � bruke kommandoen C-x f. Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom et numerisk argument. >> Tast C-x f med et argument p� 20. (C-u 20 C-x f). Skriv s� inn noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre enn 20 tegn. Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved � bruke C-x f en gang til. Hvis du gj�r forandringer midt i en linje s� vil ikke Auto Fill mode kunne reformatere linjene for deg. For � gj�re dette kan du taste M-q (Meta-q) med mark�ren inne i det avsnittet du �nsker � reformatere. >> Flytt mark�ren inn i forrige avsnitt og trykk M-q. * S�KING -------- Emacs kan utf�re s�k etter tekststrenger (grupper med sammenhengende bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten. N�r du s�ker etter tekst vil mark�ren flytte seg til den neste plassen der tekststrengen opptrer. S�kemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre s�kemetoder implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer p� den m�ten at den er inkrementell. Dette betyr at s�ket foreg�r mens du taster inn tekststrengen du skal s�ke etter. Kommandoen for � innlede et s�k er C-s for � s�ke framover, og C-r for � s�ke bakover. MEN VENT! Ikke pr�v dem enda. N�r du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker opp i echoomr�det. Dette forteller deg at Emacs er inne i det som kalles inkrementellt s�k, og venter p� at du skal skrive inn det du leter etter. <Return> avslutter s�ket. >> Trykk n� C-s for � starte et s�k. Skriv s�, en bokstav om gangen, ordet 'mark�r', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en bokstav slik at du f�r med deg hva som skjer med mark�ren. N� har du s�kt etter ordet "mark�r" en gang. >> Tast C-s en gang til for � s�ke etter neste forekomst av ordet "mark�r". >> Trykk n� <Delete> fire ganger og se hvordan mark�ren beveger seg >> Trykk <Return> for � avslutte s�ket. La du merke til hva som skjedde? I inkrementell s�k pr�ver Emacs � g� til den forekomsten av teksten som du har skrevet s� langt, og uthever det slik at du ser hvor den er. For � g� til neste forekomst av ordet 'mark�r' er det bare � taste C-s en gang til. Hvis det ikke er flere forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at s�ket midlertidig har feilet. C-g vil ogs� avbryte s�ket. NB: P� noen systemer vil C-s f�re til at skjermen "fryses" og du vil ikke v�re istand til � utf�re noen flere kommandoer. Dette indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For � fortsette m� trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i Emacs-manualen for r�d om hvordan dette kan avverges. Hvis du er inne i et inkrementellt s�k og trykker <Delete> vil du legge merke til at den siste bokstaven i s�kestrengen blir slettet og s�ket hopper tilbake til den forrige forekomsten fra s�ket. Hvis du for eksempel taster "m" for � s�ke etter den f�rste forekomsten av "m", og s� trykker "a" s� vil mark�ren bevege seg til f�rste forekomst av "ma". Trykk n� <Delete>. Dette fjerner "a" fra s�kestrengen, og mark�ren beveger seg tilbake til den f�rste forekomsten av "m". Hvis du er midt i et s�k og trykker en control- eller meta-kombinasjon (med et par unntak: tegn som blir brukt under s�kingen, slik som C-s og C-r), vil s�ket avbrytes. C-s starter et s�k som leter etter enhver forekomst av s�kestrengen ETTER mark�rposisjonen. Hvis du skal s�ke etter en streng tidligere i teksten m� du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer ogs� for C-r, bortsett fra at retningen p� s�ket er i motsatt retning. * FLERE VINDUER --------------- En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer p� skjermen samtidig. >> Flytt mark�ren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l >> Tast n� C-x 2, som vil f�re til at skjermen deles i to vinduer. Begge vinduene viser denne veiledningen. Mark�ren st�r i det �verste vinduet. >> Tast C-M-v for � "scrolle" det nederste vinduet. (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.) >> Tast C-x o ("o" for "other") for � flytte mark�ren til det nederste vinduet. >> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for � flytte deg opp og ned i teksten. Fortsett � les denne anvisningen i det �verste vinduet. >> Tast C-x o igjen for � flytte mark�ren tilbake til det �verste vinduet. Mark�ren i det �verste vinduet st�r p� samme plass som det gjorde f�r du forlot det. Du kan fortsette � bruke C-x o for � bytte mellom de to vinduene. Hvert av vinduene har sin egen plassering av mark�ren, men det er bare ett av vinduene som viser den. Alle redigeringskommandoer fungerer p� det vinduet mark�ren er synlig i. Vi kaller dette vinduet det valgte vinduet, eller "selected window". Kommandoen C-M-v er nyttig n�r du redigerer tekst i et vindu og bruker det andre vinduet for referanser. Da kan du kan ha mark�ren i det samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for � flytte deg i det andre vinduet. C-M-v er et eksempel p� en CONTROL-META-kombinasjon. Hvis du har META-tast holder du b�de CTRL og META nedtrykt mens du trykker v. Det er ikke n�ye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes f�rst, fordi begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du trykker. Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkef�lgen viktig. Du m� trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke som "modifikator". >> Tast C-x 1 (i det �verste vinduet) for � bli kvitt det nederste vinduet. (Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det �verste forsvunnet. Tenk p� denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det som mark�ren st�r i.") Du er ikke n�dt til � ha samme buffer i begge vinduene. Du kan bruke C-x C-f for � finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet forblir uforandret. Du vil merke at vinduene er helt uavhengige. Her er en annen m�te � bruke to vinduer til � vise to forskjellige filer: >> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn. Avslutt med <Return>. Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet. Mark�ren blir ogs� flyttet dit. >> Tast C-x o for � g� tilbake til det �verste vinduet, og C-x 1 for � bli kvitt det nederste igjen. * REKURSIVE REDIGERINGSNIV�ER ----------------------------- Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing level". Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil omringe parentesene rundt hovedmodusen. For eksempel vil det da st� [(Fundamental)] istedenfor (Fundamental). For � komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC. Dette er en generell "kom seg ut" kommando. Du kan ogs� bruke den for � bli kvitt ekstra vinduer og for � komme deg ut av minibuffret. >> Tast M-x for � komme inn i minibuffren. Tast s� ESC ESC ESC for � komme ut. Du kan ikke bruke C-g for � komme ut av "recursive editing mode". Dette er fordi C-g blir brukt for � avbryte kommandoer og argumenter INNENFOR "recursive editing level". * HVORDAN FINNE MERE HJELP -------------------------- I denne veiledningen har vi pr�vd � inkludere akkurat nok informasjon til at du kan begynne � bruke Emacs. Det er s� mange muligheter i Emacs at det ville v�rt umulig � forklare her. Men du �nsker sikkert � l�re mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper. Emacs tilbyr kommandoer for � lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer. Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h, som blir kalt "the Help character". For � bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er tilgjengelig. Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke vil ha noen hjelp s� kan du taste C-g for � avbryte. (P� noen servere er C-h rekonfigurert. Dette skal vanligvis ikke gj�res, og hvis det er det s� klag til systemadministratoren. Imens kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.) Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c. Tast C-h, en "c" og en kommandosekvens. Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne kommandoen. >> Tast C-h c Control-p. Meldingen skal da bli noe slik som C-p runs the command previous-line Dette forteller navnet til funksjonen. Funksjonsnavn blir stort sett brukt for � spesialtilpasse og utvide Emacs. Men siden funksjonsnavnet er valgt for � indikere hvilken kommando den utf�rer kan de ogs� fungere som en enkel dokumentasjon, nok for � minne deg p� kommandoer du allerede har l�rt. Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT eller ALT tast) <ESC>v, er ogs� tillatt etter C-h c. For � f� mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden for C-h c. >> Tast C-h k Control-p. Dette vil komme med en dokumentasjon p� funksjonen og navnet i et eget vindu. For � avslutte hjelpvinduet kan du trykke q. Her er flere nyttige C-h opsjoner: C-h f Beskrive en funksjon. Du skriver inn funksjonsnavnet. >> Pr�v � tast C-h f previous-line<Return>. Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som implementerer C-p kommandoen. C-h a Apropos. Vil liste ut alle funksjoner og variabler som s�kestrengen angir. Kommandoer som kan bli utf�rt med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre for funksjonsnavnet. >> Tast C-h a newline<Return>. Dette vil f� fram en liste over alle funksjoner og variabler der "newline" inng�r i navnet. Du kan trykke <Return> eller klikk den midterste musknappen for � finne ut mere om en funksjon eller variabel. Trykk `q' for � avslutte. * TIL SLUTT ----------- Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent. For � g� midlertidig til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du C-z. (Under X vil dette minimere Emacs.) Denne veiledningen er laget for at den skal v�re forst�elig for nye brukere, s� hvis det er noe som er uklart holder det ikke � synes synd p� seg selv: send en mail og klag! KOPIERING / DISTRIBUSJON ------------------------ Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den f�rste ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs. Ben Wing oppdaterte veiledningen for X Windows. Martin Buchholz og Hrvoje Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bj�rlykke oversatte den til norsk. This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and comes with permission to distribute copies on certain conditions: Copyright (c) 1997, Stig Bj�rlykke. Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies of this document as received, in any medium, provided that the copyright notice and permission notice are preserved, and that the distributor grants the recipient permission for further redistribution as permitted by this notice. Permission is granted to distribute modified versions of this document, or of portions of it, under the above conditions, provided also that they carry prominent notices stating who last altered them. The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the same spirit. Please read the file COPYING and then do give copies of GNU Emacs to your friends. Help stamp out software obstructionism ("ownership") by using, writing, and sharing free software!