428
+ − 1 Copyright (c) 1997, Stig Bj�rlykke <stigb@tihlde.hist.no>
+ − 2 Se i slutten av dokumentet for vilk�r og betingelser.
+ − 3
+ − 4 Dette dokumentet er basert p� den engelske veiledningen, som er
+ − 5 Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc.
+ − 6
+ − 7
+ − 8 Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs.
+ − 9
+ − 10 Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger
+ − 11 merket CTRL eller CTL) eller META-tasten. P� noen tastaturer er
+ − 12 META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (p� Sun-tastaturer
+ − 13 for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten).
+ − 14 Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC. Istedenfor � skrive
+ − 15 META eller CONTROL vil vi her bruke f�lgende forkortelser:
+ − 16
+ − 17 C-<chr> betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker
+ − 18 bokstaven <chr>. Dermed vil C-f bety: hold nede
+ − 19 CONTROL-tasten og trykk f.
+ − 20 M-<chr> betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker
+ − 21 <chr>. Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>,
+ − 22 slippe tasten, og s� trykke bokstaven <chr>.
+ − 23
+ − 24 Viktig: for � avslutte Emacs trykker du C-x C-c. (To tegn.)
+ − 25 Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan pr�ve
+ − 26 ut en kommando. For eksempel:
+ − 27 <<Blanke linjer, av pedagogiske grunner. Teksten fortsetter nedenfor>>
+ − 28 >> Trykk C-v (View next screen) for � hoppe til neste skjermbilde.
+ − 29 (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v). Fra n� av
+ − 30 b�r du gj�re dette hver gang du er ferdig med � lese et
+ − 31 skjermbilde.
+ − 32
+ − 33 Merk at det er en overlapping p� to linjer n�r du skifter fra
+ − 34 skjermbilde til skjermbilde. Dette er for at det skal bli en viss
+ − 35 kontinuitet n�r du skal bevege deg gjennom filen.
+ − 36
+ − 37 Det f�rste du trenger � vite er hvordan du man�vrerer deg i fra plass
+ − 38 til plass i teksten. Du har allerede l�rt hvordan du flytter deg ett
+ − 39 skjermbilde framover, med C-v. For � flytte deg et skjermbilde
+ − 40 bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk
+ − 41 <ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast).
+ − 42
+ − 43 >> Pr�v � trykke M-v og s� C-v noen ganger.
+ − 44
+ − 45
+ − 46 * OPPSUMMERING
+ − 47 --------------
+ − 48
+ − 49 F�lgende kommandoer er nyttige for � se hele skjermbilder:
+ − 50
+ − 51 C-v Flytt ett skjermbilde framover.
+ − 52 M-v Flytt ett skjermbilde bakover.
+ − 53 C-l Rensker skjermen og plasser teksten der mark�ren st�r
+ − 54 p� midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L),
+ − 55 ikke control-1. Control-1 har en helt annen mening,
+ − 56 som beskrevet nedenfor.)
+ − 57
+ − 58 >> Finn mark�ren og se hva slags tekst som st�r der.
+ − 59 Trykk C-l.
+ − 60 Finn mark�ren igjen og se hva slags tekst som st�r der n�.
+ − 61
+ − 62
+ − 63 * GRUNNLEGGENDE MARK�RBEVEGELSER
+ − 64 --------------------------------
+ − 65
+ − 66 Det � flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men
+ − 67 hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet?
+ − 68
+ − 69 Det er flere m�ter � gj�re dette p�. Den vanligste m�ter er � bruke
+ − 70 kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n. Hver av disse kommandoene flytter
+ − 71 mark�ren en rad eller kolonne i en bestemt retning p� skjermen. Her
+ − 72 vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter mark�ren:
+ − 73
+ − 74
+ − 75 Forrige linje (previous), C-p
+ − 76 :
+ − 77 :
+ − 78 Bakover, C-b .... N�v�rende mark�rposisjon .... Framover, C-f
+ − 79 :
+ − 80 :
+ − 81 Neste linje (next), C-n
+ − 82
+ − 83 >> Flytt mark�ren til linjen midt i diagrammet ved � bruke C-n og C-p.
+ − 84 Bruk s� C-l for � sentrere diagrammet p� skjermbildet.
+ − 85
+ − 86 Dette er sikkert litt enklere � huske hvis du tenker p� disse
+ − 87 forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for
+ − 88 bakover og F for framover. Dette er de grunnleggende kommandoene for
+ − 89 � flytte mark�ren, og du kommer sikkert til � bruke dem hele tiden, s�
+ − 90 det vil v�re en stor fordel om du l�rer dem n�.
+ − 91
+ − 92 >> Gj�r noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen.
+ − 93
+ − 94 >> Flytt deg innover p� linjen ved hjelp av noen C-f og s� oppover med
+ − 95 noen C-p. Legg merke til hva C-p gj�r n�r mark�ren st�r midt i en
+ − 96 linje.
+ − 97
+ − 98 Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten
+ − 99 avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har
+ − 100 det.
+ − 101
+ − 102 >> Pr�v en C-b i begynnelsen av en linje. Dette gj�r at mark�ren
+ − 103 flyttes til slutten av forrige linje. Dette er fordi den flytter
+ − 104 mark�ren over linjeskiftet.
+ − 105
+ − 106 C-f flytter ogs� over linjeskift, akkurat som C-b.
+ − 107
+ − 108 >> Utf�r noen flere C-b slik at du f�r en f�lelse av hvor mark�ren
+ − 109 er. Trykk s� noen C-f til du kommer til slutten av linjen. Trykk
+ − 110 da en C-f til slik at du flytter mark�ren til neste linje.
+ − 111
+ − 112 N�r du flytter mark�ren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil
+ − 113 teksten utenfor skjermen komme til syne. Dette kalles "scrolling" og
+ − 114 gj�r det mulig for Emacs � flytte mark�ren uten at den forsvinner ut
+ − 115 av skjermbildet.
+ − 116
+ − 117 >> Pr�v � flytte mark�ren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n
+ − 118 og se hva som skjer.
+ − 119
+ − 120 Hvis det g�r for tregt � flytte mark�ren ett og ett tegn kan du flytte
+ − 121 den ett og ett ord. M-f (Meta-f) flytter mark�ren ett ord framover,
+ − 122 og M-b flytter den ett ord bakover.
+ − 123
+ − 124 >> Utf�r noen M-f og M-b.
+ − 125
+ − 126 Hvis mark�ren st�r midt i et ord vil M-f flytte mark�ren til slutten
+ − 127 av ordet. Hvis du st�r midt mellom to ord vil M-f flytte mark�ren til
+ − 128 slutten av det kommende ordet. M-b fungerer p� samme m�te, bare i
+ − 129 motsatt retning.
+ − 130
+ − 131 >> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift mark�rposisjon med noen C-f
+ − 132 og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppf�rer seg ved
+ − 133 forskjellig plassering av mark�ren b�de i og mellom ord.
+ − 134
+ − 135 Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b p� en side, og M-f og M-b
+ − 136 p� den andre. Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert
+ − 137 til enheter definert av spr�ket (ord, setninger, avsnitt), mens
+ − 138 Control-kommandoer blir brukt p� grunnleggende enheter som er
+ − 139 uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.).
+ − 140
+ − 141 Denne parallellen finnes ogs� mellom linjer og setninger: C-a og C-e
+ − 142 flytter mark�ren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av
+ − 143 linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av
+ − 144 setningen.
+ − 145
+ − 146 >> Pr�v noen C-a, og s� noen C-e
+ − 147 Pr�v ogs� noen M-a, og s� noen M-e
+ − 148
+ − 149 Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gj�r noe, mens flere M-a
+ − 150 fortsetter � flytte mark�ren til neste setning. Selv om dette ikke
+ − 151 virker selvf�lgelig er det ganske naturlig.
+ − 152
+ − 153 Her er en kort oppsummering av de enkleste mark�rforflyttnings-
+ − 154 kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene:
+ − 155
+ − 156 C-f Flytte mark�ren en plass framover
+ − 157 C-b Flytte mark�ren en plass bakover
+ − 158
+ − 159 M-f Flytte mark�ren ett ord framover
+ − 160 M-b Flytte mark�ren ett ord bakover
+ − 161
+ − 162 C-n Flytte mark�ren til neste linje
+ − 163 C-p Flytte mark�ren til forrige linje
+ − 164
+ − 165 C-a Flytte mark�ren til begynnelsen av linjen
+ − 166 C-e Flytte mark�ren til slutten av linjen
+ − 167
+ − 168 M-a Flytte mark�ren til begynnelsen av setningen
+ − 169 M-e Flytte mark�ren til slutten av sentingen
+ − 170
+ − 171 >> Pr�v ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening.
+ − 172 Dette er de mest brukte kommandoene.
+ − 173
+ − 174 To andre viktige mark�rbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn),
+ − 175 som flytter mark�ren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta
+ − 176 st�rre-enn), som flytter den til slutten av teksten.
+ − 177
+ − 178 P� noen tastaturer er ">" plassert over komma, s� man m� bruke shift
+ − 179 for � f� den fram. P� disse tastaturene m� man ogs� bruke shift for �
+ − 180 taste M-<. Uten shift-tasten vil det bli M-komma.
+ − 181
+ − 182 >> Pr�v M-< n� for � flytte mark�ren til begynnelsen av veiledningen.
+ − 183 Bruk s� C-v for � flytte mark�ren tilbake hit igjen.
+ − 184
+ − 185 >> Pr�v ogs� M-> for � flytte mark�ren til slutten av veiledningen.
+ − 186 Bruk s� M-v for � flytte mark�ren tilbake hit igjen.
+ − 187
+ − 188 Du kan ogs� flytte mark�ren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen
+ − 189 har piltaster. Vi anbefaler at du l�rer deg C-b, C-f, C-n og C-p av
+ − 190 tre grunner. F�rst fordi de vil fungere p� alle slags terminaler.
+ − 191 Nummer to fordi n�r du f�rst f�r litt trening i bruk av Emacs vil du
+ − 192 finne ut at det g�r mye kjappere � bruke control-kombinasjoner enn
+ − 193 piltastene (fordi du slipper � flytte hendene bort fra
+ − 194 touch-plasseringen). Den tredje grunnen er at n�r du f�rst har l�rt
+ − 195 deg til � bruke control-tastene blir det lettere � l�re seg de mer
+ − 196 avanserte control-funksjonene.
+ − 197
+ − 198 De fleste av kommandoene i Emacs tar ogs� et numerisk argument. For
+ − 199 de fleste av kommandoene vil dette si repetert utf�relse. M�ten du
+ − 200 gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter
+ − 201 tallet, f�r du taster kommandoen. Hvis du har en META- (eller EDIT-
+ − 202 eller ALT-) tast s� finnes det et annet alternativ for � gi numeriske
+ − 203 argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede. Vi
+ − 204 anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer p� alle slags
+ − 205 terminaler.
+ − 206
+ − 207 For eksempel: C-u 8 C-f flytter mark�ren �tte plasser framover.
+ − 208
+ − 209 >> Pr�v kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du
+ − 210 kommer n�rmest mulig denne linjen med bare en kommando.
+ − 211
+ − 212 De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert
+ − 213 utf�relse. Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes. C-v
+ − 214 og M-v er blant disse unntakene. Hvis man gir et argument til en av
+ − 215 disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned s� mange
+ − 216 linjer som argumentet, isteden for s� mange skjermbilder. For
+ − 217 eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover.
+ − 218
+ − 219 >> Pr�v � taste C-u 8 C-v n�.
+ − 220
+ − 221 Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover. Hvis du �nsker �
+ − 222 flytte det tilbake igjen er det bare � gi samme argument til M-v.
+ − 223
+ − 224 Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet omr�de
+ − 225 p� h�yresiden av Emacs-vinduene, ogs� kalt rullefelt. Dette kan du
+ − 226 ogs� bruker for � forflytte deg innenfor teksten.
+ − 227
+ − 228 >> Pr�v � trykk p� den midterste musknappen i det uthevete omr�det p�
+ − 229 rullefeltet. Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i
+ − 230 teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket.
+ − 231
+ − 232 >> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og
+ − 233 trykk p� venstre musknapp noen ganger.
+ − 234
+ − 235
+ − 236 * MARK�RBEVEGELSE P� EN X-TERMINAL
+ − 237 ----------------------------------
+ − 238
+ − 239 Hvis du sitter p� en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye
+ − 240 enklere � bruke piltastene for � bevege mark�ren. Venstre-, h�yre-,
+ − 241 opp- og ned-pilene beveger mark�ren i �nsket retning. De fungerer p�
+ − 242 samme m�te som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere � taste og huske.
+ − 243 Du kan ogs� bruke C-venstre og C-h�yre for � bevege den innenfor ord,
+ − 244 og C-opp og C-ned for � bevege den innenfor blokker (For eksempel
+ − 245 avsnitt hvis du redigerer tekst). Hvis du har tastene merket HOME
+ − 246 (eller BEGIN) og END kan du bruke disse for � g� til henholdsvis
+ − 247 begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil g�
+ − 248 til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen. Hvis
+ − 249 tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for � g� opp og
+ − 250 ned et skjermbilde av gangen, p� samme m�te som M-v og C-v.
+ − 251
+ − 252 Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor. Du kan
+ − 253 ogs� benytte en snarvei for � skrive inn disse argumentene: hold ned
+ − 254 CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for � g�
+ − 255 12 ord til h�yre taster du C-1 C-2 C-h�yre. Legg merke til at dette
+ − 256 blir sv�rt enkelt � taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom
+ − 257 tastetrykkene.
+ − 258
+ − 259
+ − 260 * HVIS EMACS HENGER
+ − 261 -------------------
+ − 262
+ − 263 Hvis Emacs slutter � reagere p� kommandoer kan du trygt stoppe den ved
+ − 264 � trykke C-g. Du kan ogs� bruke C-g for � stoppe en kommando som tar
+ − 265 for lang tid � utf�re.
+ − 266
+ − 267 Det er ogs� mulig � bruke C-g for � avbryte et numerisk argument eller
+ − 268 begynnelsen p� en kommando du ikke �nsker � utf�re.
+ − 269
+ − 270 >> Tast C-u 100 for � lage et numerisk argument p� 100 og trykk C-g.
+ − 271 Trykk n� C-f. Mark�ren skal n� flytte seg bare ett steg,
+ − 272 fordi du avbr�t argumentet med C-g.
+ − 273
+ − 274 Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved �
+ − 275 trykke C-g.
+ − 276
+ − 277
+ − 278 * UTILGJENGELIGE KOMMANDOER
+ − 279 ---------------------------
+ − 280
+ − 281 Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere
+ − 282 ikke kan bruke dem uten at de �nsker det.
+ − 283
+ − 284 Hvis du pr�ver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme
+ − 285 med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil sp�rre om
+ − 286 du virkelig vil fortsette � utf�re denne kommandoen.
+ − 287
+ − 288 Hvis du virkelig �nsker � pr�ve denne kommandoen trykker du
+ − 289 mellomromstast som svar p� sp�rsm�let. Normalt, hvis du ikke �nsker �
+ − 290 kj�re denne kommandoen, svarer du "n" p� sp�rsm�let.
+ − 291
+ − 292 >> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando),
+ − 293 tast n som svar p� sp�rsm�let.
+ − 294
+ − 295
+ − 296 * VINDUER
+ − 297 ---------
+ − 298
+ − 299 Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst.
+ − 300 Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate
+ − 301 overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer
+ − 302 innenfor et enkelt X-vindu. (Emacs kan ogs� ha flere X-vinduer, eller
+ − 303 "rammer" i Emacs-terminologi. Dette blir beskrevet senere.)
+ − 304
+ − 305 Akkurat n� er det best at vi ikke g�r inn p� teknikker for � bruke
+ − 306 flere vinduer, men du trenger � vite hvordan du blir kvitt ekstra
+ − 307 vinduer som kan dukke opp for � vise hjelp, eller utskrift fra enkelte
+ − 308 kommandoer. Det er enkelt:
+ − 309
+ − 310 C-x 1 Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer).
+ − 311
+ − 312 Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1. C-x 1 utvider vinduet der
+ − 313 mark�ren st�r, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle
+ − 314 andre vinduer.
+ − 315
+ − 316 >> Flytt mark�ren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l.
+ − 317
+ − 318 (Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der mark�ren st�r.
+ − 319 Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det "rensk
+ − 320 skjermen og legg linjen der mark�ren st�r p� linjen angitt av
+ − 321 argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og linjen
+ − 322 der mark�ren st�r plasseres �verst.)
+ − 323
+ − 324 >> Tast Control-x 2.
+ − 325 Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme
+ − 326 innhold som dette.
+ − 327
+ − 328 >> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne.
+ − 329
+ − 330
+ − 331 * INNSETTING OG SLETTING
+ − 332 ------------------------
+ − 333
+ − 334 Hvis du �nsker � sette inn tekst er det bare � skrive teksten. Tegn
+ − 335 som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir
+ − 336 satt rett inn. Tast <Retur> (enter-tasten) for � sette inn et
+ − 337 linjeskift.
+ − 338
+ − 339 Du kan slette det siste tastete tegnet ved � trykke <Delete>.
+ − 340 <Delete> er en tast p� tastaturet, og kan ogs� v�re merket "Del". I
+ − 341 noen tilfeller fungerer ogs� "Backspace" som <Delete>, men ikke
+ − 342 alltid!
+ − 343
+ − 344 Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der mark�ren er
+ − 345 plassert.
+ − 346
+ − 347 >> Gj�r dette n� -- skriv inn noen tegn og slett dem ved � bruke
+ − 348 <Delete>. Ikke v�r redd for � skrive i denne filen, du vil ikke
+ − 349 kunne forandre p� den originale veiledningen. Dette er bare en
+ − 350 lokal kopi.
+ − 351
+ − 352 N�r en linje blir for lang til � passe inn p� en skjermbredde s�
+ − 353 fortsetter den p� linjen under. En backslash ("\") i enden av h�yre
+ − 354 marg indikerer at linjen fortsetter. Om du kj�rer Emacs under X vil
+ − 355 du se en liten pil som peker ned til neste linje.
+ − 356
+ − 357 >> Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og
+ − 358 fortsett � skrive litt til. Du vil da se hvordan
+ − 359 fortsettelseslinjen blir.
+ − 360
+ − 361 >> Bruk <Delete> for � slette teksten inntil linjen passer p� en
+ − 362 skjermbredde igjen. Fortsettelseslinjen vil da forsvinne.
+ − 363
+ − 364 Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn. Ved � slette
+ − 365 linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en. Hvis
+ − 366 resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til � passe p� en
+ − 367 skjermbredde s� vil den bli vist med en fortsettelseslinje.
+ − 368
+ − 369 >> Flytt mark�ren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>.
+ − 370 Dette vil spleise sammen linjen med linjen over.
+ − 371
+ − 372 >> Trykk <Return> for � sette inn linjeskiftet du slettet.
+ − 373
+ − 374 Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter.
+ − 375 Dette gjelder ogs� tekst-tegn. Ved � repetere et tekst-tegn vil det
+ − 376 komme flere ganger.
+ − 377
+ − 378 >> Pr�v det n�: tast C-u 8 * for � sette inn ********.
+ − 379
+ − 380 Du har n� l�rt de mest grunnleggende m�tene � skrive noe inn i Emacs,
+ − 381 og � rette feil. Du kan slette ord eller linjer ogs�. Her er en
+ − 382 oversikt over kommandoer for sletting:
+ − 383
+ − 384 <Delete> sletter tegnet som st�r rett foran mark�ren
+ − 385 C-d sletter tegnet som st�r rett under mark�ren
+ − 386
+ − 387 M-<Delete> sletter ordet rett foran mark�ren
+ − 388 M-d sletter ordet rett etter mark�ren
+ − 389
+ − 390 C-k sletter fra mark�ren til slutten av linjen
+ − 391 M-k sletter til slutten av setningen
+ − 392
+ − 393 Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter
+ − 394 parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke
+ − 395 akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det). C-k og
+ − 396 M-k fungerer p� samme m�te som C-e og M-e (nesten).
+ − 397
+ − 398 N�r du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den
+ − 399 slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen. Denne
+ − 400 teksten blir kalt "killed text". � bringe tilbake "killed text" blir
+ − 401 kalt "yanking". Du kan enten hente tilbake "killed text" p� samme
+ − 402 plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass
+ − 403 i teksten. Du kan ogs� hente den tilbake flere ganger etter hverandre
+ − 404 slik at du f�r flere like forekomster av den. Kommandoen for � hente
+ − 405 tilbake teksten er C-y.
+ − 406
+ − 407 Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text"
+ − 408 er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke
+ − 409 kan det. Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett
+ − 410 tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og
+ − 411 kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom
+ − 412 ikke lagrer det.
+ − 413
+ − 414 >> Flytt mark�ren til begynnelsen av en linje som ikke er tom.
+ − 415 Trykk s� C-k for � "kille" teksten p� denne linjen.
+ − 416 >> Trykk C-k en gang til. Du vil n� se at den sletter den tomme
+ − 417 linjen som ble st�ende igjen etter teksten.
+ − 418
+ − 419 Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten p� linjen, og at
+ − 420 enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten p� linjen under en
+ − 421 linje opp. C-k takler numeriske argumenter litt spesielt. Den
+ − 422 sletter s� mange linjer OG innholdet i dem. Dette er ikke bare
+ − 423 repetisjon av kommandoen. C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme
+ − 424 linjene, mens C-k to ganger ikke vil gj�re det.
+ − 425
+ − 426 Trykk C-y for � hente tilbake teksten som sist ble "killet" der
+ − 427 mark�ren st�r.
+ − 428
+ − 429 >> Pr�v dette. Trykk C-k etpar ganger.
+ − 430
+ − 431 Og hent dem s� tilbake igjen:
+ − 432
+ − 433 >> Trykk C-y. Flytt mark�ren noen linjer ned og trykk C-y igjen.
+ − 434 Dette er m�ten � kopiere tekst p�.
+ − 435
+ − 436 Men hva gj�r du hvis du har en tekst du �nsker � hente tilbake, og s�
+ − 437 "killer" noe nytt? C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble
+ − 438 "killet". Men den forrige teksten er ikke fortapt. Du kan f� den
+ − 439 tilbake ved � bruke kommandoen M-y. Etter at du har brukt C-y for �
+ − 440 hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten
+ − 441 med teksten fra den forrige "killed text". N�r du har funnet fram til
+ − 442 �nsket tekst trenger du ikke gj�re noe mere for � beholde den.
+ − 443
+ − 444 Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten
+ − 445 igjen (teksten som sist ble "killet")
+ − 446
+ − 447 >> "Kill" en linje, flytt mark�ren til en ny linje og "kill" denne
+ − 448 ogs�. Bruk s� C-y for � hente tilbake den siste linjen. Trykk M-y
+ − 449 for � bytte den med den forrige "killete" linjen. Trykk flere M-y
+ − 450 og se hva du f�r. Fortsett med dette til du f�r tilbake den f�rste
+ − 451 linjen igjen, og s� noen ganger til. Hvis du �nsker kan du pr�ve
+ − 452 med positive og negative argumenter til M-y.
+ − 453
+ − 454
+ − 455 * ANGRE
+ − 456 -------
+ − 457
+ − 458 Hvis du gj�r en forandring i teksten og finner ut at du angrer p� det
+ − 459 du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo).
+ − 460
+ − 461 Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utf�rte
+ − 462 kommandoen. Hvis du repeterer C-x u flere ganger p� rad vil hver
+ − 463 repetisjon oppheve enda en utf�rt kommando.
+ − 464
+ − 465 Men det er to unntak her. Kommandoer som ikke forandrer i teksten
+ − 466 teller ikke (dette inkluderer mark�rbevegelser og flytte-kommandoer),
+ − 467 og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper p� opp
+ − 468 til 20 tegn. (Dette er for � redusere antall C-x u'er som trengs for
+ − 469 � angre inntastet tekst.)
+ − 470
+ − 471 >> "Kill" denne linjen med C-k. C-x u vil f� den tilbake igjen.
+ − 472
+ − 473 C-_ er en alternativ angre-kommando. Den fungerer p� samme m�te som
+ − 474 C-x u, men er enklere � taste flere ganger p� rad. Ulempen med C-_ er
+ − 475 at den er vanskelig � finne fram til p� enkelte tastaturer. Det er
+ − 476 derfor vi i tillegg har C-x u. P� enkelte terminaler kan du f� fram
+ − 477 C-_ ved � trykke / mens CTRL er holdt nede.
+ − 478
+ − 479 Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall
+ − 480 angringer.
+ − 481
+ − 482
+ − 483 * FILER
+ − 484 -------
+ − 485
+ − 486 For at teksten du har forandret p� skal lagres permanent m� du legge
+ − 487 den i en fil. Hvis ikke vil den forsvinne n�r du avslutter Emacs. Du
+ − 488 legger teksten i en fil ved f�rst � "finne" denne filen. (Dette blir
+ − 489 ogs� kalt � "bes�ke" filen.)
+ − 490
+ − 491 Det � finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs.
+ − 492 P� mange m�ter er det som om du forandrer p� selve filen, men
+ − 493 forandringene du gj�r p� filen mens du benytter Emacs vil ikke bli
+ − 494 permanente f�r du lagrer filen. Dette er fordi du skal slippe � legge
+ − 495 igjen halv-forandrete filer hvis du ikke �nsker det. Og selv n�r du
+ − 496 lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere
+ − 497 bestemmer deg for at du ikke �nsker disse forandringene.
+ − 498
+ − 499 Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet s� vil du se en linje som
+ − 500 begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs:
+ − 501 TUTORIAL.no". Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet p�
+ − 502 filen du er "inne i". Akkurat n� er du inne i en fil som heter
+ − 503 "TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen.
+ − 504 Samme hvilken fil du er inne i s� vil filnavnet st� akkurat p� denne
+ − 505 plassen.
+ − 506
+ − 507 Kommandoene for � finne filer og lagre filer er litt ulike de andre
+ − 508 kommandoene du har l�rt fordi de best�r av to tegn. Begge starter med
+ − 509 tegnet Control-x. Det er faktisk mange kommandoer som starter med
+ − 510 Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting �
+ − 511 gj�re. Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange.
+ − 512
+ − 513 En annen ting med kommandoen for � finne filer er at du m� fortelle
+ − 514 hvilket filnavn du �nsker. Vi sier at kommandoen "leser et argument
+ − 515 fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet v�re navnet p�
+ − 516 filen). Etter at du har trykket kommandoen
+ − 517
+ − 518 C-x C-f Finn en fil
+ − 519
+ − 520 vil Emacs sp�rre etter et filnavn. Filnavnet du skriver vil komme
+ − 521 fram p� den nederste linjen i skjermbildet. Denne linjen blir kalt
+ − 522 minibuffer n�r det blir brukt slik. Du kan bruke vanlige
+ − 523 Emacs-redigeringskommandoer for � forandre p� filnavnet.
+ − 524
+ − 525 Mens du holder p� � skrive inn filnavnet (eller noe annet i
+ − 526 minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g.
+ − 527
+ − 528 >> Tast C-x C-f og s� C-g. Dette avbryter minibuffret og avbryter
+ − 529 ogs� C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret.
+ − 530
+ − 531 N�r du er ferdig med � skrive filnavnet trykker du <Return> for �
+ − 532 fullf�re kommandoen. Da vil C-x C-f kommandoen begynne � lete fram
+ − 533 filen. Minibuffret forsvinner n�r C-x C-f kommandoen er ferdig.
+ − 534
+ − 535 Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne
+ − 536 � redigere innholdet. N�r du �nsker � lagre filen kan du bruke denne
+ − 537 kommandoen
+ − 538
+ − 539 C-x C-s Lagre fil
+ − 540
+ − 541 Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen. F�rste gang
+ − 542 dette gj�res vil Emacs d�pe om det originale filnavnet til et nytt
+ − 543 navn slik at den ikke g�r tapt. Det nye filnavnet blir laget ved at
+ − 544 det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet.
+ − 545
+ − 546 N�r lagringen er utf�rt vil Emacs skrive ut navnet p� filen som ble
+ − 547 lagret. Du b�r lagre ofte slik at du ikke mister s� mye om det skulle
+ − 548 oppst� en system-krasj.
+ − 549
+ − 550 >> Trykk C-x C-s for � lagre en kopi av denne veiledningen.
+ − 551 Dette skal f�re til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir
+ − 552 skrevet ut nederst i skjermbildet.
+ − 553
+ − 554 NB: P� noen systemer vil C-x C-s f�re til at skjermen "fryses" og du
+ − 555 vil ikke v�re istand til � utf�re noen flere kommandoer. Dette
+ − 556 indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget
+ − 557 opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For � fortsette m� du
+ − 558 trykke C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental
+ − 559 Search" i Emacs-manualen for r�d om hvordan dette kan avverges.
+ − 560
+ − 561 Du kan finne en eksisterende fil, enten for � forandre den eller for �
+ − 562 se p� den. Du kan ogs� finne en fil som ikke eksisterer. Dette er
+ − 563 m�ten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til �
+ − 564 begynne med, og start � skrive teksten som skal inn i denne filen.
+ − 565 F�rst n�r du lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den
+ − 566 teksten du har skrevet. Fra n� av kan du betrakte deg selv som om du
+ − 567 skriver i en fil som allerede eksisterer.
+ − 568
+ − 569
+ − 570 * BUFFER
+ − 571 --------
+ − 572
+ − 573 Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den f�rste filen fortsatt
+ − 574 v�re �pen i Emacs. Du kan bytte tilbake til den ved � finne den p�
+ − 575 nytt med C-x C-f. P� denne m�ten kan du ha et stort antall �pne filer
+ − 576 i Emacs.
+ − 577
+ − 578 >> Lag en fil med navnet "foo" ved � trykke C-x C-f foo <Return>.
+ − 579 Sett inn litt tekst, forandre litt p� den, og lagre "foo" ved �
+ − 580 bruke C-x C-s. Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return>
+ − 581 for � komme tilbake til denne veiledningen.
+ − 582
+ − 583 Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer". N�r
+ − 584 du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs. For �
+ − 585 se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke
+ − 586
+ − 587 C-x C-b Utlisting av buffrene.
+ − 588
+ − 589 >> Pr�v C-x C-b n�.
+ − 590
+ − 591 Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de ogs� kan ha
+ − 592 et filnavn p� den filen der innholdet kommer fra. Noen buffre er ikke
+ − 593 knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List". Det er det
+ − 594 buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x
+ − 595 C-b. All teksten du ser i et Emacs-vindu tilh�rer et buffer.
+ − 596
+ − 597 >> Tast C-x 1 for � bli kvitt buffer-listen.
+ − 598
+ − 599 Hvis du gj�r forandringer i en av filene og �pner en ny fil s� vil
+ − 600 ikke den f�rste filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt v�re
+ − 601 i buffret. Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke p�virke
+ − 602 den f�rste filens buffer. Dette er nyttig, men betyr ogs� at du
+ − 603 trenger en passende m�te � lagre den f�rste filens buffer. Det vil
+ − 604 bli alt for omstendig � skifte tilbake til det forrige buffret med C-x
+ − 605 C-f for s� � lagre filen med C-x C-s. Derfor har vi kommandoen
+ − 606
+ − 607 C-x s Lagre noen buffer
+ − 608
+ − 609 C-x s sp�r for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden
+ − 610 forrige lagring om du �nsker � lagre dette.
+ − 611
+ − 612 >> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s
+ − 613 Du skal n� f� et sp�rsm�l om du �nsker � lagre buffret
+ − 614 TUTORIAL.no. Svar ja p� sp�rsm�let ved � taste "y" (yes).
+ − 615
+ − 616
+ − 617 * BRUK AV MENYEN
+ − 618 ----------------
+ − 619
+ − 620 Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen p�
+ − 621 toppen av skjermbildet. Via denne menyen f�r du tilgang til de mest
+ − 622 brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file". Dette er sv�rt enkelt
+ − 623 i begynnelsen, n�r du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for
+ − 624 hver av kommandoene. Men n�r du begynner � kjenne Emacs vil det v�re
+ − 625 lettere � begynne � bruke tastekombinasjonene. Disse st�r rett ved
+ − 626 siden av menynavnet i menyen.
+ − 627
+ − 628 Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt
+ − 629 tastekombinasjon. For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle
+ − 630 tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkef�lge. Du kan enkelt
+ − 631 skifte til et buffer ved � finne navnet p� det i "Buffers"-menyen og
+ − 632 velge det.
+ − 633
+ − 634
+ − 635 * BRUK AV MUSA
+ − 636 ---------------
+ − 637
+ − 638 N�r du kj�rer Emacs under X er det muligheter for � bruke musen. Du
+ − 639 kan plassere mark�ren ved � trykke venstre mustast der du �nsker at
+ − 640 den skal v�re, og du kan markere tekst ved � holde nede venstre
+ − 641 mustast mens du beveger mark�ren over teksten du �nsker � markere.
+ − 642 (Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten
+ − 643 du �nsker � markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk
+ − 644 Shift-klikk for � markere teksten.)
+ − 645
+ − 646 For � "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller
+ − 647 velge Cut fra "Edit"-menyen. Legg merke til at disse *ikke* er
+ − 648 likeverdige. C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som
+ − 649 beskrevet ovenfor), mens Cut legger ogs� teksten i X sitt "clipboard",
+ − 650 der den ogs� blir tilgjengelig for andre applikasjoner.
+ − 651
+ − 652 For � hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"-
+ − 653 menyen.
+ − 654
+ − 655 Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for � velge "linker" som
+ − 656 er tilgjengelig i skjermbildet. Hvis du for eksempel g�r inn i Info
+ − 657 (on-line dokumentasjonen til Emacs) ved � bruke C-h i, eller "Help"-
+ − 658 menyen, kan du f�lge linkene ved � trykke den midterste musknappen.
+ − 659 Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og
+ − 660 trykker TAB for � f� fram en fillisting, s� kan du komplettere
+ − 661 filnavnet ved � trykke den midterste musknappen p� filnavnet.
+ − 662
+ − 663 Ved � trykke h�yre musknapp vil du f� fram en popup-meny. Innholdet i
+ − 664 denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis
+ − 665 inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir
+ − 666 lett tilgjengelige.
+ − 667
+ − 668 >> Trykk h�yre mustast n�.
+ − 669
+ − 670 Du er n�dt til � holde knappen nede for at menyen skal vises.
+ − 671
+ − 672
+ − 673 * UTVIDING AV KOMMANDOSETTET
+ − 674 ----------------------------
+ − 675
+ − 676 Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig � tilegne
+ − 677 control- eller meta-taster. For � komme rundt dette har Emacs en "X"-
+ − 678 (eXtend) kommando. Denne kommer i to utgaver:
+ − 679
+ − 680 C-x Tegn-utvidelse. Etterfulgt av et tegn.
+ − 681 M-x Navngitt kommandoutvidelse. Etterfulgt av et
+ − 682 kommandonavn.
+ − 683
+ − 684 Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre
+ − 685 enn de kommandoene du allerede har l�rt. Du har allerede sett to av
+ − 686 dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save. Et annet eksempel er
+ − 687 kommandoen for � avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c. (Ikke
+ − 688 v�r redd for � miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil
+ − 689 s�rge for at du f�r lagret de forandringene du �nsker f�r Emacs
+ − 690 avslutter.)
+ − 691
+ − 692 C-z er kommandoen for � avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan
+ − 693 vende tilbake til samme Emacs senere.
+ − 694
+ − 695 P� systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere
+ − 696 tilbake til skallet uten � drepe Emacs-prosessen. I de fleste
+ − 697 skallene kan du f� tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'.
+ − 698
+ − 699 P� systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z
+ − 700 opprette et skall som kj�rer under Emacs, og som gir deg sjansen til �
+ − 701 kj�re andre programmer og s� returnere til Emacs etterp�. Den gir
+ − 702 ingen eksakt avslutning av Emacs. I slike tilfeller vil vanligvis
+ − 703 kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs.
+ − 704
+ − 705 C-x C-c benyttes n�r du skal avslutte Emacs. Det er ogs� fornuftig �
+ − 706 avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program,
+ − 707 eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier �
+ − 708 h�ndtere suspendering av Emacs. Under normale omstendigheter, hvis du
+ − 709 ikke har tenkt � logge ut, er det bedre � suspendere Emacs med C-z
+ − 710 isteden for � avslutte.
+ − 711
+ − 712 Det finnes mange C-x kommandoer. Her er en liste over dem du har
+ − 713 l�rt:
+ − 714
+ − 715 C-x C-f Finne fil.
+ − 716 C-x C-s Lagre fil.
+ − 717 C-x C-b Utlisting av buffrene.
+ − 718 C-x C-c Avslutte Emacs.
+ − 719 C-x u Angre.
+ − 720
+ − 721 Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller
+ − 722 kommandoer som bare brukes i bestemte modus. Et eksempel p� en slik
+ − 723 kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med
+ − 724 en annen. N�r du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i
+ − 725 skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du �nsker � kj�re, i
+ − 726 dette tilfellet "replace-string". Det er bare � skrive "repl s<TAB>",
+ − 727 Emacs vil da fullf�re kommandonavnet. Avslutt kommandoen med
+ − 728 <Return>.
+ − 729
+ − 730 Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som
+ − 731 skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med. Du m�
+ − 732 avslutte begge argumentene med <Return>.
+ − 733
+ − 734 >> Flytt mark�ren til den blanke linjen to linjer under denne.
+ − 735 Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>.
+ − 736
+ − 737 Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har
+ − 738 erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der
+ − 739 ordet "forandret" forekommer, etter mark�rpossisjonen.
+ − 740
+ − 741
+ − 742 * AUTOMATISK LAGRING
+ − 743 --------------------
+ − 744
+ − 745 N�r du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det
+ − 746 g� tapt hvis maskinen krasjer. Som en beskyttelse mot dette vil Emacs
+ − 747 periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer.
+ − 748 Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet. Hvis du
+ − 749 for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" s� vil navnet p�
+ − 750 "autosave"-filen bli "#hallo.c#". N�r du lagrer filen p� vanlig m�te
+ − 751 vil Emacs slette unna "autosave"-filen.
+ − 752
+ − 753 Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved � finne
+ − 754 filen p� vanlig m�te (filen du redigerte p�, ikke "auto-save"- filen)
+ − 755 og trykke M-x recover file<Return>. N�r Emacs vil ha bekreftelse
+ − 756 svarer du yes<Return> for � gjenvinne "autosave"-filen.
+ − 757
+ − 758
+ − 759 * ECHO-OMR�DE
+ − 760 -------------
+ − 761
+ − 762 Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt s� vil den vise dem
+ − 763 p� den nederste linjen i skjermbildet i et omr�de som blir kalt "echo
+ − 764 area". Dette omr�det inneholder den nederste linjen i skjermbildet.
+ − 765
+ − 766
+ − 767 * MODUSLINJEN
+ − 768 -------------
+ − 769
+ − 770 Linjen like over echoomr�det blir kalt "moduslinje". Denne ser
+ − 771 omtrent slik ut:
+ − 772
+ − 773 --**-XEmacs: TUTORIAL.no (Fundamental)--L773--68%--------
+ − 774
+ − 775 Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og
+ − 776 teksten du redigerer p�.
+ − 777
+ − 778 Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet.
+ − 779 -NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av
+ − 780 teksten befinner seg over toppen av skjermbildet. Hvis toppen av
+ − 781 filen er i skjermbildet vil det st� --Top-- isteden for --00%--, og
+ − 782 hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det st� --Bot--. Hvis du
+ − 783 ser p� en fil der hele teksten passer inn p� en side vil det st�
+ − 784 --All--.
+ − 785
+ − 786 Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt
+ − 787 endringer i filen siden den sist ble lagret. N�r du nettopp har �pnet
+ − 788 en fil vil det ikke st� noe her, bare minustegn.
+ − 789
+ − 790 Den delen av moduslinjen som st�r inne i parenteser forteller hvilken
+ − 791 redigeringsmodus du bruker. Standardmodusen er "Fundamental", som er
+ − 792 den du bruker n�. Det er et eksempel p� en "hovedmodus".
+ − 793
+ − 794 Emacs har mange forskjellige hovedmoduser. Noen av dem er tiltenkt
+ − 795 redigering av forskjellige programmeringsspr�k og/eller typer tekst,
+ − 796 for eksempel Lisp mode, Text mode, ol. Det kan bare v�re en
+ − 797 hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid st� der det st�r
+ − 798 Fundamental n�.
+ − 799
+ − 800 Hver hovedmodus gj�r at endel kommandoer oppf�rer seg annerledes. Det
+ − 801 finnes for eksempel kommandoer for � sette inn kommentarer i
+ − 802 programkode, og siden hvert programmeringsspr�k har forskjellige m�ter
+ − 803 � angi kommentarer p� m� de ulike hovedmodusene sette inn disse
+ − 804 kommentarene p� forskjellige m�ter. Hver hovedmodus har en kommando
+ − 805 som brukes for � skifte til denne modusen p�. For eksempel M-x
+ − 806 fundamental-mode er kommandoen for � skifte til Fundamental mode.
+ − 807
+ − 808 Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne
+ − 809 filen, b�r du bruke "Text Mode".
+ − 810
+ − 811 >> Tast M-x text-mode<Return>.
+ − 812
+ − 813 Ingen av kommandoene du har l�rt hittil vil forandre Emacs i noe
+ − 814 s�rlig grad. Men du kan legge merke til at M-f og M-b n� behandler
+ − 815 apostrofer som en del av ordet. Tidligere, i Fundamental mode,
+ − 816 behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere.
+ − 817
+ − 818 Hver hovedmodus gj�r vanligvis sm� forandringer slik som denne, og de
+ − 819 fleste kommandoene gj�r det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare
+ − 820 litt annerledes.
+ − 821
+ − 822 For � f� fram dokumentasjonen p� den hovedmodusen du er inne i n� kan
+ − 823 du trykke C-h m.
+ − 824
+ − 825 >> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer n�r toppen av
+ − 826 skjermbildet.
+ − 827 >> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental
+ − 828 mode.
+ − 829 >> Trykk q for � fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet.
+ − 830
+ − 831 Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det ogs� finnes bimodus.
+ − 832 Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem.
+ − 833 Hver bimodus kan bli sl�tt av og p� uavhenging av andre bimoduser, og
+ − 834 uavhengig av hovedmodus. Derfor kan du bruke ingen bimodus, en
+ − 835 bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser.
+ − 836
+ − 837 En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto
+ − 838 Fill mode". N�r denne er sl�tt p� vil Emacs dele linjene automatisk
+ − 839 hvis linjen blir for lang for � passe inn p� ett skjermbilde.
+ − 840
+ − 841 Du kan sl� p� Auto Fill mode ved � utf�re en M-x
+ − 842 auto-fill-mode<Return>. N�r denne modusen er p� kan du sl� den av
+ − 843 igjen ved � utf�re en ny M-x auto-fill-mode<Return>. Denne kommandoen
+ − 844 bytter mellom av og p�, ogs� kalt "toggle the mode".
+ − 845
+ − 846 >> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> n�. Skriv s� inn en linje med
+ − 847 "aoeu " inntil linjen deler seg. Du er n�dt til � putte inn
+ − 848 ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere.
+ − 849
+ − 850 Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved �
+ − 851 bruke kommandoen C-x f. Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom
+ − 852 et numerisk argument.
+ − 853
+ − 854 >> Tast C-x f med et argument p� 20. (C-u 20 C-x f). Skriv s� inn
+ − 855 noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre
+ − 856 enn 20 tegn. Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved � bruke
+ − 857 C-x f en gang til.
+ − 858
+ − 859 Hvis du gj�r forandringer midt i en linje s� vil ikke Auto Fill mode
+ − 860 kunne reformatere linjene for deg. For � gj�re dette kan du taste M-q
+ − 861 (Meta-q) med mark�ren inne i det avsnittet du �nsker � reformatere.
+ − 862
+ − 863 >> Flytt mark�ren inn i forrige avsnitt og trykk M-q.
+ − 864
+ − 865
+ − 866 * S�KING
+ − 867 --------
+ − 868
+ − 869 Emacs kan utf�re s�k etter tekststrenger (grupper med sammenhengende
+ − 870 bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten. N�r du
+ − 871 s�ker etter tekst vil mark�ren flytte seg til den neste plassen der
+ − 872 tekststrengen opptrer.
+ − 873
+ − 874 S�kemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre s�kemetoder
+ − 875 implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer p� den m�ten at
+ − 876 den er inkrementell. Dette betyr at s�ket foreg�r mens du taster inn
+ − 877 tekststrengen du skal s�ke etter.
+ − 878
+ − 879 Kommandoen for � innlede et s�k er C-s for � s�ke framover, og C-r for
+ − 880 � s�ke bakover. MEN VENT! Ikke pr�v dem enda.
+ − 881
+ − 882 N�r du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker
+ − 883 opp i echoomr�det. Dette forteller deg at Emacs er inne i det som
+ − 884 kalles inkrementellt s�k, og venter p� at du skal skrive inn det du
+ − 885 leter etter. <Return> avslutter s�ket.
+ − 886
+ − 887 >> Trykk n� C-s for � starte et s�k. Skriv s�, en bokstav om gangen,
+ − 888 ordet 'mark�r', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en
+ − 889 bokstav slik at du f�r med deg hva som skjer med mark�ren.
+ − 890 N� har du s�kt etter ordet "mark�r" en gang.
+ − 891 >> Tast C-s en gang til for � s�ke etter neste forekomst av ordet
+ − 892 "mark�r".
+ − 893 >> Trykk n� <Delete> fire ganger og se hvordan mark�ren beveger seg
+ − 894 >> Trykk <Return> for � avslutte s�ket.
+ − 895
+ − 896 La du merke til hva som skjedde? I inkrementell s�k pr�ver Emacs � g�
+ − 897 til den forekomsten av teksten som du har skrevet s� langt, og uthever
+ − 898 det slik at du ser hvor den er. For � g� til neste forekomst av ordet
+ − 899 'mark�r' er det bare � taste C-s en gang til. Hvis det ikke er flere
+ − 900 forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at s�ket
+ − 901 midlertidig har feilet. C-g vil ogs� avbryte s�ket.
+ − 902
+ − 903 NB: P� noen systemer vil C-s f�re til at skjermen "fryses" og du vil
+ − 904 ikke v�re istand til � utf�re noen flere kommandoer. Dette indikerer
+ − 905 at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget opp
+ − 906 C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs. For � fortsette m� trykke
+ − 907 C-q. Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i
+ − 908 Emacs-manualen for r�d om hvordan dette kan avverges.
+ − 909
+ − 910 Hvis du er inne i et inkrementellt s�k og trykker <Delete> vil du
+ − 911 legge merke til at den siste bokstaven i s�kestrengen blir slettet og
+ − 912 s�ket hopper tilbake til den forrige forekomsten fra s�ket. Hvis du
+ − 913 for eksempel taster "m" for � s�ke etter den f�rste forekomsten av
+ − 914 "m", og s� trykker "a" s� vil mark�ren bevege seg til f�rste forekomst
+ − 915 av "ma". Trykk n� <Delete>. Dette fjerner "a" fra s�kestrengen, og
+ − 916 mark�ren beveger seg tilbake til den f�rste forekomsten av "m".
+ − 917
+ − 918 Hvis du er midt i et s�k og trykker en control- eller meta-kombinasjon
+ − 919 (med et par unntak: tegn som blir brukt under s�kingen, slik som C-s
+ − 920 og C-r), vil s�ket avbrytes.
+ − 921
+ − 922 C-s starter et s�k som leter etter enhver forekomst av s�kestrengen
+ − 923 ETTER mark�rposisjonen. Hvis du skal s�ke etter en streng tidligere i
+ − 924 teksten m� du bruke C-r. Alt vi har fortalt om C-s fungerer ogs� for
+ − 925 C-r, bortsett fra at retningen p� s�ket er i motsatt retning.
+ − 926
+ − 927
+ − 928 * FLERE VINDUER
+ − 929 ---------------
+ − 930
+ − 931 En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer p�
+ − 932 skjermen samtidig.
+ − 933
+ − 934 >> Flytt mark�ren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l
+ − 935
+ − 936 >> Tast n� C-x 2, som vil f�re til at skjermen deles i to vinduer.
+ − 937 Begge vinduene viser denne veiledningen. Mark�ren st�r i det
+ − 938 �verste vinduet.
+ − 939
+ − 940 >> Tast C-M-v for � "scrolle" det nederste vinduet.
+ − 941 (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.)
+ − 942
+ − 943 >> Tast C-x o ("o" for "other") for � flytte mark�ren til det
+ − 944 nederste vinduet.
+ − 945
+ − 946 >> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for � flytte deg opp og ned
+ − 947 i teksten. Fortsett � les denne anvisningen i det �verste vinduet.
+ − 948
+ − 949 >> Tast C-x o igjen for � flytte mark�ren tilbake til det �verste
+ − 950 vinduet. Mark�ren i det �verste vinduet st�r p� samme plass som
+ − 951 det gjorde f�r du forlot det.
+ − 952
+ − 953 Du kan fortsette � bruke C-x o for � bytte mellom de to vinduene.
+ − 954 Hvert av vinduene har sin egen plassering av mark�ren, men det er bare
+ − 955 ett av vinduene som viser den. Alle redigeringskommandoer fungerer p�
+ − 956 det vinduet mark�ren er synlig i. Vi kaller dette vinduet det valgte
+ − 957 vinduet, eller "selected window".
+ − 958
+ − 959 Kommandoen C-M-v er nyttig n�r du redigerer tekst i et vindu og bruker
+ − 960 det andre vinduet for referanser. Da kan du kan ha mark�ren i det
+ − 961 samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for � flytte deg i det
+ − 962 andre vinduet.
+ − 963
+ − 964 C-M-v er et eksempel p� en CONTROL-META-kombinasjon. Hvis du har
+ − 965 META-tast holder du b�de CTRL og META nedtrykt mens du trykker v. Det
+ − 966 er ikke n�ye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes f�rst, fordi
+ − 967 begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du trykker.
+ − 968
+ − 969 Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkef�lgen
+ − 970 viktig. Du m� trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke
+ − 971 fungere. Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke
+ − 972 som "modifikator".
+ − 973
+ − 974 >> Tast C-x 1 (i det �verste vinduet) for � bli kvitt det nederste
+ − 975 vinduet.
+ − 976
+ − 977 (Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det �verste
+ − 978 forsvunnet. Tenk p� denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det
+ − 979 som mark�ren st�r i.")
+ − 980
+ − 981 Du er ikke n�dt til � ha samme buffer i begge vinduene. Du kan bruke
+ − 982 C-x C-f for � finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet
+ − 983 forblir uforandret. Du vil merke at vinduene er helt uavhengige.
+ − 984
+ − 985 Her er en annen m�te � bruke to vinduer til � vise to forskjellige
+ − 986 filer:
+ − 987
+ − 988 >> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn. Avslutt med <Return>.
+ − 989 Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet. Mark�ren
+ − 990 blir ogs� flyttet dit.
+ − 991
+ − 992 >> Tast C-x o for � g� tilbake til det �verste vinduet, og C-x 1 for �
+ − 993 bli kvitt det nederste igjen.
+ − 994
+ − 995
+ − 996 * REKURSIVE REDIGERINGSNIV�ER
+ − 997 -----------------------------
+ − 998
+ − 999 Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing
+ − 1000 level". Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil
+ − 1001 omringe parentesene rundt hovedmodusen. For eksempel vil det da st�
+ − 1002 [(Fundamental)] istedenfor (Fundamental).
+ − 1003
+ − 1004 For � komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC.
+ − 1005 Dette er en generell "kom seg ut" kommando. Du kan ogs� bruke den for
+ − 1006 � bli kvitt ekstra vinduer og for � komme deg ut av minibuffret.
+ − 1007
+ − 1008 >> Tast M-x for � komme inn i minibuffren. Tast s� ESC ESC ESC for �
+ − 1009 komme ut.
+ − 1010
+ − 1011 Du kan ikke bruke C-g for � komme ut av "recursive editing mode".
+ − 1012 Dette er fordi C-g blir brukt for � avbryte kommandoer og argumenter
+ − 1013 INNENFOR "recursive editing level".
+ − 1014
+ − 1015
+ − 1016 * HVORDAN FINNE MERE HJELP
+ − 1017 --------------------------
+ − 1018
+ − 1019 I denne veiledningen har vi pr�vd � inkludere akkurat nok informasjon
+ − 1020 til at du kan begynne � bruke Emacs. Det er s� mange muligheter i
+ − 1021 Emacs at det ville v�rt umulig � forklare her. Men du �nsker sikkert
+ − 1022 � l�re mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper. Emacs
+ − 1023 tilbyr kommandoer for � lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer.
+ − 1024 Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h,
+ − 1025 som blir kalt "the Help character".
+ − 1026
+ − 1027 For � bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som
+ − 1028 forklarer hva du vil ha hjelp om. Hvis du virkelig har rotet deg bort
+ − 1029 kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er
+ − 1030 tilgjengelig. Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke
+ − 1031 vil ha noen hjelp s� kan du taste C-g for � avbryte.
+ − 1032
+ − 1033 (P� noen servere er C-h rekonfigurert. Dette skal vanligvis ikke
+ − 1034 gj�res, og hvis det er det s� klag til systemadministratoren. Imens
+ − 1035 kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.)
+ − 1036
+ − 1037 Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c. Tast C-h, en "c" og
+ − 1038 en kommandosekvens. Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne
+ − 1039 kommandoen.
+ − 1040
+ − 1041 >> Tast C-h c Control-p.
+ − 1042 Meldingen skal da bli noe slik som
+ − 1043
+ − 1044 C-p runs the command previous-line
+ − 1045
+ − 1046 Dette forteller navnet til funksjonen. Funksjonsnavn blir stort sett
+ − 1047 brukt for � spesialtilpasse og utvide Emacs. Men siden
+ − 1048 funksjonsnavnet er valgt for � indikere hvilken kommando den utf�rer
+ − 1049 kan de ogs� fungere som en enkel dokumentasjon, nok for � minne deg p�
+ − 1050 kommandoer du allerede har l�rt.
+ − 1051
+ − 1052 Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT
+ − 1053 eller ALT tast) <ESC>v, er ogs� tillatt etter C-h c.
+ − 1054
+ − 1055 For � f� mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden
+ − 1056 for C-h c.
+ − 1057
+ − 1058 >> Tast C-h k Control-p.
+ − 1059
+ − 1060 Dette vil komme med en dokumentasjon p� funksjonen og navnet i et eget
+ − 1061 vindu. For � avslutte hjelpvinduet kan du trykke q.
+ − 1062
+ − 1063 Her er flere nyttige C-h opsjoner:
+ − 1064
+ − 1065 C-h f Beskrive en funksjon. Du skriver inn funksjonsnavnet.
+ − 1066
+ − 1067 >> Pr�v � tast C-h f previous-line<Return>.
+ − 1068 Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som
+ − 1069 implementerer C-p kommandoen.
+ − 1070
+ − 1071 C-h a Apropos. Vil liste ut alle funksjoner og variabler
+ − 1072 som s�kestrengen angir. Kommandoer som kan bli utf�rt
+ − 1073 med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre
+ − 1074 for funksjonsnavnet.
+ − 1075
+ − 1076 >> Tast C-h a newline<Return>.
+ − 1077
+ − 1078 Dette vil f� fram en liste over alle funksjoner og variabler der
+ − 1079 "newline" inng�r i navnet. Du kan trykke <Return> eller klikk den
+ − 1080 midterste musknappen for � finne ut mere om en funksjon eller
+ − 1081 variabel. Trykk `q' for � avslutte.
+ − 1082
+ − 1083
+ − 1084 * TIL SLUTT
+ − 1085 -----------
+ − 1086
+ − 1087 Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent. For � g� midlertidig
+ − 1088 til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du
+ − 1089 C-z. (Under X vil dette minimere Emacs.)
+ − 1090
+ − 1091 Denne veiledningen er laget for at den skal v�re forst�elig for nye
+ − 1092 brukere, s� hvis det er noe som er uklart holder det ikke � synes synd
+ − 1093 p� seg selv: send en mail og klag!
+ − 1094
+ − 1095
+ − 1096 KOPIERING / DISTRIBUSJON
+ − 1097 ------------------------
+ − 1098
+ − 1099 Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den
+ − 1100 f�rste ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs. Ben
+ − 1101 Wing oppdaterte veiledningen for X Windows. Martin Buchholz og Hrvoje
+ − 1102 Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bj�rlykke oversatte den
+ − 1103 til norsk.
+ − 1104
+ − 1105
+ − 1106 This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and
+ − 1107 comes with permission to distribute copies on certain conditions:
+ − 1108
+ − 1109 Copyright (c) 1997, Stig Bj�rlykke.
+ − 1110
+ − 1111 Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies
+ − 1112 of this document as received, in any medium, provided that the
+ − 1113 copyright notice and permission notice are preserved,
+ − 1114 and that the distributor grants the recipient permission
+ − 1115 for further redistribution as permitted by this notice.
+ − 1116
+ − 1117 Permission is granted to distribute modified versions
+ − 1118 of this document, or of portions of it,
+ − 1119 under the above conditions, provided also that they
+ − 1120 carry prominent notices stating who last altered them.
+ − 1121
+ − 1122 The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the
+ − 1123 same spirit. Please read the file COPYING and then do give copies of
+ − 1124 GNU Emacs to your friends. Help stamp out software obstructionism
+ − 1125 ("ownership") by using, writing, and sharing free software!
